Andrej Vysjinskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andrej Vysjinskij
RIAN archive 7781 Vyshinsky.jpg
Født28. november 1883 (juliansk)
Odessa
Død22. november 1954 (70 år)
New York
GravlagtKremlmurens nekropolis
Utdannet ved Kievs universitet, Imperial University of St. Vladimir
Beskjeftigelse Jurist, diplomat, politiker, universitetslærer, advokat
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Central Executive Committee of the Soviet Union
Utmerkelser
7 oppføringer
Stalinprisen, Leninordenen, 1. klasse av den store fedrelandskrigsordenen, Medaljen for forsvaret av Moskva, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Arbeidets røde fanes orden, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fefdrelandskrigen
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Andrej Januarjevitsj Vysjinskij (russisk: Андре́й Януа́рьевич Выши́нский; født 28. novemberjul./ 10. desember 1883greg. i Odessa, død 22. november 1954 i New York) var en sovjetisk jurist, diplomat og politiker. Andrej Vysjinskij er mest kjent for sin rolle som anklager under de såkalte Moskvaprosessene i 1936–1938 hvor en rekke kommunistledere ble dømt til døden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Andrej Vysjinskij kom fra en katolsk polsk familie. Faren var embedsmann i tsartiden. Familien flyttet senere til Baku. Foruten polsk og russisk kunne gutten tilegne sef både engelsk og fransk.

Han ble mensjevik i 1903 og tok sin eksamen i rettsvitenskap i 1913.

Den russiske revolusjon, mellomkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Under den russiske revolusjon var han motstander av bolsjevikene og undertegnet en arrestordre på Vladimir Lenin, som aldri ble iverksatt. Under den russiske borgerkrig ble han arrestert for kontrarevolusjonær aktivitet, men ble løslatt av uklare grunner.

I 1920 blev Vysjinskij bolsjevik og utmerket seg raskt som en av Sovjetunionens fremste jurister i skarp konkurranse med Jevgenij Pasjukanis. Han ble i 1921 professor ved Moskvas universitet og var 1925-28 rektor der.[1]

I 1935 ble han utnevnt til Sovjetunionens sjefsanklager og ledet de såkalte Moskvaprosessene i den senere del av 1930-årene. Allerede i den første rettssaken satte han tonen ved sin giftige språkbruk mot de anklagede:[2]

Skyt disse gale hunder. Død til denne gjengen som skjuler sine skrekkinngytende tenner, sine ørneklør, fra folket! Ned med den gribben Trotskij, fra hvis lepper det drypper blodig gift som forderver marxismens store idealer!... Nød med disse forkastelige dyr! La oss en gang for alle ta slutt på sise miserable hybrider av rever of griser, disse stinkende lik! La oss utrydde kapitalismens gale hunder, som ønsker å rive i filler blomsten av vår nye sovjetiske nasjon! La oss stappe det bestialske hat de bærer på mot våre ledere tilbake ned deres egne struper!

Sentral politiker[rediger | rediger kilde]

Vysjinskij var utenrikskommissar 1940-46 og spilte en betydelig rolle da Latvia ble innforlivet i 1940 og for innrettelsen av en kommunistisk regjering i Romania i 1945. Som sovjetisk vise-utenriksminister 1946-49 og fra 1953 Sovjetunionens permanente delegat i FNs sikkerhetsråd samt som utenriksminister 1949-53 var han Stalins utenrikspolitiske talerør og spilte som sådan en hovedrolle i den aggressive utenrikspolitikk som snfødfte den kalde krigen.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beirne Piers, red. (1990). Revolution in law: contributions to the legal development of Soviet legal theory 1917-1938 (eng). Armonk, N.Y.: M. E. Sharpe. ISBN 0-87332-560-5. 
  • Skjut de galna hundarna!: berättelsen om Stalins åklagare Vysjinskij och hans tid (swe). Stockholm: Norstedt. 1990. ISBN 91-1-893742-X (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1980.
  2. ^ Nicolas Werth, Karel Bartošek, Jean-Louis Panné, Jean-Louis Margolin, Andrzej Paczkowski, Stéphane Courtois, The Black Book of Communism: Crimes, Terror, Repression, Harvard University Press, 1999, ISBN 0-674-07608-7, page 750

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Andrej Vysjinskij – sitater