Buenos Aires

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buenos Aires
Ciudad Autónoma de Buenos Aires

Flagg

Våpen

Land Argentina Argentina
Status Autonom by
Grunnlagt 1536, 1580
Areal 202 km²
Befolkning 2 890 151 (2010)
Bef.tetthet 14 307,68 innb./km²

Buenos Aires (tidligere skrivemåte: Buenos Ayres) oppkalt etter de sjøfarendes skytshelgen, Santa María del Buen Aire, offisielt kalt Ciudad Autónoma de Buenos Aires, er hovedstad og det kommersielle og industrielle sentrum i Argentina.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Da byen ble grunnlagt kalte Pedro de Mendoza den Santa María del Buen Aire ("Hellige Maria av den gode vind"), et navn valgt av presten i Mendozas ekspedisjon, en tilhenger av Jomfruen av Buen Ayre. Mendozas bosetning kom raskt under angrep av urbefolkningen, og ble forlatt i 1541.

I mange år ble navnet tilskrevet Sancho del Campo, som sies å ha utbrutt «Så deilige vindene er i dette landet» da han ankom. Men Eduardo Madero konkluderte i 1882, etter å ha gjennomført omfattende forskning i spanske arkiver, at navnet var nært knyttet til hengivenheten til matrosene på Vår Frue av Buen Ayre.

En ny (og permanent) bosetting ble etablert i 1580 etter at Juan de Garay seilte ned Paraná fra Asunción (nå hovedstaden i Paraguay). Garay bevarte navnet valgt av Mendoza, og kalte byen Ciudad de la Santísima Trinidad y Puerto de Santa María del Buen Aire. Den korte formen "Buenos Aires" ble vanlig bruk i det 17. århundre.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde (Buenos Aires ligger nede til høyre)

Geografisk beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Byen Buenos Aires ligger ved Río de la Plata, den traktformede munningen av de store elvene Paraná og Uruguay i Atlanterhavet på østkysten av Sør-Amerika. Snitthøyden over havet i byområdet er på 25 meter.

Vannet i Río de la Plata i Buenos Aires er svært slamfylt, og elvebunnen er for det meste svært grunn. Dermed er skipsfarten inn til byen avhengig av oppmudrede renner.

Buenos Aires ligger på 34° 36' sørlig bredde og 58° 23' vestlig lengde. Vest for Buenos Aires strekker pampaen, den store, argentinske grassletta seg, en av verdens mest fruktbare jordbruksområder.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Bydelene i Buenos Aires

Buenos Aires er delt inn i 48 bydeler:

Agronomía, Almagro, Balvanera, Barracas, Belgrano, Boedo, Caballito, Chacarita, Coghlan, Colegiales, Constitución, Flores, Floresta, La Boca, La Paternal, Liniers, Mataderos, Monte Castro, Montserrat, Nueva Pompeya, Nuñez, Palermo, Parque Avellaneda, Parque Chacabuco, Parque Chas, Parque Patricios, Puerto Madero, Recoleta, Retiro, Saavedra, San Cristóbal, San Nicolás, San Telmo, Vélez Sársfield, Versalles, Villa Crespo, Villa del Parque, Villa Devoto, Villa Lugano, Villa Luro, Villa Mitre, Villa Ortúzar, Villa Pueyrredón, Villa Real, Villa Riachuelo, Villa Santa Rita, Villa Soldati, Villa Urquiza.

I tillegg er tradisjonelle bydelsbetegnelser i bruk, og disse brukes gjerne oftere enn de offisielle betegnelsene.

