Rio de Janeiro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rio de Janeiro
(Cidade Maravilhosa)

Flagg

Våpen

Kart over (Cidade Maravilhosa)
Beliggenheten i delstaten Rio de Janeiro

22°54′10″S 43°12′28″VKoordinater: 22°54′10″S 43°12′28″V
Land Brasil Brasil
Delstat Rio de Janeiro
Innbyggernavn Carioca
Grunnlagt 1. mars 1565
Tidssone UTC-3
Areal 1 182,3 km²
Befolkning 6 320 446 (2011)
Bef.tetthet 5 345,91 innb./km²
Høyde 0 a 380 moh
Klima Tropisk
HDI 0,842 (2000)
BNP R$ 73 974 912 (2004)
BNP per innb. R$ 12 224 (2004)

Rio de Janeiro har flere betydninger.

Rio de Janeiro er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Byen har anslagsvis 6,1 millioner innbyggere (2007) og er den nest største i Brasil, etter São Paulo, og den tredje største i Sør-Amerika. Rio er også landets nest største økonomiske sentrum. Byen har vært Brasils hovedstad i flere perioder, så sent som fram til 1960.

Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant KristusstatuenCorcovado, fjelltoppen Pão de Açúcar (Sukkertoppen), fotballstadionet Maracanã og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren bossa nova stammer også fra byen.

Sommer-OL 2016 skal arrangeres i Rio de Janeiro, og flere kamper under Fotball-VM 2014 skal spilles på Maracanã, deriblant finalen.

Fra toppen, venstre mot høyre: Kristusstatuen, Rio–Niterói-broen, Sentrum sett fra Guanabarabukta, Maracanã Stadion, Kabelbanen opp til Sukkertoppen, Copacabana, og panorama over byen fra Corcovado

Geografi[rediger | rediger kilde]

Rio de Janeiro sett fra satellitt 5. september 2011

Rio de Janeiro ligger på Atlanterhavskysten, like ved steinbukkens vendesirkel, og har en 197 km lang kystlinje som er orientert øst-vest. Byen ble grunnlagt ved en vik på denne delen av kysten kalt Guanabarabukten (Baía de Guanabara), hvor innløpet er preget av en odde kalt Sukkertoppen (Pão de Açúcar). Byen dekker i dag et areal på 1182,3 km².

Byen deles gjerne inn i fire soner. Sentrum (Centro), kjernen i Rio, ligger på slettene på den vestlige bredden av Guanabarabukten. Den største sonen, ofte referert til som Nordsonen (Zona Norte), strekker seg mot nordvest på sletter som består av marine og kontinentale sedimenter, over åser og flere mindre fjell. Sørsonen (Zona Sul) av byen, hvor noen av strendene er ut mot det åpne havet, er avskåret fra sentrum og nordsonen av kystfjell. Disse fjellene og åsene er avleggere av Serra do Mar i nordvest, en gammel fjellkjede som danner de sørlige skråningene til det brasilianske høylandet. Den store vestonen (Zona Oeste) var lenge avskåret fra resten av byen av et fjellrikt terreng, men ble gjort tilgjengelig av nye veier og tunneler på slutten av det 20. århundre.

Klima[rediger | rediger kilde]

Skyer omgir Kristusstatuen

Rio har et tropisk savanneklima som tett grenser mot et tropisk monsunklima ifølge Köppens klimaklassifisering, og er ofte preget av lange perioder med kraftig regn fra desember til mars. I innlandet i byen er temperaturer over 40 °C vanlig i løpet av sommeren, men sjelden i lange perioder, mens temperaturer rundt 27 °C kan oppstå på en månedlig basis.

Vekslingen mellom fralandsvind og pålandsvind langs kysten er med på å regulere temperaturen. På grunn av sin geografiske beliggenhet når ofte kalde fronter fra Antarktis opp til byen, og dette forårsaker hyppige værforandringer. Det er for det meste om sommeren at kraftig regnfall kan forårsake alvorlige flommer og jordskred. Fjellområdene får større nedbørsmengder, siden de utgjør en barriere mot den fuktige vinden som kommer fra Atlanterhavet.

Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 23 °C, og årsgjennomsnittet for nedbør er 1175 mm. Ifølge INMET er den laveste temperaturen som noen gang er registrert 4,8 °C i juli 1928, i Campo dos Afonsos Bairro, og det absolutte maksimum 43,2 °C målt i Bangu i januar 1984. Den laveste temperaturen som er registrert i det 21. århundre var 8,1 °C i Vila Militar i juli 2011, men temperaturer under 10 °C er svært sjeldne i byen. Temperaturen varierer etter høyde, avstand fra kysten, og type vegetasjon. Vinteren bringer milde temperaturer og mindre regn enn sommermånedene. Våteste og tørreste måned er henholdsvis desember og august.

Klimadata for Rio De Janeiro
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 29.4 30.2 29.4 27.8 26.4 25.2 25.3 25.6 25.0 26.0 27.4 28.6 27,19
Døgnmiddeltemp. °C 26.4 26.7 26.4 24.9 23.4 22.0 21.9 22.3 22.1 23.1 24.4 25.5 24,09
Normal min. temp. °C 23.5 23.3 23.5 21.9 20.4 18.7 18.4 18.9 19.2 20.2 21.4 22.4 18,4
Nedbør (mm) 114.1 105.3 103.3 137.4 85.6 80.4 56.4 50.5 87.1 88.2 95.6 169.0

Historie[rediger | rediger kilde]

Rio de Janeiro sett fra Corcovado

Den første vestlige oppdagelsen av Rio de Janeiro skjedde den 1. januar 1502 (derav navnet, som oversatt betyr «Januarelva»), da en portugisisk ekspedisjon seilte inn i Guanabarabukta. Historikere strides om hvem som ledet ekspedisjonen,[1] som hadde som formål å kartlegge kysten av Brasil, og selv om flere tilskriver André Conçalves eller Gonçalo Coelho oppdagelsen, er det mest anerkjente navnet likevel Gaspar de Lemos. Amerigo Vespucci, mannen som kontinentet er oppkalt etter, skal også ha deltatt på ekspedisjonen. Det er en vanlig misoppfatning at byen fikk sitt navn fordi sjømennene trodde bukten var en elvemunning, men det er svært lite sannsynlig at erfarne sjømenn ville ha gjort en slik feil. På den tida ble ordet rio brukt om både elver, bukter og andre større vannområder.

I 1555 ble en av øyene i Guanabarabukten, som nå heter Villegagnonøya, okkupert av 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique. Villegaignon forlot kolonien i 1557 på grunn av uenighet med enkelte av nybyggerne.

Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565 og fikk navnet São Sebastião do Rio de Janeiro til ære for St. Sebastian, navnebror til og skytshelgen for den daværende portugisiske monarken Sebastião I. Rio de Janeiro var navnet på Guanabarabukten. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og buccaneerer. Rio ble grunnlagt ved foten av Sukkertoppen, og senere flyttet innenfor et festningsverk på en høyde i tradisjon med europeisk forsvarstaktikk, i et område som fikk navnet Morro do Castelo («slottshøyden»). Byen utviklet seg fra dagens sentrum, først mot sør og så mot vest. Denne byutviklingen har fortsatt fram til i dag.

På slutten av det 17. århundre ble det funnet gull og diamanter i Minas Gerais, og dermed ble Rio de Janeiro en mye mer praktisk havn for eksport av kolonistenes bytte (blant annet gull, edelsteiner og sukker) enn Salvador, Brasils daværende hovedstad, som ligger mye lenger mot nordøst. I 1763 ble den koloniale administrasjonen i portugisisk Amerika flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro. Det var likevel ikke før 1808, da den portugisiske kongefamilien og det meste av Lisboas adelsmenn på flukt etter Napoleons invasjon av Portugal flyttet til Rio de Janeiro, at rikets hovedstad ble overført til byen. Rio de Janeiro ble da den eneste europeiske hovedstaden utenfor Europa. Siden det ikke var plass eller infrastruktur nok til å huse alle de hundrevis av adelsfolkene som plutselig flyttet til byen, ble mange av innbyggerne kastet ut fra hjemmene sine.[2] Det var en stor tilstrømning av afrikanske slaver til Rio de Janeiro: i 1819 var det 145 000 slaver her, og i 1840 nådde antallet 220 000.[3]

