Den transsibirske jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den transsibirske jernbanen
rød = Transsibirske; grønn = Baikal-Amur-jernbanen

Den transsibirske jernbanen er en jernbane som ble offisielt åpnet 1. januar 1905. Den siste delen nord for Kina ble imidlertid først ferdig i 1916. Jernbanen går tvers over Russland fra Moskva i vest gjennom Sibir til Vladivostok i øst. Turen mellom Moskva og Vladivostok tar cirka ni døgn. På russisk er navnet Транссибирская магистраль, Транссиб, eller Transsibirskaja magistral, Transsib.

Moskva, Nizjnij Novgorod, Kirov, Jekaterinburg, Omsk, Tomsk, Krasnojarsk, Irkutsk, Khabarovsk og Vladivostok ligger langs Den transsibirske jernbane. Khabarovsk er den østligste stasjonen, mens Vladivostok er det østlige endepunktet. Strekningen Moskva-Vladivostok er 9 289 kilometer lang.

Historie[rediger | rediger kilde]

Russlands langvarige lengsel etter en havn ved Stillehavet kunne realiseres i 1860, da byen Vladivostok ble grunnlagt. I 1880 hadde byen vokst til en stor havneby, og savnet etter gode transportveier mellom det europeiske Russland og dets østlige provinser ble snart et betydelig problem. Å reise med hest og vogn langs strekningen tok minst et halvt år. Jernbanen reduserte tiden til en måned (i dag en uke). Byggingen av Den transsibirske jernbane ble innledet i 1891 og ble overvåket av Sergej Witte, daverende finansminister.

I likhet med arbeidet på den første transkontinentale jernbane i USA, begynte de russiske ingeniørene i hver sin ende og arbeidet inn mot midten. Fra Vladivostok gikk jernbanen nordover langs elven Ussuris østre strand, og videre til elven Amur. Denne delen kalles Ussurijernbanen.

I 1890 ble det bygd en bro over elven Ural, og den nye jernbanen gikk inn i Asia. Broen over elven Ob ble bygget i 1898, og den lille byen Novonikolajevsk, som ble grunnlagt i 1883, ble forandret til et stort sibirsk sentrum, Novosibirsk. I 1898 nådde det første toget Irkutsk ved Baikalsjøens strand. Jernbanen fortsatte østover, over elvene Chilka og Amur, og nådde snart Khabarovsk. Linjen Vladivostok-Khabarovsk var ferdig i 1897.

Straffearbeidere fra blant annet Sakhalin ble kalt inn sammen med russiske soldater for å arbeide med byggingen av jernbanen. Et av de største hindrene var Baikalsjøen. Linjen sluttet ved begge ender av sjøen, og en spesiell isbryterferje ble kjøpt fra England for å koble sammen jernbanen. På vinteren ble det brukt hest og slede for å transportere passasjerer og gods fra den ene siden av sjøen til den andre, fram til jernbanesporet rundt Baikalsjøen var ferdig. Da linjen nådde elven Amur ved den kinesiske grensen i 1916, fantes det ubrutt jernbane mellom Petrograd og Vladivostok. Elektrifisering av injen ble påbegynt i 1929, et arbeid som ble avsluttet i 2002.

Sporskifter i Uralområdet, cirka 1910.

I år 2010 fraktet Den transsibirske jernbane omlag 20 000 containere per år til Europa, hvorav 8 300 containere fra Japan. Dette er et relativt lite tall, da Japan totalt sett sender 360 000 containere til Europa hvert år. I 2005 skulle det ha økt til 100 000 containere og ha tilfredstilt passasjer- og godsbehovet for 120 tog per dag. Dette krever at store deler av jernbanen bygges ut til dobbeltspor, slik at flaskehalser unngås. Mengden av containere har økt etter 2010, men økningen har vært på en ny forbindelse gjennom Kasakhstan. Den transsibirske jernbane er Russlands viktigeste trafikkforbindelse, og rundt 30 prosent av landets eksport går på denne linjen. Den er også populær blant turister, men brukes også mye av russere for å ferdes gjennom landet.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon KBHFa.svg 0 Moskva
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg 59 Khotkovo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg 73 Sergijev Posad
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR+GRZq.svg Moskva - Vladimir oblastgrense
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg 112 Alexandrov
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg Balakirevo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR+GRZq.svg Vladimir - Jaroslavl oblastgrense
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg 145 Berendejevo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg Rjazantsevo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg Silnitsi
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg 200 Petrovskoje
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg 224 Rostov Jaroslavski
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg Semibratovo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon HST.svg Kozmodemjansk
BSicon .svgBSicon WASSERq.svgBSicon WBRÜCKE.svg 289 Volga
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 442 Nizjnij Novgorod
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 1436 Perm
BSicon .svgBSicon .svgBSicon GRENZE.svg 1777 Offisiell grense mellom Europa og Asia
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 1816 Jekaterinburg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 2712 Omsk
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 3335 Novosibirsk
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 4098 Krasnojarsk
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 5185 Irkutsk
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 5642 Ulan-Ude
BSicon STR+l.svgBSicon STRq.svgBSicon ABZgr.svg 5655 tilknytning til Transmongoliske jernbanen
BSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 5895 Nausjkij
BSicon GRENZE.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 5900 Den russiskmongolske grense
BSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 5921 Süchbaatar
BSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 6304 Ulan Bator
BSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 7013 Dzamiin Uud
BSicon GRENZE.svgBSicon .svgBSicon STR.svg Grensen mellom Mongolia og Kina
BSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 842 Erlyan, 842 km fra Beijing
BSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svg 371 Datong, 371 km fra Beijing
BSicon STR.svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 6199 Tsjita
BSicon STR.svgBSicon STR+l.svgBSicon ABZgr.svg 6312 Tilknytning til Transmanchuriske jernbane ved Tarskaja
BSicon STR.svgBSicon BHF.svgBSicon STR.svg 6661 Zabajkalsk
BSicon STR.svgBSicon GRENZE.svgBSicon STR.svg Grense mellom Russland og Kina
BSicon STR.svgBSicon BHF.svgBSicon STR.svg 2323 Manzhouli, 2323 km fra Beijing
BSicon STR.svgBSicon BHF.svgBSicon STR.svg 1388 Harbin, 1388 km fra Beijing
BSicon ABZg+l.svgBSicon ABZgr.svgBSicon STR.svg
BSicon KBHFe.svgBSicon STR.svgBSicon STR.svg Beijing
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon BHF.svg 8521 Khabarovsk
BSicon .svgBSicon STRl.svgBSicon ABZg+r.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon KBHFe.svg 9288 Vladivostok

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]