Kongedømmet Galicia og Lodomeria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det spanske kongedømmet (403-1833): Kongedømmet Galicia
Polsk:
Królestwo Galicji i Lodomerii
Tysk:
Königreich Galizien und Lodomerien
Ukrainsk:
Королівство Галичини та Володимирії

Kongedømmet Galicia og Lodomeria
Kronland under Habsburgmonarkiet
Polen-Litauen
 
Hertugdømmet Warszawa
 
Fristaden Kraków
 
Moldova (region)
1772 – 1918 Flag of Poland (1928–1980).svg
 
Flag of the Ukranian State.svg
 
Flag of Bukowina.svg
Flagg Våpen
Handelsflagg Våpen
Plasseringa til Galicia og Lodomeria
Kongedømmet innen Østerrike-Ungarn ved starten av første verdenskrig (1914).
Hovedstad Lviv/Lemberg
Språk Offisielt: tysk
Administrasjonsspråk (fra 1867): polsk
Minoritetsspråk: rutensk (ca 40 %)
Religion Romersk-katolsk
ukrainske gresk-katolsk, jødedom, armensk-katolsk
Styreform Monarki
Konge
 - 1772-1780 Maria Teresia (første)
 - 1916-1918 Karl I av Østerrike (siste)
Guvernør
 - 1772-1774 Johann Anton von Pergen (første)
 - 1917-1918 Karl Georg Huyn (siste)
Lovgivende forsamling Diet
Historisk periode 1772 - 1918
 - Polens første deling 5. august 1772
 - Bukovina legges til Januar 1775
 - Polens tredje deling: Vest-Galicia legges til 24. oktober 1795
 - Freden i Tilsit: Vest-Galicia overføres til Hertugdømmet Warszawa 7. og 9. juli 1807
 - Fristaden Kraków innlemmes 16. november 1846
 - Andre polske republikk 14. november 1918
 - Saint-Germain-traktaten 10. september 1919
Areal
 - 1773 81 900 km²
 - 1910 128 900 km²
Innbyggere
 - 1773 est. 2 600 000 
     Befolkningstetthet 31,7 /km² 
 - 1888 est. 6 400 000 
     Befolkningstetthet 78,1 /km² 
 - 1910 est. 8 025 675 
     Befolkningstetthet 62,3 /km²
Valuta Gulden
Krone
I dag en del av Polen Polen
Ukraina Ukraina
Romania Romania

Kongedømmet Galicia og Lodomeria, også kjent som Østerriksk Polen, var et kronland under det østerrikske Habsburgmonarkiet. Området kom under Huset Habsburg allerede under den første av Polen-Litauens tre delinger i 1772, med rundt 81 900 km²[1] og området ble utvidet med 47 000 km² i det vestlige Galicia ved den tredje delingen 1795.[1]

Fra 1804 hadde det status som kronland under det østerrikske keiserrike da keiserriket ble opprettet dette året, og beholdt denne statusen fram til Østerrike-Ungarn ble oppløst i 1918.

Landet utgjorde hele den sørøstlige delen av Polen-Litauen og er i dag en historisk region i Sentral-Europa, delt mellom Polen og Ukraina. Fram til 1848 var også Bukovina en del av kongedømmet, men ble da skilt ut som en egen region som et hertugdømme, og dette området er i dag delt mellom Ukraina og Romania.

Senteret for det historiske området Galicia er dagens regioner Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk i det vestlige Ukraina.

Navn[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Kongedømmet Galicia og Lodomeria 1849–1918

Navnet «Galicia» er en latinsk form av navnet «Halych», et fyrstedømme i middelalderens region Rus, befolket av østslavere.

«Lodomeria» er et stedsnavn som historisk er blitt brukt om dem østre delen av Sentral-Europa, men betydninge har endret seg gjennom tiden. Ordet er latinsk form av det polske ordet «Wladimeria», som igjen kan komme fra det østslaviske for «Vladimirs land». Dette kan enten henvise til herskeren av Kievriket, Vladimir den store, og da henviser til alt land han erobret, eller til byen Volodymyr-Volynskyj som han grunnlag og oppkalte etter seg selv i 987.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Galicia (Sentral-Europa)

I 1772 var Galicia den største delen av omårdet som ble annektert av Habsburgmonarkiet ved Polens første deling. Denne østerrikske delen av Polen, sammen med deler av det som senere ble Ukraina, etablert som Kongedømmet Galicia og Lodomeria for å understreke de ungarske kravene på området.

1775: Bukovina[rediger | rediger kilde]

Kongedømmet i ulike faser

Under den russisk-tyrkiske krig (1768–1774) gjorde Østerrike krav på Bukovina, og etter Polens første deling ble dette også fremmet for å sikre adgangen fra Galicia til Transilvania. Da den russisk-tyrkiske krig ble avsluttet ved Küçük Kaynarca-traktaten i juli 1774, fikk Østerrike forhandlet seg fram til dette området fra Det osmanske rike som hadde mistet sitt fotfeste nord for Svartehavet. Området ble formelt annektert i januar 1775.