Da Prins Pedro I proklamerte Brasils uavhengighet i 1822, bestemte han seg for å beholde Rio de Janeiro som hovedstad i sitt nye imperium. Rio fortsatte som hovedstad i Brasil etter 1889, da monarkiet ble erstattet av en republikk. Inntil tidlig i det 20. århundre var byen i stor grad begrenset til nabolaget nå kjent som det historiske sentrum, ved munningen av Guanabarabukten. Byens tyngdepunkt begynte å skifte mot sør og vest til den såkalte Zona Sul (Sone sør) i første del av det 20. århundre, da den første tunnelen ble bygget under fjellene som ligger mellom Botafogo og nabolaget nå kjent som Copacabana. Utvidelser av byen i nord og sør ble tilrettelagt gjennom konsolidering og elektrifisering av byens nettverk av trikker etter 1905.[4]

Planer for flytting av landets hovedstad til landets geografiske sentrum hadde tidvis vært diskutert, og da Juscelino Kubitschek ble valgt til president i 1955, var det delvis på bakgrunn av løfter om å bygge en ny hovedstad. Selv om mange mente at det bare var valgløfter, klarte Kubitschek til tross for enorme kostnader å ferdigstille Brasília i 1960. 21. april samme år ble hovedstaden i Brasil offisielt flyttet fra Rio de Janeiro til Brasília.

Mellom 1960 og 1975 var Rio en bystat under navnet Guanabara (etter bukten utenfor byen). Men av administrative og politiske grunner fjernet et presidentdekret byens føderale status og fusjonerte den i 1975 med delstaten Rio de Janeiro, territoriet rundt byen hvor hovedstaden fram til dette var Niterói. Det er fremdeles mange av byens innbyggere som ønsker at Rio skal få tilbake denne statusen.[5][6]

Byen var vertskap for Panamerikanske leker 2007 og skal være vert for finalen i VM i fotball 2014. Det ble også annonsert den 2. oktober 2009 at Rio skal være vertsby for Sommer-OL 2016. Byen vil bli den første søramerikanske byen som huser et OL og den andre latinamerikanske byen (etter Mexico by i 1968).

Befolkningsvekst i Rio de Janeiro

Kilde: Planet Barsa Ltda.[7]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Rio de Janeiro kommune er delt inn i 160 bydeler, som er fordelt på 34 administrative regioner. Disse fordeles på fire geografiske soner: Zona Central (sentral), Zona Norte (nord), Zona Oeste (vest) og Zona Sul (sør).

Zona Central[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zona Central (Rio de Janeiro)

Centro (sentrum) er byens historiske og finansielle sentrum. Av attraksjoner kan nevnes det såkalte 'Paço Imperial', som ble bygget for å huse de portugisiske guvernørene av Brasil, flere historiske kirker, slik som Candelária, Teatro Municipal og flere museer. O Bondinho (en berømt trikk) har avganger fra en stasjon i Centro og kjører over Carioca-akvedukten, en akvedukt i romersk stil fra 1750 som ble gjort om til trikketrasé i 1896, og kjører ruta gjennom det kuperte landskapet i Santa Teresa-området like ved.

Næringslivet i byen er sentrert i Centro. Flere av de største brasilianske selskapene har hovedkvarter her, slik som Petrobras og Vale, som er de to største bedriftene i landet.

Som et ledd i forberedelse til Sommer-OL 2016 blir havneområdet i byen (en naturlig forlengelse av sentrum) ombygd og oppusset i stor skala. Det er forventet å bli et stort knutepunkt for tilreisende til byen. Prosjektet heter «Porto Maravilha» og skal forandre havneområdet fra et forfallent nabolag til stedet å være i byen.

Utsikt over Ipanema fra Corcovado. Cagarrasøyene kan ses i bakgrunnen, og Rodrigo de Freitas-sjøen i forgrunnen.

Zona Sul[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zona Sul (Rio de Janeiro)

Den sørlige delen av Rio de Janeiro, Zona Sul, er satt sammen av flere distrikter, blant andre de berømte kyst- og strandområdene São Conrado, Leblon, Ipanema, Arpoador, Copacabana og Leme. Andre områder i bydelen er Botafogo, Flamengo og Urca, som grenser mot Guanabara, samt Lagoa, Gávea, Jardim Botânico og Laranjeiras.

Nord for Leme, mot Guanabarabukta, ligger distriktet Urca og Sukkertoppen.

