Józef Beck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Józef Beck
Józef beck 1.jpg
Født4. oktober 1894[1][2][3][4]
Warszawa[5][6]
Død5. juni 1944[2][3][4][7] (49 år)
Stănești
Gravlagt Cmentarz Wojskowy na Powązkach
Utdannet ved Det nasjonale polytekniske universitet i Lviv
Beskjeftigelse Militær, diplomat, politiker
Parti Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Andre polske republikk
Utmerkelser
24 oppføringer
Den hvite ørns orden, storkorset av Kristusordenen (Portugal), storkors av Stjerneordenen, storkorskommandør av Nordstjerneordenen, Fortjenstkorset i gull, kommandør av Finlands hvite roses orden, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Medaljen for ti års uavhengighet, kommandør av Romanias kroneorden, Sankt Sava-orden, sølvkors av Virtuti Militari, storkors av Ordenen Polonia Restituta, offiser av Ordenen Polonia Restituta, Uavhengighetskorset med sverd, Tapperhetskorset, Minnemedaljen for krigen 1918–1921, kommandør av Æreslegionen, offiser av Æreslegionen, ridder av Æreslegionen, 1. klasse av Riksvåpenets orden, 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden, storkors av Kroneordenen, Croix de Guerre, storkors av Romanias kroneorden

Józef Beck (født 4. oktober 1894 i Warszawa i den polske del av keiserriket Russland, død 5. juni 1944 i Staneşti i Romania) var polsk statsmann, diplomat og offiaer. Han var nært forbunden med marskalk Józef Pilsudski, og var utenriksminister årene 1932-1939 i dennes regjering. Han søkte i sin politikk å balansere mellom Tyskland og Russland og dessuten knyttæ nære forbindelser med Frankrike og England.[trenger referanse]

Hans politikk mot Hitlers Tyskland var imøtegående, og Polen deltok i Tsjekkoslovakias deling i 1938. Den tysk-russiske vennskapspakt i august 1939 innebar imidlertid at den polske balansegangen var mislykket, og etter Andre verdenskrigs utbrudd flyktet Beck til Romania.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Beck stammet fra en polsk kalvinistisk familie hvis forfedre på kong Stefan Báthorys tid på 1500-tallet hadde innvandret fra Flandern til Polen.[trenger referanse] Hans far var østerriksk embedsmann i Galicia.

Militær i første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Beck var student ved en teknisk skole i Lwow ved tiden for første verdenskrigs utbrudd, men sluttet seg da til den hemmelige polske militære organisasjon Polska Organizacja Wojskowa (POW) som ble grunnlagt og oppbygd av Pilsudski i 1914. Han tjenestegjorde på sentralmaktenes side i første brigade av de polske legionrt. I november 1916 ble de polske legioner stil under tysk kommando (Den polske Wehrmacht). Kort etter ble legionene oppløst; de fleste av dens offiserere hadde vegret seg mot å sblehhe troskapsed til den tyske keiser («Eidkrise»), ettersom de var mistroiske til de tyske planer for Polen.[trenger referanse] De fleste offiserene ble da internert. Men Beck unngikk dette og i 117 klarte han å flykte.

Det selvstendige Polen[rediger | rediger kilde]

Da Polen hadde fått tilbake sin selvstendighet ble Beck gjort til leder for en artillerienhet og knyttet til generalstaben. Han tjenestegjorde så som militærattasjé i Frankrike 1922–23 men var dårlig likt av franskmennene.[trenger referanse] I 1926 medvirket han i militærkuppet som bragte Pilsudski til regjeringsmakten.

Regjeringen[rediger | rediger kilde]

Beck tjenestegjorde i Pilsudskis regjering årene 1926–30 som krigsministerens stabsjef, og 1930–1932 som visestatsminister og viseutenriksminister. På oppfordring fra Pilsudski tok han i 1932 på seg ansvaret å som utrenriksminister for Polens utenrikspolitikk, et oppdrag som han oppeholdt frem til krigsutbruddet i 1939.[trenger referanse] I juli fikk han i stand den polsk-sovjetiske ikkeangrepspakt med Sovjetunionen.[trenger referanse] I januar 1934 inngikk han med det nazistiske regime dessuten den tysk-polske ikkeangrepspakt.

Som utenriksminister avviste han Tysklands krav vedrørende den polske korridor og Fristaden Danzig, noe som gav Adolf Hitler et påskudd til sine angrepsplaner.

Etter den tyske invasjon av Polen ved krigsutbruddet søkte Beck støtte hos Polens allierte (Frankrike og Storbritannia), men etter det at Polen var blitt overkjørt av sine naboer i september 1939 av den historiske firepartersdelingen av landet flyktet Beck sammen med regjeringen til Romania der de ble internert av myndighetene. Han døde der i 1944 etter å ha blitt rammet av tuberkulose.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jozef Beck, biography/Jozef-Beck
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12184827g
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Józef Beck, beck-jozef
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Бек Юзеф, 28. sep. 2015
  7. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Józef Beck, w63x8x99

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Biskupski, Mieczyslaw B. The History of Poland Westport, Conn., Greenwood Press, 2000.
  • Cienciala, Anna M. "The Foreign Policy of Józef Piłsudski and Józef Beck, 1926-1939: Misconceptions and Interpretations," The Polish Review (2011) 56#1 pp. 111–151 online
  • Cienciala, Anna. "The Munich Crisis of 1938: Plans and Strategy in Warsaw in the Context of Western Appeasement of Germany" in The Munich crisis, 1938: Prelude to World War II, edited by Igor Lukes and Erik Goldstein, London, Frank Cass, Inc., 1999. pp. 48–81
  • Cienciala, Anna M. Poland the Western Powers, 1938-1939. A Study in the Interdependence of Eastern and Western Europe (U. Toronto Press, 1968) online
  • Greenwood, Sean. "The Phantom Crisis: Danzig, 1939," in The Origins of the Second World War Reconsidered: A.J.P. Taylor and the Historians, edited by Gordon Martel, London, Routledge, 1999. pp. 247–72
  • Gromada, Thaddeus V. "Joseph Beck in the Light of Recent Polish Historiography," Polish Review (1981) 26#3 pp 65–73
  • Roberts, Henry L. "The Diplomacy of Colonel Beck," from The Diplomats, 1919-1939: Volume 2, The Thirties, edited by Gordon A. Craig and Felix Gilbert, Princeton, Princeton University Press, 1953. pp. 579–614

Bra Böckers lexikon, 1973