  • Abasto (Rundt det tidligere sentralmarkedet, i dag handlesentrum). Bydeler: Almagro og delvis Balvanera.
  • Barrio Norte (Velstående bydeler): Bydelene Recoleta og Palermo
  • Congreso (Rundt parlamentet)
  • Microcentro (Børs- og forretningssentrum): Bydelene Retiro og San Nicolás
  • Once (Området rundt stasjonen Once): Bydel Balvanera
  • Tribunales (Områder rundt Tinghuset): Bydelen San Nicolás


Som følge av desentralisering ble 16 Centros de Gestión y Participación (CGP, sentra for forvaltning og deltakelse) dannet, og disse er nummerert fra 1 til 14. Bydelene 2 og 14 er delt i hver sin sørlige og nordlige del, og heter hhv. 2n, 2s, 14n og 14s (s=sud, sør, n=norte, nord). I CGP'ene betales skattene, inngå ekteskap og få fødselsattest.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimadiagram for Buenos Aires

Buenos Aires befinner seg i den tempererte klimasonen. Årsmiddeltemperaturen er på 16,9 grader Celsius, og årsmiddelnedbøren er på 1027 mm.

Årets varmeste måned er januar med en gjennomsnittstemperatur på 23,7 ºC, den kjøligste er juli med 10,5 ºC. Selv midt i den sørlige vinteren synker temperaturen sjelden under null. Snøfall er svært sjelden.

Mest nedbør faller i mars med 122 mm, mens juli er den tørreste med 61 mm.

Økologiske utfordringer[rediger | rediger kilde]

Som en av verdens store metropoler har Buenos Aires tallrike økologiske utfordringer. Smog er et relativt lite problem på grunn av rikelig med vind. Likevel kan luftforurensingen nå kritiske verdier på grunn av manglende rensing av bilmotorer og industriutslipp. Dette fører til en forhøyet kreftrisiko i befolkningen.

I de trange gatene, omgitt av høye husfasader, er frisklufttilførselen liten. Videre er det svært få grøntarealer i byområdet, og på grunn av stor byggevirksomhet i utkantene blir det stadig færre.

Elvemunningen Río de la Plata er også sterkt belastet av forurensing. Bielvene Riachuelo og Río de la Reconquista, som flyter gjennom byområdet, er nå så forurenset at det ikke er liv igjen i dem. På 1990-tallet forelå det planer for en opprensking av Riachuelo, men til nå har det ikke blitt virkeliggjort. Fram til ca. 1980 kunne man bade i Río de la Plata, og badestranda befinner seg ennå i bydelen Quilmes, men etter flere dødsfall på åttitallet er dette i dag ikke tilrådelig på grunn av forurensingen. På andre siden av elva, i Uruguay, kan man imidlertid fortsatt bade.

Et annet problem er avfallshåndteringen. Tidligere ble søppelet brent lokalt, ofte som del av oppvarmingen av boligblokkene. I dag gjøres det ikke mer på grunn av forurensingen som oppsto. Avfallet deponeres i en ringformet fylling utenfor byen. Denne fyllinga er til dels tilplantet som grøntareal og kalles Cinturón Ecológico, det økologiske beltet. Problemet med denne formen for deponering er at skadelige stoffer fra avfallet når grunnvannet. I boligområder som grenser til fyllinga er krefthyppigheten dermed større enn normalt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Se Buenos Aires' historie

Elvemunninga Río de la Plata ble første gang utforsket av den spanske conquistadoren Juan Días de Solís i 1516. Den første bygrunnleggelsen fant sted i 1536, men forsøket ble oppgitt i 1541, og først i 1580 ble den nåværende byen grunnlagt. Den enorme pampaen som omgir byen var gjennom hele kolonitiden tynt befolket, og byen hadde på 16- og begynnelsen av 1700-tallet liten betydning. All handel ut fra Buenos Aires måtte gå via Lima i Peru, i følge spanske dekreter.

I 1776 ble byen imidlertid erklært for hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata, og fra da av vokste byen meget sterkt. Fram til 1813 fordoblet byen seg fra 22 000 til 46 000 innbyggere. Under Napoleonskrigene kjempet byborgerne innbitt mot britiske invasjoner, noe som styrket deres selvtillit. I 1810 kastet de dermed ut den spanske visekongen, og fra 1816 var Argentina et selvstendig land.