1796: Vest-Galicia[rediger | rediger kilde]

Imidlertid, ved Polens tredje deling, ble en stor del av det etnisk polske området vest for det tradisjonelle Galicia (kalt Vest-Galicia) lagt til landet, noe som førte til en endring til hvilket geografisk område begrepet Galicia henviste til. Lviv (Lemberg) var hovedstad for det østerrikske Galicia, som var dominert av polsk aristokrati, til tross for at befolkningen i den østlige delen var hovedsakelig ukrainere, eller rutenere, som de ble kalt på den tiden. I tillegg til det polske aristokratiet og adel som bebodde omtrant alle delen av Galicia, og rutenerne i øst, var det store jødiske folkegrupper, også ganske konsentrerte i de østlige delene.

1807: Freden i Tilsit[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Freden i Tilsit

Freden i Tilsit avsluttet den fjerde koalisjonskrigen under Napoleonskrigene, og betegner to avtaler som ble inngått i Tilsit i Østpreussen 7. og 9. juli 1807 mellom keiser Napoléon Bonaparte, tsar Alexander I av Russland og kong Fredrik Vilhelm III av Preussen etter Frankrikes seier mot russiske styrker i slaget ved Friedland. Fredsavtalen ført blant annet til opprettelsen av det nye hertugdømmet Warszawa. Territoriet til hertugdømmet besto i hovedsak av områdene keiser Napoléon Bonaparte av Frankrike hadde erobret av kongedømmet Preussen under Napoleonskrigene. Etter en krig mot Østerrike i 1809 ble også Vest-Galicia erobret fra østerrikerne og innlemmet i hertugdømmet.

1846: Fristaden Kraków[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1700-tallet hadde Kraków blitt inntatt av østerrikske styrker, mens det samtidig som Vest-Galicia ble overført fra Galicia og Lodomeria ble byen også en del av Hertugdømmet Warszawa, og ble som følge av Wienerkongressen i 1815 en fristad - også kalt republikken Kraków - frem til 16. november 1846, under felles østerriksk, russisk og prøyssisk kontroll. Byen ble da annektert av Østerrike og innlemmet i Galicia og Lodomeria etter oppfattende polsk-nasjonale oppstander mot østerrikerne i hele Galicia i februar samme år. Da denne oppstanden for å etablere et fritt Polen falt sammen, mistet Kraków sitt delvis selvstyre og ble gjort til en del av Galicia av de østerrikske myndighetene.[2] Da det østerrikske styret ble mer liberalt enn i det russisk- og prøyssiskokkuperte Polen, ble byen på ny sentret for polsk kultur og kunst og et nasjonalsymbol for polakkene.

Styre[rediger | rediger kilde]

Etableringen av landesparlamentet[rediger | rediger kilde]

Det galiciske landesparlamentet sejm ble etablert ved en forfatningsendring i februar 1861. Dette var et ettkammerparlament med 150 delegater[3] Alle, bortsett fra ni, ble valgt fra forsamlinger for fire ulike sosiale klasser.[4] Et tilsvarende system ble benyttet for riksrådet for hele det keiserlige, østerrikske Cisleithania fram til 1907.

Fram til 1866[rediger | rediger kilde]

I de første tiårene ble Galicia styrt fast fra Wien og mange viktige reformer ble gjennomført av et byråkrati bestående av tyskere og germaniserte tsjekkere. Aristokratiet hadde visse garanterte rettigheter, men disse rettighetene ble betydelig omdefinerte. De tidligere livegne var ikke lenger å anse som gjenstander, men ble rettsubjekter og visse personlige rettigheter, som retten til å gifte seg uten å måtte innhente landeierens tillatelse. Deres arbeiderrettigheter var definerte og begrensede, men de kunne gå fordi landeieren å fremme sine rettigheter og rettferdighet ved de keiserlige domstolene. Den tidligere østlige «unitære» kirken, med hovedsakelig rutenere som medlemmer, ble døpt til Den ukrainske gresk-katolske kirke for å likestille den med Den romersk-katolske kirken, og fikk presteseminarer, og etter hvert en metropolitt, i dag er dette storerkebiskopen av Kiev-Halytsj. Selv om disse reformene var mislikt av aristokratiet, var de populære blant vanlige folk, både den polske og rutenske. Disse reformene skapte et tilfang av velvilje overfor keiseren, som varte omtrent under hele det østerrikske styret. På sammen tiden trakk imidlertid østerrikerne ut store verdier fra Galicia og skrev ut en stor mengde soldater til sitt militærvesen.

Fra 1866, mer selvstyre[rediger | rediger kilde]

I 1866 som følge av slaget ved Königgrätz og det østerrikske nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig, vokste det fram en større intern uro og problemer i det østerrikske keiserrike. I et forsøk på å styrke monarkiet, innledet keiser Frans Josef av Østerrike forhandlinger med den ungarske adelen for å oppnå et kompromiss for å sikre seg deres støtte. Samtidig ble keiseren rådet til, blant annet av statsminister Richard Belcredi om å innføre støtte reformer som skapte en mer føderal struktur i det store, og svært sammensatte landet, slik at det på denne måten skulle bli bedre å håndtere de ulike nasjonalitetene innen landet. Belcredi fryktet at de andre nasjonalitetene ville bli fremmedgjort dersom det ble tatt for stort hensyn til bare den ungarske adelen, som forlangte å bli likestilt med den tradisjonelle østerrikske eliten.

