USAs senat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
USAs senat
engelskUnited States Senate
Seal of the United States Senate.svg
United States Senate Floor.jpg
Overhuset i kongressen
SystemOverhus
Presidenten i senatetKamala Harris (D) (2021)
President pro temporePatrick Leahy (D) (2021)
MajoritetslederChuck Schumer (D) (2021)
Seter100
Partier     Demokratene (48)
     Republikanerne (50) Uavhengige (2)
MøtestedUnited States Capitol
Nettstedhttps://www.senate.gov/
117th United States Senate.svg
Liste over senatorer

Senatet er det venstre kammeret i kongressbygningen, United States Capitol.

USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.

Også flere av USAs delstater har en lovgivende forsamling med et senat som ett av to kammere.

Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Ifølge grunnloven begynner senatorenes funksjonstid klokken 12 den 3. januar året etter et valg og varer i seks år. Grunnlovens krav er at man må være minst 30 år gammel, ha vært amerikansk statsborger i ni år og være bosatt i den delstaten man stiller til valg i. Senatsvalgene rulleres, slik at ⅓ av senatorene er på valg annethvert år. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan gjenvelges.

Fra 21. januar 2021 har Senatet 50 republikanere, 48 demokrater, 1 uavhengig moderat og én uavhengig sosialdemokrat. Begge de uavhengige allierer seg med demokratene.[trenger referanse]

Det seneste valget foregikk 3. november 2020, der 35 senatsseter stod på valg (to av setene var suppleringsvalg, ett i Arizona og ett i Georgia). Det var valg på to senatorer i Georgia. Georgias valglov sier at dersom ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, skal de to kandidatene med flest stemmer møtes til en andre valgomgang. Den ble avholdt 5. januar, der demokratene klarte å plukke opp begge setene.[1]

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske visepresidenten er ifølge grunnloven den formelle formannen i Senatet, men har kun stemmerett ved stemmelikhet. I tillegg velges en president pro tempore (dvs. midlertidig leder), normalt den lengst sittende senator fra flertallspartiet. Fra januar 2019 er dette Chuck Grassley, en republikaner fra Iowa.

President pro tempore er mest et representasjonsverv, men i henhold til Presidential Succession Act av 1947 er innehaveren nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (nest etter visepresidenten og talsmannen i Representantenes hus), dersom en president faller fra. Normalt styres imidlertid de daglige debattene på rundgang, ofte blant de ferskeste senatorene. Dette gjøres dels fordi disse har færre tyngre daglige oppgaver og dels som et ledd i opplæringen av nye medlemmer i de parlamentariske prosedyrene i Senatet.

En berømt del av Senatets prosedyre er den såkalte filibuster-taktikken. Dette vil si at en senator nekter å gi fra seg taleretten, i den hensikt å stoppe en avstemning fra å finne sted og dermed hindre en lov fra å bli vedtatt. Ifølge reglementet kreves det 60 stemmer for å avslutte en debatt («cloture»), og taktikken er derfor effektiv i mange saker. Et mindretall på 41 senatorer kan således hindre et lovforslag i å bli vedtatt. Filibustere kan imidlertid ikke anvendes i budsjettsaker.

Rekorden for lengste filibuster innehas av Strom Thurmond. Han leste blant annet opp valglovene til 47 amerikanske delstater før en sekretær hentet ham ned av helsemessige grunner. Da hadde han snakket i 24 timer og 18 minutter.

Offisielt er Senatet sidestilt med Representantenes hus, men i praksis anses det for å være overordnet. Kun Senatet har jobben med å godkjenne presidentens kandidater til verv som regjeringsmedlemmer og føderale dommere. Ved riksrett er det Representantenes hus som reiser tiltale, mens Senatet dømmer. Det kreves 2/3 flertall for å avsette f.eks. en sittende president eller en føderal dommer.

Historisk sett ble senatorer oppnevnt av delstatsforsamlingene, dette for å sikre delstatenes fortsatte innflytelse over sentralmakten. Direkte valg ble innført ved 17. grunnlovstillegg av 1913.

Viktige roller i Senatet[rediger | rediger kilde]

Innpiskere (whips)[rediger | rediger kilde]

Hver av partiene velger hver sin innpisker («whip»). Vedkommende har en meget viktig jobb. Innpiskeren har ansvaret for å påse at tilstrekkelig antall av partigruppens medlemmer møter opp ved voteringene, og at de følger partilinjen. Innpiskeren er nummer to i partigruppenes indre hierarki. Demokratenes innpisker per 2020 er Richard Durbin fra Illinois, mens republikanernes innpisker er John Thune fra Nord-Dakota.[2]

Majoritetsleder og minoritetsleder[rediger | rediger kilde]

Videre velger republikanerne og demokratene en majoritetsleder og en minoritetsleder, avhengig av hvilket parti som har makten.[3] Majoritetslederen per 2021 er den demokratiske senatoren Chuck Schumer fra New York, mens minoritetslederen er republikanernes Mitch McConnell fra Kentucky.[4][5] Det er sedvanerett i Senatet at personen som styrer debatten gir ordet først til de to lederne.

Komiteer[rediger | rediger kilde]

  1. Standing Committee on Agriculture, Nutrition, and Forestry
  2. Standing Committee on Appropriations
  3. Standing Committee on Armed Services
  4. Standing Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs
  5. Standing Committee on Budget
  6. Standing Committee on Commerce, Science, and Transportation
  7. Standing Committee on Energy and Natural Resources
  8. Standing Committee on Environment and Public Works
  9. Standing Committee on Finance
  10. Standing Committee on Foreign Relations
  11. Standing Committee on Health, Education, Labor, and Pensions
  12. Standing Committee on Homeland Security and Governmental Affairs
  13. Standing Committee on Judiciary
  14. Standing Committee on Rules and Administration
  15. Standing Committee on Small Business and Entrepreneurship
  16. Standing Committee on Veterans Affairs
  17. Select Committee on Indian Affairs
  18. Select Committee on Ethics
  19. Select Committee on Intelligence
  20. Special Committee on Aging

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Demokratene vant begge Senatsvalgene». www.vg.no. Besøkt 21. januar 2021. 
  2. ^ «U.S. Senate: Party Whips». www.senate.gov. Besøkt 7. november 2020. 
  3. ^ «U.S. Senate: Majority and Minority Leaders». www.senate.gov. Besøkt 7. november 2020. 
  4. ^ «Schumer becomes new Senate majority leader». The Hill. Besøkt 21. januar 2021. 
  5. ^ «U.S. Senate: Majority and Minority Leaders : Complete List of Majority and Minority Leaders». www.senate.gov. Besøkt 21. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]