Tornado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tornado i det sentrale Oklahoma. Tornadoen er den tynne søylen som strekker seg fra skyen til bakken. Den nedre delen av tornadoen er omgitt av en gjennomsiktig støvsky som blir virvlet opp fra overflaten av den sterke vinden skapt av tornadoen.

En tornado er en kraftig roterende luftsøyle som stiger ned fra cumulonimbusskyer, eller i sjeldne tilfeller cumulusskyer, og ned til bakken. Tornadoer har mange forskjellige former, men er ofte synlige som en smal, traktformet sky, der den smale enden av «trakten» rører bakken. Ofte vil man også se en sky av rusk som sirkler rundt den nedre delen av tornadoen.

De fleste tornadoer har en vindstyrke på under 50 m/s (180  km/t), er om lag 75 meter brede og beveger seg et par kilometer i løpet av noen minutter før de dør ut. De kraftigste tornadoene kan imidlertid ha en vindhastighet på over 130 m/s (480 km/t), være mer enn 1500 m brede og flytte seg over 100 km på noen timer.[1]

Tornadoer er observert på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, og de fleste oppstår i USA[2] på grunn av den unike topografien og værforholdene som gir gode vilkår for utvikling av tornadoer her. Andre deler av verden som jevnlig har tornadoer er Australia, sørlige Canada, Nordvest-Europa, østlige og sørlige områder av det sentrale Asia, østlige deler av det sentrale Sør-Amerika og det sørlige Afrika.[3]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «tornado» kommer fra det spanske ordet tronada som betyr «tordenvær».[4] Dette kommer igjen av det latinske ordet tronar som betyr «å tordne». Dagens form kommer sannsynligvis fra de spanske ordene tronada og tornar («å snu»"rotere om"), (eng: TWISTER) men dette kan være en folkeetymologi.[5] Andre ord for tornado er virvelvind, skypumpe og trombe (traktsky) (europeisk betegnelse på traktformen som henger ned fra skyen, regnes for tornado når den når bakken og virvler rundt støv og løse gjenstander, regnes ikke som svakere enn vanlige tornadoer, men brukes feilaktig på mindre tornadoer i Norge).

Definisjoner og typer tornadoer[rediger | rediger kilde]

En traktformet sky. Slike skyer utvikler seg ofte til tornadoer, og det er mulig at skyen på bildet er en tornado der den nederste delen ikke er synlig.

En tornado trenger ikke nødvendigvis være synlig, men det lave lufttrykket skapt av den kraftige vinden (se Bernoulli-prinsippet) gjør at vanndamp kondenserer til en synlig traktformet kondenssky.

En traktformet sky er et roterende nedheng fra en tordensky, men uten at det oppstår kraftig vind på bakken. Dette er ikke tornadoer, men tornadoer starter ofte fra slike nedheng. På avstand kan det av og til være vanskelig å se forskjell mellom slike traktformede skyer og kileformede tornadoer. Tornadiske tordenvær produserer derimot kraftig vind på bakken et godt stykke unna selve tornadoen (inflow, downbursts).

Noen tornadoer kan få to eller flere virvler med roterende luft som går rundt et felles senter. Slike tornadoer kan oppstå i nesten alle situasjoner, men observeres vanligvis i svært kraftige tornadoer (F4–F5). Når slike tornadoer rammer bebygde områder, kan de rasere et hus, men la nabohuset være tilnærmet uskadet.

I en «satellittornado» eller «multippel tornado» er det også flere virvler, men uttrykket blir brukt om en svakere tornado som er dannet i nærheten av en større og kraftigere. «Satellittene» varer ofte ikke lenger enn et par minutter og sirkler rundt den større tornadoen, noe som har gitt den navnet satellitt[1].

En trombe er den europeiske betegnelsen på en tornado/virvelvind. Trombe betyr trakt, eller traktformet, ordet stammer fra den trakten som henger ned fra skyen (traktsky, engelsk: funnel cloud). I Norge bruker vi oftest betegnelsen trombe på svakere tornadoer (F0, F1, F2, svak F3) som oppstår på våre kanter. Sterkere tornadoer enn F2 er ikke registrert i Norge. Også «svake» tornadoer (tromber) kan føre til skader. I Norge har tornadoer vært i stand til å meie milelange gater gjennom skogen, rive taket av hus osv. Også i USA er de fleste tornadoer relativt svake. I USA registreres ca. 1000 tornadoer årlig, hvorav vanligvis 3–4 er sterke F4–F5-tornadoer. I tillegg forekommer mange uregistrerte tornadoer.

Tornado-lignende formasjoner[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med tordenvær forekommer også ikke-tornadiske virvelvinder og sterke vindkast som kan forårsake skader. Derfor er stormskader etter et tordenvær ikke nødvendigvis et bevis for at stedet har vært rammet av en tornado.

En «skypumpe» er en virvelvind over vann/sjø. Den kan oppstå fra en bygesky (Cumulonimbus) med eller uten torden, eller fra en «vanlig» cumulussky. De fleste skypumper er «svake», vanligvis F0 eller F1 på Fujitaskalaen) og lever sjelden lenger enn noen få minutter. En F1-skypumpe kan likevel rive opp trær og blåse taket av hus om den kommer innover land. Skypumper kan også være en fare for skipstrafikken, og særlig for mindre båter. De kraftigste skypumpene oppstår gjerne fra en supercelle. Disse kan føre til større ødeleggelser om de beveger seg inn på land. Omvendt kan tornadoer også bevege seg fra land til vann. En kort stund kan slike tornadoer beholde sin fulle styrke, og dermed kan de i noen tilfeller opptre som svært intense og ødeleggende skympumper.

