Martin Buber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Buber
Født8. feb. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien
Død13. juni 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Jerusalem
BeskjeftigelseFilosof, eksistensialist, oversetter, pedagog, skribent, forlagsredaktør, universitetslærer, bibeloversetter, lærer, sionist Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Humboldt-Universität zu Berlin
Universitetet i Zürich
Universitetet i Leipzig
EktefellePaula Buber (1907–1958)
BarnRafael Buber
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Weimarrepublikken
Israel
GravlagtHar HaMenuchot[5]
Medlem avIsrael Academy of Sciences and Humanities
American Academy of Arts and Sciences (1961–)
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Der Kraal
Brit Shalom
Utmerkelser
9 oppføringer
Israel-prisen (1958)[6]
Bialik-prisen (1961)
Erasmusprisen (1963)[7]
De tyske bokhandlernes fredspris (1953)[8]
Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1958)
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1953)[9]
Æresdoktor ved Universitetet i Münster (1962)
Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg (1964)
Honorary citizen of Jerusalem
ÆraAntikkens filosofi
RegionVestlig filosofi
Hovedinteresserchassidismen, kabbalah
Påvirket avKant og Friedrich Nietzsche
Signatur
Martin Bubers signatur
Martin Buber på Commons

Martin Mordecai Halevi Buber (født 8. februar 1878 i Wien, død 13. juni 1965 i Jerusalem) var en israelsk filosof, sionist og redaktør av østerriksk opphav.[10][11]

Buber var jødisk[10] og beskjeftiget seg særlig med chassidismen.[10] Dette er en fromhetsretning fra Øst-Europa som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbalah, slik den utlegges hos mystikeren Israel ben Elieser, også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode Navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, og i Bubers hovedverk Ich und Du (Jeg og Du) fra 1923 kommer denne innflytelsen klart frem, bl.a. i tanken om at ethvert ekte møte – møtet mellom menneske og natur, møtet mellom menneske og kunst, møtet mellom menneske og medmenneske – dypest sett er et møte med Gud. Slike eksistensielle, meningsskapende møter – "Entgegnung" – omtales av Buber som Jeg-Du forhold, mens mer trivielle relasjoner mellom mennesket og verden – "Erfahrung" – omtales som Jeg-Det forhold. Bubers verk har hatt en stor og varig betydning innen pedagogikk, psykologi, filosofi og teologi.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Buber ble født i Wien, men tilbragte en del av oppveksten hos besteforeldrene Adele og Salomon Buber i Lemberg i Galicja (senere Lviv i Ukraina). På begynnelsen av 1800-tallet hadde Galicia en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i Det østerrikske keiserrike bodde der (omkring 333 000 av offisielt 467 000 i 1850). Lemberg var på 1800-tallet dominert av jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50 % av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10-20 %. Den jødiske befolkningen i Galicia var ved århundreskiftet på over 800 000, samtidig flyttet mange jøder fra Galicia til Wien slik at hovedstaden ved århundreskiftet hadde over 10 % jødiske innbyggere. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, haskalá. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien. Familien Buber var velstående og blant Lembergs ledende jødiske intellektuelle. Oldefaren, Salomons far, var en kjent rabbiner og Talmud-ekspert. Da oldefaren døde møtte tusenvis opp i begravelsen og Salomon satte av en stor pengesum til etablering av et sykehus til farens minne. Martin Buber flyttet tilbake til fødebyen Wien i 1897 for å studere.[12][11][13][14][15][16] I hjemmet hans snakket man jiddisch. På skolen lærte Buber polsk, fransk og hebraisk. Buber lærte også gresk, latin, italiensk og engelsk.[17]

