Trygve Lie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trygve Lie
Trygve Lie
Trygve Lie, 1938
Født 16. juli 1896
Norge Kristiania, Norge
Død 30. desember 1968 (72 år)
Norge Geilo, Norge
Parti Arbeiderpartiet
FNs generalsekretærer
19461952
Etterfølger Dag Hammarskjöld
Norges utenriksminister
19401946
Regjering Nygaardsvold
Forgjenger Halvdan Koht
Etterfølger Halvard Lange
Norges handelsminister
1964–1965
Regjering Gerhardsen IV
Forgjenger Erik Himle
Etterfølger Kåre Willoch
Norges industriminister
1963, 1963–1964
Regjering Gerhardsen III, Gerhardsen IV
Forgjenger Kjell Holler
Etterfølger Kaare Meland, Karl Trasti
Norges justisminister
1935–1939
Regjering Nygaardsvold
Forgjenger Arne Sunde
Etterfølger Terje Wold
Stortingsrepresentant
1937–1949
Valgkrets Oslo
Signatur
Trygve Lie sin signatur

Trygve Halvdan Lie (født 16. juli 1896 i Kristiania, død 30. desember 1968Geilo) var en norsk politiker og den første generalsekretæren i FN (1946–1952).

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Barndom[rediger | rediger kilde]

Da Trygve Lie var seks år flyttet familien til Grorud i Oslo. Lie gikk sine første skoleår på Rommiskolen (Gamle Rommen skole).

Trygve Lies far, snekkeren Martin Lie, forlot familien og utvandret til USA i 1902, log lot aldre høre fra seg mer. Trygve og lillesøsteren vokste opp under enkle år sammen med moren Hulda, som drev et pensjonat på Grorud.[1]

Tidlig politisk virke[rediger | rediger kilde]

Trygve Lie ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. Han ble cand. jur. i 1919. Han var redaktør for Det 20de Aarhundre fra 1919 til 1921, sekretær i Arbeiderpartiet fra 1919 til 1922, deretter juridisk konsulent for LO frem til 1935. Han var også formann for Arbeidernes Idrettsforbund fra 1931 til 1935.[2]

Norske ministerposter[rediger | rediger kilde]

Fra 1935 til høsten 1939 var Lie justisminister, og fra 1. oktober 1939 handelsminister og forsyningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering. Trygve Lie ga blant annet den russiske kommunisten og hovedmotstanderen til Stalin, Lev Trotskij oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister. Trotskij hadde blitt forvist fra Sovjetunionen etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter Lenins død, og det var få stater som ga ham oppholdstillatelse. Frankrike var i tillegg til Norge et av landene som lot Trotskij bosette seg. Etter to år i Norge ble Trotskij utvist fra landet etter sovjetisk påtrykk på regjeringen[3] Han navnet i Mexico.

Utenriksminister Trygve Lie (til høyre) ved undertegningen av en militæravtale mellom Norge og Sovjetunionen i London 1944. Statsminister Johan Nygaardsvold i midten.

Lie overtok posten som utenriksminister i november 1940 da Halvdan Koht under eksilet i London ble tvunget til å gå av, formelt fra 21. februar 1941. Lie var fungerende statsminister 16. april – 7. juli 1942. Han bekymret seg for den lille gruppen patrioter som arbeidet for Norges sak under dekke av medlemskap i Nasjonal Samling (NS). Navnene deres måtte ikke røpes, da ville tyskerne ta livet av dem. Men derfor visste heller ikke hjemmefronten om dem, og de ville få problemer ved rettsoppgjøret etter krigen – noe Lie fikk helt rett i.[4]

Sammen med Oscar Torp representerte Lie tyngdepunktet i London-regjeringen. Med diplomatisk dyktighet og handlekraft bidro Lie til å styrke Norges stilling i forhold til de allierte.

Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie har også blitt kritisert ved at han forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein Eiliv Austlids innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i aprildagene 1940Dovre. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte Krigskorset med sverd til Austlid post mortem 2. oktober 2009.[5][6]

Lie var utenriksminister frem til 1946.

FNs første generalsekretær[rediger | rediger kilde]

Den 1. februar 1946 ble han valgt til De Forente Nasjoners første generalsekretær. Han var akseptabel for både Vesten for sin innsats i den norske London-regjeringen og for Sovjetunionen dessuten fordi han kom fra en venstrepolitisk regjering. Han overtok etter Gladwyn Jebb, som inntil da hadde vært kommissarisk generalsekretær. Etter en optimistisk og idealistisk begynnelse gjorde verdens deling i to maktblokker seg sterkt gjeldene også i FN. Begge sider klandret Lie for å foretrekke deres respektive motparter, og forsøkte begge å instrumentalisere FN for egne formål. Et tidlig stridspunkt var hvorvidt det kommunistiske Kina på fastlandet eller eksilregjeringen på Taiwan (Republikken Kina) skulle representeres i FN og dermed inneha en fast plass i Sikkerhetsrådet.

Blant de politiske suksesser under Lies tid i FN kan regnes Menneskerettighetserklæringen og den fremforhandlede tilbaketrejkning av sovjetiske styrker fra Iran.

I 1950 vedtok Sikkerhetsrådet (mens Sovjetunionen boikottet rådet) en militærinnsats mot Nordkorea, noe som gjorde det mulig for USA å støtte seg til FN-mandat under forsvaret av det angrepne Sørkorea (Koreakrigen). I Stalins øyne plasserte dette Lie entydig på motstandernes side, og han begynte å arbeide fore å få Lie avsatt fra sin post.

Trygve Lie på Schiphol lufthavn 1960

I 1951 ble han mot Sovjetunionens vilje gjenvalgt til generalsekretær. Men den 10. november 1952 trakk han seg i frustrasjon fra embedet. Han hilste sin etterfølger, Dag Hammarskjöld, med ordene: «Velkommen til New York og til De Forente Nasjoner. De overtar her verdens mest umulige stilling».

Senere liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963, deretter industriminister fra 1963 til 1964 og handelsminister 1964 til 1965.[7]

Trygve Lie ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse Medaljen for borgerdåd 1966, storkorset av Dannebrogordenen (1954) og storkorset av St. Olavs Orden (1953).

Oppkalling[rediger | rediger kilde]

Furuset i Oslo ble plassen ved Furuset senter i 1984 kalt Trygve Lies plass, og en skulptur av Trygve Lie, utført av Nico Widerberg, satt opp i 1994.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • Den nye arbeidstvistlov, 1933
  • De forente nasjoner, 1949
  • Syv år for freden, 1954
  • Internasjonal politikk, 1955
  • Leve eller dø. Norge i krig, 1955
  • Med England i ildlinjen 1940–42, 1956
  • Hjemover, 1958
  • Oslo–Moskva–London, 1968

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anthony Gaglione: The United Nations under Trygve Lie, 1945-1953, The Scarecrow Press, Inc., 1001 ISBN 978-0-8108-3698-3
  • James Barros: Trygve Lie and the Cold War: The UN Secretary-General Pursues Peace, 1946-1953, Northern Illinois University Press, 1989 ISBN 978-0-87580-148-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Immigrant to What?», Time Magazine, 25 November 1946, s. 1. Besøkt 17 December 2008
  2. ^ Trygve Halvdan Lie (LoveToKnow, Corp)
  3. ^ Isaac Deutscher: The Prophet Outcast: Trotsky, 1929-1940, 1004, s. 274-282
  4. ^ Egil Ulateig: Justismord (s. 171), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4
  5. ^ Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940 (Dagbladet 2009)
  6. ^ Regjeringen.no - Krigskorset utdeles for første gang på 60 år
  7. ^ Biografi hos stortinget.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Arne Sunde 
Norges justisminister
(1935–1939)
Etterfølger:
 Terje Wold