Fra 1850 av opplevde Buenos Aires en sterk vekst i folketallet på grunn av immigrasjon fra Europa, særlig fra Italia, og ved århundreskiftet bodde det nesten en million mennesker i byen. I 1913 ble den første t-banelinja åpnet, og som følge av 100-årsfeiringa for selvstendigheten i 1916 fikk byen en ny, moderne byplan. I 1857 hadde byen 99 000 innbyggere, i 1880 248 000 innbyggere, i 1903 865 000 innbyggere, i 1928 over 2 millioner. Vi snakker her om kvantesprang.

I 1976 tok de militære makta i Argentina, og titusenvis av mennesker ble bortført og drept. Mødrene til de forsvunne har siden samlet seg på maiplassen i en demonstrasjon for å få vite hva som har skjedd med deres sønner og døtre.

Det økonomiske oppsvinget etter demokratiseringen i 1983 har satt sine spor i byen, med en omfattende byggevirksomhet. En skygge kastet en bilbombe mot den israelske ambassaden i 1992 og attentatet mot et jødisk kultursentrum som drepte 96 personer i 1994.

Argentinas økonomiske krise fra 1998 av har ført til talløse demonstrasjoner i hovedstaden, og piqueteros, demonstranter, har blitt en maktfaktor i bybildet. Storbrannen i et diskotek nyttårsaften 2004 drepte 190 gjester, noe som førte til borgermesterens avgang.

Innbyggertallet i byen har ikke oversteget 3 millioner ennå, hvilket vil si at all vekst skjer ute i forstedene.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsvekst siden 1740

Folketelling[rediger | rediger kilde]

I folketellingen fra 2001 var det 2 891 082 registrerte innbyggere i Buenos Aires.[2] Befolkningstettheten i Buenos Aires var da på 13 680 innbyggere per kvadratkilometer, men bare ca. 2 400 per km² i forstedene. Resefordelingen i byen er 88,9% hvite, 7% mestiser, 2% asiater og 1% afroargentinere.[3]

Befolkningen i Buenos Aires har ligget relativt stabilt rundt 3 millioner siden 1947 på grunn av lave fødselstall og en langsom migrasjon til forstedene. De omkringliggende distriktene har imidlertid sett en femdoblet befolkningsvekst (til rundt 10 millioner) siden da.[2]

Folketellingen i 2001 viste en relativt alderende befolkning: 17% var under femten og 22% over seksti, folket i Buenos Aires har en aldersstruktur lik den i de fleste europeiske byer. Gjennomsnittsalderen er høyere her enn i Argentina som helhet (hvor 28% var under 15, og 14% over 60).[4]

To tredeler av byens innbyggere bor i boligblokker og 30% i eneboliger, 4% bor i lavstandardboliger.[5] Målt i inntekt var byens fattigdomsnivå på 8,4% i 2007 og.[6] Andre studier anslår at 4 millioner mennesker i Buenos Aires-området lever i fattigdom.[7]

Religion[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne er katolikker, men studier de siste tiårene har funnet at færre enn 20% er praktiserende.[8] Buenos Aires er sete for en romersk-katolsk erkebiskop, for tiden Kardinal Jorge Bergoglio. Det er også protestantiske, ortodoks kristne, muslimske, jødiske og mormonske minoriteter i byen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Rådhuset

I 1994 ble Buenos Aires skilt ut fra provinsen Buenos Aires og gitt status som autonom by. Dette skulle i teorien tilsi at byen fikk de samme rettigheter som de andre provinsene i føderasjonen, men på grunn av landets status som Argentinas hovedstad ble det lagt visse begrensninger på myndighetsområdene. Blant annet skulle havna og politistyrken forbli under nasjonal kontroll. En egen politisyrke ble etablert i 2010.

I 1996 ble det for første gang etter revisjonen av grunnloven avholdt valg i Buenos Aires. Fernando de la Rúa ble den første direkte valgte borgermester (Jefe de Gobierno) av byen.. Resten av representantene velges for en fireårsperiode etter D'Hondts metode, men halvparten av forsamlingen fornyes hvert andre år.