Ipanemastranda i Zona Sul, slik den skildres i sangen «Garota de Ipanema» av Tom Jobim og Vinicius de Morais. Fjellet Dois Irmãos kan ses i bakgrunnen.

Det går en taubane opp til Sukkertoppen fra Praia Vermelha, med en mellomstopp på Morro da Urca. Utsikten fra Sukkertoppen er en av byens viktige turistattraksjoner.

Tijuca-skogen (Floresta da Tijuca) er det største urbane skogsområdet i verden, og har vært nasjonalpark siden 1961.

Zona Norte[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zona Norte (Rio de Janeiro)

Nordsonen i Rio har flere kjente landemerker, slik som Maracanã fotballstadion, som er en av verdens største i sitt slag med en kapasitet på omtrent 180 000 tilskuere. Den internasjonale flyplassen i Rio, Galeão – António Carlos Jobim Aeroporto Internacional ligger også i denne sonen. De viktigste bydelene i Zona Norte er Tijuca, Grajaú, Vila Isabel, Méier og São Cristóvão.

Zona Oeste[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zona Oeste (Rio de Janeiro)

Zona Oeste (Vestsonen) er den bydelen som ligger lengst unna sentrum av Rio de Janeiro. Der ligger Barra da Tijuca, Jacarepaguá, Recreio dos Bandeirantes, Vargem Grande, Vargem Pequena, Campo Grande, Jardim Sulacap og Santa Cruz. Det er store kontraster når det gjelder levestandard mellom de ulike delene av området. I tillegg til industriområder fins også enkelte jordbruksområder her.

Vest for den eldste delen av området ligger Barra da Tijuca, som er et stort kystområde som tidligere ikke var utbygd, men som nå går gjennom en fase med svært stor byggeaktivitet. Veksten i området er svært stor, og trekker til seg de mer velstående delene av befolkningen, i tillegg til enkelte luksusvarebedrifter. Høye boligkomplekser og store kjøpesentra skaper en kontrast til det kaotiske bysenteret i Rio. Boligplanleggingen er inspirert av amerikanske forsteder, blandet med skyskrapere. Strendene i Barra da Tijuca er et populært mål for utflukter blant den lokale befolkningen. Det fins en liten, men voksende bevegelse som arbeider for å skille Barra fra Rio de Janeiro og danne en ny selvstendig by.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Rio de Janeiro er offisielle sang er «Cidade Maravilhosa», som betyr «Den vidunderlige byen». Sangen er alltid en favoritt under karnevalet i februar. Rio de Janeiro er et senter for den urbane samtidsmusikken i Brasil.

Rio ble popularisert av sangen «Garota de Ipanema», komponert av Antonio Carlos Jobim og Vinicius de Moraes og spilt inn av Astrud Gilberto & João Gilberto, Frank Sinatra og Ella Fitzgerald. Det er også den viktigste sangen innen bossa nova, en musikksjanger som har sitt opphav i Rio. En annen viktig sjanger, som er unik for Rio og Brasil som helhet, er funk carioca.

Rio de Janeiro er også hjemstedet til den største underholdningsarrangementet i verden, musikkfestivalen Rock in Rio, som har blitt arrangert her i 1985, 1991, 2001 og 2011.

Kulturelle hendelser i Rio de Janeiro[rediger | rediger kilde]

Karneval i Rio.

Rio de Janeiro er blant de største byene i Sør-Amerika, men byen er mest kjent for de mange kulturfeiringene som blir avholdt hvert år. Den mest populære er karnevalet, som blir arrangert to uker før fasten begynner og slutter på fetetirsdag, Mardi Gras.

Nyttårsfeiringen er også en viktig hendelse i Rio. Det feires med konserter og fyrverkeri i hele Rio, særlig på Copacabana. Folk har på seg hvite klær, og noen ofrer til en candomblé-guddom kalt Iemanjá.

