Jerevan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jerevan
Երեւան
Jerevan
Jerevan med Ararat-fjellet i bakgrunnen

Flagg

Våpen

Land Armenia Armenia
Grunnlagt 782 f.Kr.
Tidssone GMT +4
Areal 223 km²
Befolkning 1 060 138 (2011[1])
Høyde 1 000±1 meter
Politikk
Borgermester Taron Margaryan

Jerevan (armensk: Երևան; armensk uttale: [jɛɾɛˈvɑn]) er hovedstaden og den største byen i Armenia. Den ligger sentralt-vest i landet, langs Hrazdanelva ved foten av fjellet Ararat, på en høyde av rundt 1000 meter over havet. Byen har om lag 1 millioner innbyggere (2011), noe som utgjør en drøy tredjedel av Armenias befolkning.

Jerevan er en av verdens eldste byer som har vært bebodd uten avbrekk. Jerevans historie begynner omkring 782 f.Kr., da festninga Erebumi ble oppført. Stedet hadde strategisk betydning med sin beliggenhet langs Silkeveien, den viktigste handelsruta mellom Europa og Asia. Jerevan har vært kontrollert av både arabere, persere og Det osmanske riket før Russland annekterte byen i 1828. Mellom 1917 og 1991 var landet en del av Sovjetunionen. Jerevan ble Armenias hovedstad rett etter første verdenskrig, i 1918. Byen er i dag landets administrative, kulturelle og økonomiske sentrum.

Som følge av landets økonomiske vekst har byen gjennomgått en stor ansiktsløfting siden begynnelsen av det 21. århundret, og det satses også mer på turisme. I sentrum er det et stort antall uterestauranter og -kafeer. Byen har en rekke kulturinstitusjoner, blant annet Armenias nasjonalgalleri, Matenadaran-biblioteket og Armenias operateater. En annen viktig severdighet er Kaskaden, som inneholder Cafesjian kunstmuseum og som gir en flott utsikt over byen og Ararat. Jerevan ble utnevnt til Verdens bokhovedstad 2012 av UNESCO.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Citypopulation.de: YEREVAN (Region-Level City)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]