En av Norges eldste diplomatiske stasjoner ligger i Buenos Aires. Denne ble etablert i 1906, ett år etter Norges uavhengighet. Bakgrunnen for etableringen var store norske tilstedeværelsen innen skipsfart.[9]

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Teatro Colón

Det mest kjente teatret i byen er Teatro Colón fra 1908, ett av verdens store operahus. Det rommer et fullstendig operakompani, en ballett, to symfoniorkestre, et musikkonservatorium m.m. Bygningen er for tiden stengt og skal åpnes igjen til 100-årsjubileet i 2008. I tillegg finnes det en stor teater- og musikkteaterscene i byen, spesielt i Corrientes-gata. Etter offisielle tall finnes det 173 teatre i byen. Til og med midt i sommerferien er det mer enn 100 større og mindre oppføringer å velge mellom.

Tango[rediger | rediger kilde]

Buenos Aires er også verdens tangohovedstad. Hvert år blir det avholdt tangofestival og verdensfestival i tango. De mest berømte tangokunstnerne opptrer i slutten av februar og begynnelsen av mars. Mer enn 70 ulike konserter finner da sted på de mest ulike stedene, fra de store teatrene til barer og utendørsarenaer.

Museer[rediger | rediger kilde]

Museo de Arte Latinoamericano de Buenos Aires (MALBA)

Blant de tallrike museene i Buenos Aires kan nevnes Museo de Arte Español Enrique Larreta. Her finnes en samling av den argentinske hispanisten og forfatteren Enrique Larreta med blant annet spansk maleri, skulptur, møbler og keramikk fra 15- og 1600-tallet.

Museo de Arte Hispanoamericano Isaac Fernández Blanco viser ibero-amerikansk kolonikunst, blant annet malerier av Cuzco-skolen, sølvarbeider fra Peru og fra Río de la Plata-området, religiøst maleri fra Quito, møbler fra Brasil og dekorativ kunst fra etter uavhengigheten.

I 2001 ble Museo de Arte Latinoamericano de Buenos Aires (MALBA), gitt av den argentinske forretningsmannen Eduardo Costantini, åpnet. Mer enn 200 arbeider av 80 ulike kunstnere er utstilt, blant annet nøkkelverk fra latinamerikansk kunst fra det 20. århundre, i tillegg til ulike vandreutstillinger. Dette museet viser en samling samtidskunst fra Argentina samt betydelige internasjonale kunstnere fra det 20. århundre.

Museo de Esculturas Luis Perlotti befinner seg i huset til den argentinske billedhoggeren Luis Perlotti. Samlingen på nesten 1000 verker ble i 1976 gitt til byen Buenos Aires.

Arkitektur og bybilde[rediger | rediger kilde]

Buenos Aires har en rik arkitektonisk arv som spenner fra spansk kolonistil til banebrytende moderne. Sentrum preges imidlertid av europeisk arkitektur fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er nettopp perioden da Argentina var blant verdens rikeste land, basert på eksport av jordbruksprodukter som kjøtt og hvete.

Tidlig arkitektur[rediger | rediger kilde]

Siden Buenos Aires var en ubetydelig by i det meste av den spanske kolonitida, er svært få bygninger bevart fra denne tida. Imidlertid finnes det et antall kirker fra 16- og 1700-tallet, samt jesuittenes hovedkvarter, Manzana de la Luz. I kolonitida var Plaza de Mayo, Maiplassen, sentrum i byen. Det meste av de gamle husene forsvant imidlertid da byen gjennomgikk en rivende utvikling mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Hovedaksene[rediger | rediger kilde]

Nederst på Maiplassen ligger det rosa presidentpalasset Casa Rosada. Herfra løper en av hovedaksene løper mot vest. De første 1,6 kilometrene heter den Avenida de Mayo, opp til den slående kongressen, inspirert av USAs kongress. Der skifter den navn til Avenida Rivadavia og fortsetter hele 40 kilometer. Enda mer slående er imidlertid nord-sør-aksen Avenida 9 de Julio, en aveny som er bredere enn Champs-Elysées i Paris. Der den krysser Avenida de Mayo, ligger Obelisco, den store obelisken. Arktitekturen som kranser hovedaksene er storslått, og oppviser stilarter som historisme, klassisisme, jugend og art déco. Området her kalles Microcentro, og ligger banker, store hoteller, hovedkvarterer for store firmaer og statlige institusjoner.