Traktskyer regnes ikke som fullt utviklede tornadoer før de når bakken. En traktsky indikerer imidlertid at en tornado kan være under utvikling. Straks den når bakken og virvler opp støv og løse gjenstander, kan den regnes som en tornado.

En «støvvirvel» (engelsk: dust devil) er en roterende luftsøyle. Dette fenomenet ligner og ser ut som tornadoer, men dannes under klar himmel og er sjelden kraftigere enn selv de svakeste tornadoene. De oppstår gjerne på varme sommerdager, når varm luft stiger fra en oppvarmet bakke. Selv om støvvirvler ligner på tornadoer, blir de ikke ansett som tornadoer fordi de dannes nedenfra og ikke er forbundet med noen skyer. Av og til kan de imidlertid medføre mindre ødeleggelser, spesielt i tørre områder.

Form[rediger | rediger kilde]

De fleste tornadoer likner på en smal trakt, og er vanligvis et par hundre meter brede med en mindre sky av avfall nær bakken. Tornadoer kan imidlertid oppstå i mange forskjellige former og størrelser. Små og relativt svake tromber er bare synlige som en roterende sky av støv og løse gjenstander nær bakken. Selv om den traktformede skyen ikke når helt ned til bakken, blir den regnet som en tornado i sjeldne tilfeller. Dette kun hvis vindhastigheten er minst 18 m/s (64 km/t).

Store og kraftige tornadoer(F3–F5) har ofte en kileform og kan være så brede at de ser ut som en mørk vegg av skyer. På avstand kan det av og til være vanskelig for selv erfarne observatører å se forskjellen på lavthengende skyer og en kileformet tornado

Tornadoer som er i ferd med å dø ut ligner ofte på smale rør eller tau (herav engelsk: roping out) og kan ofte svinge eller vri seg i komplekse figurer på vei opp mot skyene. I tornadoer med flere virvler (multiple tornadoer) kan man av og til se de forskjellige virvler som sirkler rundt et felles sentrum, mens det i andre tilfeller vil være skjult av kondensasjon, støv, stein, grus og løse gjenstander, slik at det ser ut som en enkelt tornado.[6]

En kileformet tornado, omtrent 1,5 km bred[7]
En tornado i ferd med å løse seg opp[8]

Tornadoer tar farge av kondensasjonsdråper, materialer de suger opp, lysforhold osv. Blandingen av støvpartikler og kondensasjonsdråper gir dem ofte en mørk farge som ligner på røyken fra en brann. Hvis de suger opp mye rødt støv og jordpartikler, kan de få en rødaktig farge. Hvis solen skinner på dem (f.eks. ved oppklarning fra vest mot kvelden, med tornadoen i øst), kan de virke nærmest hvite mot mørke skyer i bakgrunnen.

Lydbilde[rediger | rediger kilde]

Av ørevitner er lyden fra en tornado beskrevet som et brøl, som ofte er sammenlignet med lyden av et godstog[9][10][11]. Lyden er også beskrevet som et hvin eller en dur. Den er sammenlignet med en forsterket utgave av den som oppstår når en slipper luften ut av et lastebildekk.[12] – eller brølet fra et jetfly når motorene reverseres under landing.[13]. Lyden kan noen ganger overdøves av bakgrunnsstøy fra skybrudd, haglbyger og torden inntil tornadoen er ganske nær.
       Tornadoer avgir infralyd. Slike lydbølger bærer lengre enn hørbare frekvenser, og siden 1970-årene er dette forsøkt brukt for å bedre varslingen. [14][15]


Intensitet og ødeleggelser[rediger | rediger kilde]

For å rangere tornadoer brukes Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale. Denne skalaen ble utviklet av Dr. Ted Fujita i 1971, og han baserte den på hvor mye en tornado ødela. I teorien så kan tornadoen oppnå en vindhastighet på 600 km/t, en tornado som på Fujita-skalaen ville blitt klassifisert som F6. En så sterk tornado har aldri blitt observert, men F5-tornadoen som rammet Jarrell i Texas i 1997 er den som har vært nærmest til å havne i F6-kategorien. F0-F1-tornadoer regnes som svake, F2-F3 som sterke og F4-F5 som voldsomme. Omregnet til Beauforts vindskala har selv en F0-tornado en vindstyrke på mellom sterk kuling og sterk storm. De sterkeste vindkastene under nyttårsorkanen 1992 tilsvarer intensiteten til en F2- eller F3-tornado.

Klassifikasjon Vindhastighet Skadevirkninger
F0 64-116 km/t Lette. Kan brekke grener av trær, velte trær med svake røtter, skade skorsteiner, blåse vekk lette gjenstander.
F1 117-180 km/t Moderate. River opp trær med rot, skader tak, velter campingvogner og mobile hjem.
F2 181-253 km/t Betydelige.
F3 252-332 km/t Alvorlige
F4 333-418 km/t Ekstreme
F5 419-512 km/t Svært ekstreme

Siden 2007 er denne skalaen i bl.a. USA erstattet av EF-skalaen (Enhanced Fujita Scale). Også denne skalaen er inndelt etter tornadoenes skadevirkninger, men vindhastighetene er noe nedjustert fordi de antagelig har vært overvurdert i F-skalaen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Generelt
Regional varsling
Forsking
Bilder
Trygghet