Det galiciske landesparlamentet (sejm) i Lviv

Denne prosessen førte fram til det såkalte Ausgleich «kompromisset» i februar 1867 som etablerte dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og som ble signert av Frans Josef av Østerrike og en ungarsk delegasjon ledet av Ferenc Deák. Selv om de polske og tsjekkiske planene for å få en egen plass innen den nye føderale strukturen mislykket, førte dette til en jevn prosess mot større liberalisering av det østerrikske styret i Galicia. Representanter for det polske aristokratiet og intelligentsia henvendte seg til keiseren for større selvstyre for Galicia. Selv om disse kravene ikke umiddelbart ble imøtekommet, ble de i de følgende årene gitt en rekke betydelige innrømmelser i retning av å etablere galicisk selvstyre.

Fra 1873 var Galicia de facto en selvstyrt provins innen Østerrike-Ungarn med polsk, og i en mindre grad, rutensk som offisielle språk. Germaniseringen stoppet opp og sensuren ble avskaffet. Galicia ble regnet som en del av Østerrike i dobbelmonarkiet, men det galiciske sejm og administrasjonen i provinsene hadde utstrakte privilegier og fullmakter, særlig innen utdannelse, kultur og lokal administrasjon. Sejm hadde også lovgivningsmyndighet, etter keiserlig fullmakt. Det kunne behandle og vedta lover innen blant annet utdannelse, kultur, velferdsordninger, rettssystemet, offentlige arbeider, administrasjon, religion og militærvesen.[4] Det kunne også skrive ut tilleggsskatter, opp til 10 % av de direkte skattene.[4]

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Første verdenskrig og etterfølgende konflikter[rediger | rediger kilde]

Russiske soldater rykker inn i Lviv i 1914

Under første verdenskrig var det kraftige kamper i Galicia mellom russiske på den ene siden og tyske og østerrikske styrker på den andre. Etter at Den keiserlige russiske hær under ledelse av Nikolaj J. Ivanov og Aleksej Brusilov hadde slått de østerrikske styrkene rett etter krigsutbruddet i 1914 i slaget om Galicia og de tyske styrkene i det tyske Østpreussen, innledet de beleiringen av Przemyśl på veien til Kraków. I desember 1914 hadde Det russiske keiserrike kontroll over det meste av Galicia.

Den russiske erobringen av Galicia ble imidlertid en kortsiktig seier, da Sentralmaktene lyktes med sin styrkeoppbygging i større grad enn Det russiske keiserdømmet og dette endret maktbalansen i området. Keiser Vilhelm II presset på overfor Erich von Falkenhayn om å støtte opp under Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff sine ønske om å videreføre offensiven i øst. Stavka besluttet og innlede en strategisk tilbaketrekning for å vinne den tid som ar nødvendig for å bygge opp krigsindustrien hjemme, og denne tilbaketrekningen sommeren 1915 ble kalt den store retretten.

I 1918 ble Vest-Galicia en del av den nye andre polske republikk, mens den ukrainske befolkningen i Øst-Galicia erklærte uavhengighet. Etter et kort mellomspill som uavhengig, førte dette til Den polsk-ukrainske krigen fram til 21. november 1919, overlappende med Den polsk-sovjetiske krig som brøt ut i mars. Da denne ble avsluttet gjennom Riga-freden av 18. mars 1921, ble også den østlige delen en del av Polen, og dette fikk internasjonal godkjennelse i 1923.[5]

Ukrainere i det tidligere østlige Galicia og naboprovinsen Volhynia utgjorde rundt 12% av befolkningen i den andre polske republikk, og var denne statens største minoritet. Den polske politikken var lite imøtekommende overfor minoriteter, og spenningene mellom den polske regjeringen og den ukrainske befolkningen økte, som førte til vekst i den militære undergrunnsbevegelsen Organisasjonen av ukrainske nasjonalister.

Flagg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Davies, Norman (2005). God's Playground. A History of Poland. The Origins to 1795. I (revidert utg.). Oxford University Press. s. 394. ISBN 978-0-19-925339-5. 
  2. ^ Prothero, G W (1920). Austrian Poland. Peace handbooks. H.M. Stationery Office, London, via World Digital Library. Besøkt 5. juni 2014. 
  3. ^ Chrisholm, Hugh (1911). The Encyclopaedia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information. University Press. 
  4. ^ a b c Jacek Jędruch (1998). Constitutions, elections, and legislatures of Poland, 1493–1977: a guide to their history. EJJ Books. s. 25o-260. ISBN 978-0-7818-0637-4. Besøkt 13. august 2015. 
  5. ^ (fr) Les Alliés reconnaissent à la Pologne la possession de la Galicie, Chronologie des civilisations, Jean Delorme, Paris, 1956.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]