Norskættede Alejandro Christophersen (1832–1912) var en viktig arkitekt i Buenos Aires' vekstperiode rundt forrige århundreskifte. Mange av hans bygninger kan fortsatt sees i byen, deriblant mange kirker. Mest kjent er nok likevel fasaden til Cafe Tortoni, byens mest kjente kafé fra 1858.

Sør for aksene[rediger | rediger kilde]

Søndag ettermiddag er tid for tango med naboer – og noen turister. Plaza Dorrego, San Telmo.

Bydelen San Telmo, som ligger sør for sentrum, har bevart mye byarkitektur fra 1800-tallet, gjerne med utsmykkede gesimser, smijernskledde balkonger og franske dører. Denne bydelen hadde dårlig kloakksystem, og var dermed utsatt for epidemier. Dermed flyttet overklassen ut fra 1860-tallet av, og bydelen ble overtatt av fattige immigranter, noe som bevarte arkitekturen. Enda lenger sør befinner den fargeglade bydelen La Boca seg, som ble grunnlagt av italienske innvandrere, først og fremst fra Genova. Tangoen skal ha oppstått i denne bydelen. Husene her er kledd med bølgeblikk og malt i sterke farger, som stammer fra skipsmaling stjålet eller tigd fra skipene i havna. Navnet La Boca betyr munnen, fordi den sugde opp alle de nye innvandrerne. Mot sør ligger også andre arbeiderstrøk og industristrøk, som også strekker seg inn i nabokommunene i provinsen Buenos Aires.

Nord for aksene[rediger | rediger kilde]

Nord for aksen ligger de mer velstående bydelene Recoleta, Barrio Norte og Palermo, som oppsto da over- og middelklassen flyttet fra usunne forhold i sentrum. Kirkegården i Recoleta er en slående nekropolis med imponerende gravsteder, deriblant over diktere, presidenter og Evita Perón. Palermo er en vidstrakt bydel for middelklassen. Spesielt i området rundt Plaza Palermo Viejo finner man motebutikker og fine restauranter i et strøk av lave bygninger. Her finnes også parkanlegg, slik som den botaniske hagen og den japanske hagen. Museo Evita er viet til den berømte presidentfruen. De velstående bydelene strekker seg også utover bygrensa og inn i forstadskommunene Martínez, Olivos, San Isidro og Vicente López.

Vestover i byen[rediger | rediger kilde]

Abasto er navnet på det gamle sentralmarkedet i vest. Sentralmarkedet sto lenge tomt, men er nå ombygd til et stort kjøpesenter. Like ved vokste tangolegenden Carlos Gardel opp, og huset hans er i dag et museum. Once ligger også i vest, og er kjent for sine gatemarkeder. Om klokka di stopper, spør man i Buenos Aires om du har kjøpt den i Once.

Utover i elva[rediger | rediger kilde]

Puerto Madero er det gamle havnekvartert hvor kjøtt ble pakket for transport til markedene i Europa. Hallene er i dag restaurerte. Videre finnes det store grøntområder på gamle industritomter. Fra 1950-årene har det vokst opp forretningssentra i andre deler av byområdet.

Sport[rediger | rediger kilde]

Særlig i fotball og innen hestesport er Buenos Aires dominerende i landet.

To av de mest berømte og beste fotballagene i Argentina holder til i Buenos Aires, nemlig det mestvinnende Club Atlético River Plate og erkerivalen Boca Juniors. Ligakamper mellom de to ender ofte i slagsmål. Andre viktige fotballklubber er Racing Club de Avellaneda og Independiente fra forstaden Avellaneda, San Lorenzo de Almagro fra bydelen Boedo og Vélez Sársfield fra bydelen Liniers.