Karneval[rediger | rediger kilde]

Karnevalet i Rio de Janeiro har mange varianter, for eksempel de berømte sambaskole-paradene i Sambódromo og de populære 'blocos de carnaval', som går i tog i nesten hver eneste bydel. De mest berømte karnevalstogene er:

  • Cordão do Bola Preta: Parader i setrum. Dette er en av de mest tradisjonelle karnevalstypene. I 2006 samlet det 200 000 mennesker på én dag.
  • Suvaco do Cristo: Musikkorps som går i tog i den botaniske hagen, rett under armen til kristusstatuen. Navnet betyr bokstavlig talt «Kristi armhule».
  • Carmelitas: Musikkorps som skal bestå av nonner, men som faktisk bare er korps som er utkledd som nonner. De går i åsene i Santa Teresa.
  • Simpatia é Quase Amor: Et av de mest populære togene i Ipanema. Navnet betyr «Vennskap er nesten kjærlighet».
  • Banda de Ipanema: Det mest tradisjonelle i Ipanema. Det tiltrekker seg et vidt spekter av tilskuere, inkludert familier og mange homofile og drag queens.

Sport[rediger | rediger kilde]

Fotball er en svært viktig sport i Rio. De største fotballklubbene er Botafogo, Flamengo, Fluminense og Vasco da Gama. I byen ligger landets største stadion, Maracanã, som på det meste har huset nærmere 200 000 tilskuere.

Andre populære sportsdispliner er sandvolleyball, futsal og strandfotball. Surfing, fjellklatring og capoeira er også vanlig.

Racerbanen Autódromo Nelson Piquet, oppkalt etter den kjente raserkjøreren, ligger i Rio.

Ved at Rio de Janeiro er blitt tildelt De olympiske leker for sommeren 2016, har Sør-Amerika for første gang fått arrangere lekene.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Flyplasser og havner[rediger | rediger kilde]

Rio de Janeiro har tre flyplasser:

I tillegg til disse finnes det også militære flyplasser: Flybasen Galeão, sammen med den internasjonale flyplassen, Flybasen Afonsos (også kjent som Campo dos Afonsos), samt den viktige Santa Cruz-flybasen.

Havnen i Rio de Janeiro er Brasils tredje travleste havn i form av lastevolum, og den viktigste for cruiseskip. I 2003 var over 91 000 passasjerer innom Rio de Janeiros havn på 83 cruiseskip. Den er plassert på den vestlige bredden av Guanabarabukten og betjener Rio de Janeiro, São Paulo, Minas Gerais og Espírito Santo. Havnen administreres av Companhia Docas de Rio de Janeiro. Havnen dekker området fra Mauá Pier i øst til Cashewbryggen i nord. Den har nesten syv tusen meter med sammenhengende brygge og en 883 meter lang pir. I 2004 ble over 7 millioner tonn gods håndtert her, fraktet av nesten 1700 skip. Blant godset var 852 000 tonn hvete, mer enn 1,8 millioner tonn jern og stål, over en million tonn flytende bulklast, nesten 830 000 tonn tørr bulk og over 78 000 biler.[8]

Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Santa Teresa-trikken

I Rio de Janeiro er busser den viktigste formen for offentlig transport. 50 forskjellige selskaper driver 440 busslinjer som betjener over fire millioner passasjerer hver dag. Selv om disse er billige og hyppige, har byen et ønske om å flytte mer av trafikken over på andre transportmidler. Som de fleste store brasilianske byene – med noen unntak hvor man har lyktes i planleggingen av urban veitransport, som for eksempel Curitiba – trenger byen tog og tunellbaner for å avlaste trafikken på veinettet.

Rio de Janeiro har to metrolinjer (Metro Rio) med 42 km spor og 32 stasjoner pluss flere forstadsbaner. Fremtidige planer inkluderer bygging av en tredje undergrunnsbanelinje til Niterói og São Gonçalo og en undersjøisk tunnel under Guanabarabukten for å supplere dagens ferjesamband.[9] Metroen er Rios sikreste og reneste form for offentlig transport.[10] Den første linjen går fra Ipanema til Saens Peña i Tijuca. Den andre linjen går fra Botafogo og deler underveis ti stasjoner med den første linjen før den avsluttes på Pavuna i det nordlige Rio.

På den andre siden av Guanabarabukten ligger Niterói, den nærmeste nabobyen til Rio de Janeiro. Mange av de som bor i Niterói, så vel som i dens nabokommuner São Gonçalo og Maricá, pendler til Rio de Janeiro for å studere og arbeide. Det er flere ferjetjenester som opererer mellom Rio Centro og Niterói. Det er en tradisjonell båt samt flere hydrofoilbåter. En av bydelene i Rio er Paquetá, en øy som bare kan nås med båt. Det går ferje til Paquetá hver time fra tidlig om morgenen til rundt midnatt. Det er også en ferje til Cocotá.

