Józef Beck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Józef Beck
Født4. okt. 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Warszawa[5][6]
Død5. juni 1944[2][3][7][8]Rediger på Wikidata (49 år)
Stănești
BeskjeftigelseMilitært personell, diplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Utenriksminister Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale polytekniske universitet i Lviv
PartiBezpartyjny Blok Współpracy z Rządem
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Andre polske republikk
GravlagtPowązki militærkirkegård
Utmerkelser
22 oppføringer
Den hvite ørns orden
Storkorset av Kristusordenen (Portugal)
Storkors av Stjerneordenen
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen
Fortjenstkorset i gull
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
Medaljen for ti års uavhengighet
Sankt Savas orden
Sølvkors av Virtuti Militari
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Uavhengighetskorset med sverd
Tapperhetskorset
Minnemedaljen for krigen 1918–1921
Kommandør av Æreslegionen
1. klasse av Riksvåpenets orden
1. klasse av Estlands Røde Kors' orden
Storkors av Kroneordenen
Croix de Guerre
Kommandør av Finlands hvite roses orden
Æresdoktor ved Universitetet i Lviv
Offiser av Ordenen Polonia Restituta
Dannebrogordenen

Józef Beck (født 4. oktober 1894 i Warszawa i den polske del av keiserriket Russland, død 5. juni 1944 i Staneşti i Romania) var polsk statsmann, diplomat og offiser. Han var nært forbunden med marskalk Józef Pilsudski, og var utenriksminister årene 1932-1939 i dennes regjering. Han søkte i sin politikk å balansere mellom Tyskland og Russland og knyttet etterhvert nære forbindelser med Frankrike og England.[trenger referanse]

Hans politikk mot Hitlers Tyskland var imøtegående, og Polen deltok i Tsjekkoslovakias deling i 1938. Den tysk-russiske vennskapspakt i august 1939 innebar imidlertid at den polske balansegangen var mislykket, og etter Andre verdenskrigs utbrudd flyktet Beck til Romania.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Beck stammet fra en polsk kalvinistisk familie hvis forfedre på kong Stefan Báthorys tid på 1500-tallet hadde innvandret fra Flandern til Polen.[trenger referanse] Hans far var østerriksk embedsmann i Galicia.

Militær i første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Beck var student ved en teknisk skole i Lwow ved tiden for første verdenskrigs utbrudd, men sluttet seg da til den hemmelige polske militære organisasjon Polska Organizacja Wojskowa (POW) som ble grunnlagt og oppbygd av Pilsudski i 1914. Han tjenestegjorde på sentralmaktenes side i første brigade av de polske legioner. I november 1916 ble de polske legioner stilt under tysk kommando (Den polske Wehrmacht). Kort etter ble legionene oppløst; de fleste av dens offiserene hadde vegret seg mot å sverge troskapsed til den tyske keiser («Eidkrise»), ettersom de var mistroiske til de tyske planer for Polen.[trenger referanse] De fleste offiserene ble da internert. Men Beck unngikk dette og klarte å flykte.

Det selvstendige Polen[rediger | rediger kilde]

Da Polen hadde fått tilbake sin selvstendighet ble Beck gjort til leder for en artillerienhet og knyttet til generalstaben. Han tjenestegjorde så som militærattasjé i Frankrike 1922–23. I 1926 medvirket han i militærkuppet som bragte Pilsudski til regjeringsmakten.

Regjeringen[rediger | rediger kilde]

Beck tjenestegjorde i Pilsudskis regjering årene 1926–30 som krigsministerens stabssjef, og 1930–1932 som visestatsminister og viseutenriksminister. På oppfordring fra Pilsudski tok han i 1932 på seg ansvaret å som utenriksminister for Polens utenrikspolitikk, et oppdrag som han holdt frem til krigsutbruddet i 1939.[trenger referanse] I juli fikk han i stand den polsk-sovjetiske ikke-angrepspakt med Sovjetunionen og januar 1934 inngikk han den tysk-polske ikke-angrepspakt med det nazistiske regime.

Som utenriksminister avviste han Tysklands krav vedrørende den polske korridor og Fristaden Danzig, noe som gav Adolf Hitler et påskudd til sine angrepsplaner.

Etter den tyske invasjon av Polen søkte Beck støtte hos Polens allierte (Frankrike og Storbritannia), men etter det at Polen var blitt overkjørt av sine naboer i september 1939, av den historiske fire-delingen av landet, flyktet Beck sammen med regjeringen til Romania der de ble internert av myndighetene. Han døde der i 1944 etter å ha blitt rammet av tuberkulose.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jozef Beck, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozef-Beck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6514[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бек Юзеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jozef-beck-1894-1944-polityk-minister-spraw-zagranicznych-rp-wiesz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id beck-jozef[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Biskupski, Mieczyslaw B. The History of Poland Westport, Conn., Greenwood Press, 2000.
  • Cienciala, Anna M. "The Foreign Policy of Józef Piłsudski and Józef Beck, 1926-1939: Misconceptions and Interpretations," The Polish Review (2011) 56#1 pp. 111–151 online
  • Cienciala, Anna. "The Munich Crisis of 1938: Plans and Strategy in Warsaw in the Context of Western Appeasement of Germany" in The Munich crisis, 1938: Prelude to World War II, edited by Igor Lukes and Erik Goldstein, London, Frank Cass, Inc., 1999. pp. 48–81
  • Cienciala, Anna M. Poland the Western Powers, 1938-1939. A Study in the Interdependence of Eastern and Western Europe (U. Toronto Press, 1968) online
  • Greenwood, Sean. "The Phantom Crisis: Danzig, 1939," in The Origins of the Second World War Reconsidered: A.J.P. Taylor and the Historians, edited by Gordon Martel, London, Routledge, 1999. pp. 247–72
  • Gromada, Thaddeus V. "Joseph Beck in the Light of Recent Polish Historiography," Polish Review (1981) 26#3 pp 65–73
  • Roberts, Henry L. "The Diplomacy of Colonel Beck," from The Diplomats, 1919-1939: Volume 2, The Thirties, edited by Gordon A. Craig and Felix Gilbert, Princeton, Princeton University Press, 1953. pp. 579–614

Bra Böckers lexikon, 1973