Hopp til innhold

Samantha Power

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samantha Power
Født21. sep. 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
London
BeskjeftigelseJournalist, diplomat, pedagog, skribent, menneskerettsaktivist, politisk aktivist, universitetslærer, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • USAs FN-ambassadør (2013–2017) Rediger på Wikidata
Utdannet vedYale College
Lakeside High School
Harvard Law School
Davenport College
Ektefelle(r)Cass Sunstein (2008–)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA (1993–)[5]
Irland[6]
Utmerkelser
7 oppføringer
Pulitzer-prisen (2003)[7]
J. Anthony Lukas Book Prize (2003)
Time 100 (2004)
Anisfield-Wolf Book Award (2003)
1. klasse av Fyrstinne Olgas orden
Great Immigrants Award (2011)[8]
National Book Critics Circle Award in Nonfiction (2002; for verk: A Problem from Hell)[9]
Samantha Power på Commons

Samantha Jane Power (født 1970) er en irskfødt[10] amerikansk jurist, journalist og diplomat som fra 1. juni 2025 er professor ved Harvard Kennedy School og Harvard Law School.[11] Før hun begynte i politikk under Barack Obama var hun professor ved Harvard og leder av Carr Center for Human Rights Policy der; hun foreleste da om utenrikspolitikk, menneskeretter og ekstremisme.[12]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Power sammen med Cass Sunstein (t.v.) og Barack Obama i 2012.

Power ble født 21. september 1970 i London og bodde med familien i Dublin til hun var 9 år gammel, da hun flyttet med moren og hennes nye ektemann til Pittsburgh, USA. Hun strevde med å legge av seg den irske aksenten. Hun tilbragte sommerferiene i Irland.[10][13][14] Power tilbragte barneårene i Dublin og flyttet med moren til USA i 1979.[13] Hun ble amerikansk statsborger i 1993.[12]

Hun giftet seg i 2008 med Cass Sunstein (født 1954), juristprofessor og vinner av Holbergprisen i 2018. Sunstein arbeidet for Obama fra 2009 til 2012.[15][16]

Power tok bachelorgraden ved Yale og studerte juss ved Harvard.[17]

Virke

[rediger | rediger kilde]
Sammen med John Kerry og Sergej Lavrov (i midten) i FN-hovedkvarteret, 2015.

Power arbeidet først som journalist og laget reportasjer fra blant annet Bosnia (under krigen der), Øst-Timor, Kosovo og Rwanda. Hun skrev blant annet for Washington Post, The Economist, The Atlantic, The New Republic, New York Review of Books og New Yorker Magazine.[12][18]

Den unge senatoren Obama ble oppmerksom på Power gjennom hennes bok A Problem from Hell: America and the Age of Genocide (2002).[14] Hun trakk seg som valgkamprådgiver etter å ha omtalt Hillary Clinton som et «monster». I Det hvite hus var hun en sentral rådgiver for Obama innenfor nasjonal sikkerhet med særlig ansvar for Multilateral Affairs (multilateralt samarbeid) og menneskeretter.[18][12][10] Hun var medlem av USAs nasjonale sikkerhetsråd fra 2009 til 2013.[13] Hun var en sentral rådgiver for Barack Obama i forbindelse med valgkampen i 2008 og arbeidet i Obamas stab etter at han tok over som president.[19] Under Obama fikk hun etablert en egen avdeling for å forebygge overgrep (atrocities) som skulle oppdage hvor det var massakrer under utvikling. Sammen med Obamas taleskriver skrev hun Obamas tale fremført ved overrekkelsen av Nobels fredspris i 2009.[20] Obama skal invitert henne til samtaler for å bli fortalt «what ideals we have betrayed lately» (hvilke idealer vi har sviktet i det siste).[20]

Med Volodymyr Zelenskyj under besøk i Ukraina, 2-3. oktober 2024

Hun var USAs FN-ambassadør fra 2013 til 2017 (under Barack Obama).[21] Våren 2014 mente hun at russiske styrker var inne i ukrainske Donetsk-området trolig med sikte på å annektere området.[22]

Hun var fra mai 2021 til januar 2025 leder for U.S. Agency for International Development (USAID) under president Joe Biden.[23][24] Hun var svært kritisk til Donald Trumps kraftige nedtrapping av USAID og mente at autokratiske regimer frydet seg over Trumps inngrep i USAID.[25][26]

Power har lenge argumentert for humanitære intervensjoner basert på responsibility to protect, særlig for USAs del.[27] Hun mente at USA burde intervenere i borgerkirgen i Syria og det var tautrekking internt i Obama-regjeringen om hva USA burde gjøre i Syria; Obama endte med å ikke intervenere militært. Det var særlig Bashar al-Assad-regimets bruk av sarin som angivelig krysset Obamas røde linje.[18][20]

Hun ble tildelt Pulitzer-prisen for A Problem from Hell: America and the Age of Genocide (2002) blant annet om Bosnia-krigen og om Raphael Lemkin som hun mente var en oversett (neglected) person i internasjonal rettshistorie. Boken omfatter blant annet en beskrivelse av folkemordet på armenerne og folkemordet i Rwanda.[14][28][29] I boken argumenterte hun for at relativt små tiltak fra verden utenfor kan stanse eller begrense omfanget av folkemord.[20]

I 2019 ga hun ut memorarene The Education of an Idealist der hun formidler at hun ble skuffet over at Obama ikke holdt sitt valgkampløfte om å slå fast at massedeportasjonen av osmanske armenere hadde vært folkemord.[20] I 2004 ble hun ført opp på Times liste over de 100 mest innflytelsesrike personer i verden i kategorien «scientists & thinkers».[15][30][31][32] I 2011 ga hun sammen med Derek Chollet ut The Unquiet American om Richard Holbrooke som døde året før;[33] Holbrooke omtales som hennes mentor i diplomati.[34]

Utgivelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • A Problem from Hell: America and the Age of Genocide (Basic Books, 2002)
  • Chasing the Flame: Sergio Vieira de Mello and the Fight to Save the World. (Penguin Books, 2008(.
  • The Unquiet American: Richard Holbrook in the World (co-edited with Derek Chollet, 2011). (PublicAffairs, 2011)
  • The Education of an Idealist (memorarer, Dey Street Books, 2019)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samantha-Power, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029612, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ GeneaStar, GeneaStar person-ID powersamant[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ FemBio-Datenbank, oppført som Samantha Jane Power, FemBio-ID 32034, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ apnews.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.economist.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.bookcritics.org[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 «Samantha Power: Irish-born woman chosen for UN role». BBC News (på engelsk). 6. juni 2013. Besøkt 28. november 2025.
  11. ↑ «Samantha Power, former USAID administrator and U.S. ambassador to the United Nations, returns to Harvard with a joint faculty appointment at the Kennedy School and the Law School». www.hks.harvard.edu (på engelsk). 16. mai 2025. Besøkt 28. november 2025.
  12. 1 2 3 4 «Samantha Power, U.S. Permanent Representative to the United Nations, New York, NY | USCIS». www.uscis.gov (på engelsk). 15. november 2016. Besøkt 28. november 2025.
  13. 1 2 3 «Samantha Power | Biography, USAID, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 28. juni 2022.
  14. 1 2 3 Massachusetts, Suzanne Lynch in. «Samantha Power: ‘Trump? He’s just a hack, an actor, a performer’». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 28. november 2025.
  15. 1 2 «Former U.N. Ambassador Samantha Power Has a Lot of Stories to Tell—and No Problem Talking». Time (på engelsk). 5. september 2019. Besøkt 29. september 2019.
  16. ↑ Hobbelstad, Inger Merete (6. juni 2018). «Kan vi være fri uten å ødelegge for oss selv?». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 29. september 2019. «Det er ikke hver dag forskere får glødende introduksjoner av fordums verdensledere. Men da jurist, Harvard-professor og Holberg-prisvinner Cass Sunstein i går inntok podiet i aulaen i Universitetet i Bergen, for å holde sin Holberg-forelesning, ble han introdusert av Barack Obama, i en snutt innspilt for anledningen.»
  17. ↑ «Samantha Power (Ireland)». Office of International Students & Scholars (på engelsk). 28. januar 2020. Besøkt 28. november 2025.
  18. 1 2 3 Borger, Julian (7. september 2019). «Samantha Power: ‘To fall flat in such a public way and to have no job ... I was a wandering person’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. november 2025.
  19. ↑ «Running with Samantha Power». The Economist. 27. september 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 29. september 2019.
  20. 1 2 3 4 5 «Review | Can an uncompromising activist keep her integrity while working in the White House?». The Washington Post (på engelsk). 5. september 2019. ISSN 0190-8286. Besøkt 29. november 2025.
  21. ↑ School, Harvard Law. «Samantha Power | Harvard Law School» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. mai 2022. Besøkt 28. juni 2022.
  22. ↑ Lewis, Paul (13. april 2014). «UN ambassador: Ukraine unrest has 'tell-tale signs of Moscow's involvement'». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. november 2025.
  23. ↑ «Samantha Power | Biography, USAID, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 28. juni 2022.
  24. ↑ «Samantha Power, former USAID administrator and U.S. ambassador to the United Nations, returns to Harvard with a joint faculty appointment at the Kennedy School and the Law School». www.hks.harvard.edu (på engelsk). 16. mai 2025. Besøkt 28. november 2025.
  25. ↑ Fields, Ashleigh (7. februar 2025). «Autocratic regimes ‘relishing’ USAID gutting: Samantha Power». The Hill (på engelsk). Besøkt 28. november 2025.
  26. ↑ Power, Samantha (6. februar 2025). «Opinion | Killing U.S.A.I.D. Is a Win for Autocrats Everywhere». New York Times (på engelsk). Besøkt 28. november 2025.
  27. ↑ Filkins, Dexter (9. september 2019). «The Moral Logic of Humanitarian Intervention». The New Yorker (på engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 29. november 2025.
  28. ↑ Power, Samantha (2002). A Problem from Hell": America and the Age of Genocide. Basic Books. ISBN 978-0465061501.
  29. ↑ Swart, Mia (1. september 2018). «Philippe Sands, East West Street: On the Origins of ‘Genocide’ and ‘Crimes Against Humanity’». Journal of International Criminal Justice. 4. 16: 959–961. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqy058. Besøkt 27. juni 2022.
  30. ↑ Ratnesar, Romesh (26. april 2004). «The 2004 TIME 100 - TIME». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 29. september 2019.
  31. ↑ Swart, Mia (1. september 2018). «Philippe Sands, East West Street: On the Origins of ‘Genocide’ and ‘Crimes Against Humanity’». Journal of International Criminal Justice. 4. 16: 959–961. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqy058. Besøkt 27. juni 2022.
  32. ↑ Power, Samantha (2002). A Problem from Hell": America and the Age of Genocide. Basic Books. ISBN 978-0465061501.
  33. ↑ «Remembering Richard Holbrooke (Published 2011)». New York Times (på engelsk). 30. desember 2011. Besøkt 29. november 2025.
  34. ↑ Gowan, Richard (23. april 2014). «Samantha Power Is Back». POLITICO Magazine (på engelsk). Besøkt 29. november 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samantha_Power&oldid=25900557»