30. januar 1859 ble den første hestetrukne trikken i byen satt i drift. Den sju kilometer lange strekningen mellom Rio de Janeiro og forstaden Tijuca var den syvende i sitt slagg i verden. Så, den 8. oktober 1892, ble Brasils første elektriske trikk innviet, og det er i dag den eldste operative trikken i Brasil og Sør-Amerika. Den blir nå i hovedsak brukt av turister og mindre av daglige pendlere. Santa Teresa-trikken, eller bondinho, har blitt bevart både som et stykke historie, og som en rask, morsom og billig måte å se eldre deler av byen. Trikkeholdeplassen ligger nær Cinelândia og det kommunale teateret. Trikker går hver halvtime fra 06.00 til 11.00. Etter at en avsporing som kostet 7 mennesker livet fant sted 28. august 2011, ble trikkedriften midlertidig stanset i påvente av utbedringer av sporene. Det er ventet at den vil bli gjenåpnet før VM i fotball 2014.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Rio de Janeiro har følgende vennskapsbyer:

  Amerika   Europa   Asia og Afrika
Mexico Mexico by, Mexico Nederland Amsterdam, Nederland Filippinene Batangas City, Filippinene
Nicaragua Managua, Nicaragua Russland Sankt Petersburg, Russland Japan Kobe, Japan
Venezuela Caracas, Venezuela Polen Warszawa, Polen Tunisia Tunis, Tunisia
Chile Puerto Varas, Chile Portugal Lisboa, Santo Tirso og Vila Nova de Gaia, Portugal Sør-Korea Seoul, Sør-Korea
Bolivia La Paz, Bolivia Spania Madrid og Barcelona, Spania Spania Santa Cruz de Tenerife, Spania
USA Miami, USA Frankrike Paris og Montpellier, Frankrike Israel Petah Tikva, Israel
USA Oklahoma City, USA England Liverpool, England India Mumbai, India
USA Newark, USA Portugal Guimarães og Póvoa de Varzim, Portugal Sør-Afrika Durban, Sør-Afrika
USA Atlanta, USA Ukraina Kiev, Ukraina Libanon Beirut, Libanon
Canada Vancouver, Canada Romania Bucuresti, Romania Marokko Casablanca, Marokko
Argentina Buenos Aires, Argentina Tyrkia Istanbul, Tyrkia Nigeria Lagos, Nigeria
Brasil Belo Horizonte, Brasil Georgia Batumi, Georgia Senegal Rufisque, Senegal
Brasil Natal, Brasil Tyskland Köln, Tyskland Kina Beijing, Kina


Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene arkiv_url og arkivdato må begge spesifiseres eller begge utelatesPrioridade Européia (portugisisk). Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 27. mai 2012.
  2. ^ Real Portuguese Family in Rio. .folha.uol.com.br (January 1, 1970). Besøkt 17. april 17 2010.
  3. ^ A África civiliza (portugisisk). Multirio.rj.gov.br. Besøkt 17. april 2010.
  4. ^ Boone, Christopher G. 1995. Streetcars and Politics in Rio de Janeiro: Private Enterprise versus Municipal Government in Mass Transit Delivery, 1903–1920. Journal of Latin American Studies 27: 343–365.
  5. ^ Cariocas and Municipal Autonomy (engelsk). Rumoaocap.kit.net. Besøkt 17. april 2010.
  6. ^ Carioca Dream and Autonomy (engelsk). .sirkis.com.br. Besøkt 17. april 2010.
  7. ^ Barsa Planeta Ltda. Brasil.planetasaber.com. Besøkt April 17, 2010.
  8. ^ Port of Rio de Janeiro. Worldportsource.com. Besøkt April 17, 2010.
  9. ^ O DIA Online — Linha 3 do metrô vai receber R$ 35 milhões da União. odia.terra.com.br (February 21, 2008). Besøkt May 6, 2009.
  10. ^ Do G1, no Rio, com informações da TV Globo. Metro Rio – Transport. G1.globo.com. Besøkt April 17, 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rio de Janeiro – bilder, video eller lyd