Hestesport er sannsynligvis den nest mest populære sportsgreina. To veddeløpsbaner, hipódromos, befinner seg i byen, nemlig i Palermo og i San Isidro.

Ellers er los porteños lidenskapelig opptatt av rugby og landhockey. Basketball, som også er svært populært, er imidlertid dominert av lag utenfor Buenos Aires, det samme gjelder de beste tennisspillerne.

God mat i Buenos Aires[rediger | rediger kilde]

I Buenos Aires finnes det over 3500 restauranter som tilbyr nasjonalt og internasjonalt kjøkken. Så ulike ting som kongekrabbe fra Antarktis og de allestedsnærværende fylte brødlommene empanadas blir tilbudt. Mest populært er imidlertid italiensk-argentinske spesialiteter som pasta, pizza og gnocchi, og asado, biffer og annet kjøtt grillet over åpen flamme.

Til alt dette hører god, argentinsk vin med. Landets vinindustri har de siste årene gjennomgått en modernisering og kvalitetshevning som gjør at de beste vinene kan måle seg med hva det skal være, mens dagligvinen holder god kvalitet.

Italienerne tok også med seg sine iskremtradisjoner til Argentina, der de har utviklet sine egne spesialiteter. Spesielt i sommerhalvåret dukker mange iskremkafeer opp, med enorme porsjoner og en fantastisk variasjon i smaksutvalget.

Økonomi og infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Monumento San Martin
Høyhus i bydelen Retiro

Som landets viktigste havneby er Buenos Aires Argentinas handelssentrum. Kaianleggene strekker seg åtte kilometer langs Río de la Plata, og i Puerto Nuevo finner man de mest moderne havneanleggene.

Parallelt med den moderne trafikkutviklingen, med eksempelvis 16-fils motorveier, ble byen det viktigste industrisenteret i landet. Industrien oppsto først i indre by, men fra 1930 av skjer industriutviklingen mest i forstedene. Ca. halvparten av alle industribedrifter i Argentina befinner seg i Buenos Aires, ca. 26 000 i Buenos Aires by, og ca. det dobbelte i forstedene.

Bydelene i sørøst huser hovedmengden av industri, særlig Avellaneda og Lanús. Hit fører de store gassrørledningene fra Patagonia. Bankene, både de nasjonale og de internasjonale, samt ulike børser for råvarer som korn, er konsentrert i krysset mellom Avenida Bartolomé Mitre og San Martín. Lang Florida- og Santa Fé-avenyene finner man de største kjøpesentrene og de mest elegante butikkene.

Næringsmiddelindustrien, først og fremst kjøttindustrien, samt oljeraffinerier og kjemisk industri ligger i sør. Mot vest og nord finner man bilindustri og ulik lettere industri, slik som tekstilindustri og trykkerier. På grunn av miljøforurensingen ønsker politikerne å legge mest mulig industri til områdene rundt byen, hvor ulike industriparker har oppstått. Dermed flytter også de ansatte etter.

I sentrum av Buenos Aires var det i 1927 fem høyhus, nå er imidlertid hele bysentrum dominert av høyhusene. Den tre kvadratkilometer store bykjernen ligger nord for Plaza de Mayo, det gamle midtpunktet i byen. Her finner man et sentralt forretningsområde med alle kjennetegn på en verdensby; kontor-, forsikrings- og bankbygg, forleggere, avanserte tjenesteytelser, moderne butikkpassasjer, fornøyelseskvartaler, trafikkaos, lite grøntarealer og utvandring til forstedene.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Samferdsel i Buenos Aires

Langdistanse[rediger | rediger kilde]

Inngang til t-banestasjonen Retiro

Buenos Aires har to flyplasser, Ezeiza (også kalt Ministro Pistarini, flyplasskode EZE) for internasjonale fly, og Aeroparque (flyplasskode AEP) for innenlandsfly og fly til Montevideo. Til Uruguay går det også ferger og hurtigbåter fra en terminal i sentrum.

Argentina hadde et stort nasjonalt jernbanenettverk som ble nedlagt så å si totalt i løpet av 1990-tallet som følge av privatisering og profittkrav. De siste årene har imidlertid flere jernbanelinjer blitt gjenåpnet, og pr 2007 er det igjen mulig å ta toget fra Buenos Aires til destinasjoner så langt unna som Tucumán og Bariloche. Likevel er det få forbindelser, ofte bare 2-3 pr uke, og dårlig kvalitet på sporene. Derfor har langdistansebusser (Micros) hovedrollen i nasjonal kollektivtransport. Den viktigste bussterminalen i Buenos Aires er "Retiro" nord i sentrum.

Tog spiller imidlertid en stor rolle i nærtrafikken og i trafikken til byer i Buenos Aires-provinsen.

Havneanleggene i Buenos Aires er åtte kilometer lang, og blir holdt åpen ved hjelp av omfattende mudring i Río de la Plata.

Lokaltrafikk[rediger | rediger kilde]

Inne i en t-banevogn på linje A

Buenos Aires’ undergrunnsbane, subte, er den eldste i Latin-Amerika, og den første strekningen åpnet i 1913. Trikk er av begrenset betydning. Den aller største delen av lokaltrafikken går med buss, noe som har trafikkmessige og miljømessige konsekvenser. Derfor arbeides det nå med en utbygging av subte. Forstedene blir betjent av lokaltog. Det er 38 600 drosjer i Buenos Aires, en per 71 innbyggere.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

En gang var Plaza de Mayo midt i byen sentrum for lærdom, nå er det meste i den nordlige delen av sentrum. I 1821 åpnet det statlige Universidad de Buenos Aires i en campus nær elvebredden. Noen fakulteter, slik som de juridiske, medisinske, ingeniør- og økonomifakultetene, befinner seg i sentrum av byen. Universitetet har også filialer i forstedene.

Nasjonalbiblioteket er å finne i de nye bydelene i nord, hvor man også finner det private Belgrano-universitetet, grunlagt i 1964. Andre institusjoner for høyere utdanning i Buenos Aires er den nasjonale kunsthøyskolen fra 1904, det nasjonale musikkonservatoriet fra 1924, Argentinas katolske universitet fra 1958 og det nasjonale teknologiske universitet fra 1959.

Det juridiske fakultet ved UBA

Viktige porteños[rediger | rediger kilde]

En rekke viktige personer er født i Buenos Aires, slik som forfatteren Jorge Luis Borges, maleren Benito Quinquela Martín, landets første president Bernardino Rivadavia og tennisspilleren Gabriela Sabatini.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Her følger en liste over Buenos Aires' vennskapsbyer. Årstallet for inngåelsen av vennskapsforholdet er angitt i parentes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Calendario Histórico – Segunda fundación de Buenos Aires (spansk). Gobierno de la Ciudad de Buenos Aires. Besøkt 9. februar 2012.
  2. ^ a b «Summary of 1947–2001 censuses». Besøkt 9. august 2009. 
  3. ^ «Demographics of Buenos Aires». Reference.com. Besøkt 9. august 2009. 
  4. ^ «Indec:Instituto Nacional De Estadistica Y Censos De La Republica Argentina». Indec.mecon.ar?censo2001s2_2. Besøkt 1. juni 2011. 
  5. ^ «2001 Census». Besøkt 9. august 2009. 
  6. ^ «Buenos Aires Statistical Monthly, June 2008». Buenosaires.gov.ar. Besøkt 9. august 2009. 
  7. ^ «Four million live in poverty in metropolitan Buenos Aires». En.mercopress.com. Besøkt 9. august 2009. 
  8. ^ «Presentación de PowerPoint» (PDF). Besøkt 9. august 2009. 
  9. ^ Den norske ambassaden i Buenos Aires' nettsider. Besøkt 20. mai 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Buenos Aires – bilder, video eller lyd