I 1892 reiste Buber tilbake til Lemberg. En religiøs krise fikk ham til å bryte med jødisk praksis, og han begynte å lese Kant og Nietzsche.[trenger referanse] Fra 1897 studerte han filosofi, kunsthistorie og germanistikk i Wien,[11] og i 1898 ble han medlem av sionistbevegelsen. Blant annet deltok han på kongresser og i forskjellige organisasjonsarbeide, og diskuterte sionismens politiske og kulturelle målsetninger med Theodor Herzl. I 1899, mens han studerte i Zürich, møtte han sin fremtidige kone Paula Winkler fra München, en ikke-jødisk sionistisk forfatter som konverterte til jødedommen da hun ble gift med Buber. I 1902 ble Buber redaktør for ukeavisen Die Welt, sionistbevegelsens sentrale organ. Etter Theodor Herzls død i 1904 la imidlertid Buber gradvis vekk det meste av organisatorisk arbeid innen sionismen, og konsentrerte seg om å studere og skrive. Senere samme året utkom hans doktoravhandling, Beiträge zur Geschichte des Individuationsproblems om Jakob Böhme og Nikolaus av Cusa.

1906 utgav Buber Die Geschichten des Rabbi Nachman – en samling fortellinger av Rabbiner Nachmann fra Breslau, en kjent hasiddisk rabbiner. I 1908 utgav han dessuten Die Legende des Baalschem.

Mellom 1910 og 1914 studerte Buber myter og publiserte mytiske tekster. I 1916 flyttet han fra Berlin til Heppenheim. Under første verdenskrig hjalp han til å etablere den jødiske nasjonalkomité for å hjelpe østeuropeiske jøder. I samme tidsrom ble han redaktør for månedsavisen Der Jude. I 1921 innledet han et nært samarbeide med Franz Rosenzweig, og sammen grunnla de det som ble kjent som Freies jüdisches Lehrhaus, en institusjon for jødisk voksenopplæring i Frankfurt.

Han var østerriksk statsborger til 1920 og ble tysk borger i 1921.[18][19]

I 1923 skrev Buber sitt mesterverk Ich und Du, og i 1925 begynte han sammen med Rosenzweig å oversette den hebraiske bibelen til tysk.

I 1930 ble Buber honorær professor ved Goethe-universitetet i Frankfurt am Main. Han trakk seg fra stillingen i protest i 1933 som en respons på Hitlers maktovertakelse, og arbeidet deretter med jødisk utdannelse under stadig vanskeligere forhold. I 1938 emigrerte han og hans kone fra Tyskland og slo seg ned i Jerusalem, hvor han ble professor ved det hebraiske universitetet og underviste i antropologi og sosiologi. Han deltok i diskusjonen om jødenes problem i Palestina og araberspørsmålet, utfra bibelske, filosofiske og hasidiske verker. Han ble medlem av den moderate Ichud-gruppen, som arbeidet for en tonasjonal stat for arabere og jøder i Palestina. I 1946 publiserte han boken Stier i Utopia. Bubers uttalte kritikk av israelsk politikk bragte ham tidvis i konflikt med landets ledere, spesielt David Ben-Gurion, Israels første statsminister.

Etter annen verdenskrig begynte han igjen å undervise i Europa og USA. I 1951 fikk han Goethe-prisen ved universitetet i Hamburg, og i 1953 de tyske bokhandleres fredspris.

Hans kone Paula døde i 1958. 13. juni 1965 døde Buber i Jerusalem.

Buber på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Martin-Buber-German-religious-philosopher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001630, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26330, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 9454943[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Israel-prisen, cms.education.gov.il, besøkt 21. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kb.nl, besøkt 3. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www3.huji.ac.il, besøkt 6. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Friedman, M. S. (1988). Martin Buber's life and work (Vol. 1). Wayne State University Press, s. 15-16, 285, 329.
  11. ^ a b c Schmidt, G. G. (2017). Martin Buber's Formative Years: From German Culture to Jewish Renewal, 1897–1909. University of Alabama Press.
  12. ^ Mendes-Flohr, P. (2019). Martin Buber: A Life of Faith and Dissent. Yale University Press.
  13. ^ «Martin Buber | German religious philosopher». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 19. juni 2020. 
  14. ^ Stanislawski, M. (2007). A Murder in Lemberg: Politics, Religion, and Violence in Modern Jewish History. Princeton University Press.
  15. ^ HRYTSAK, YAROSLAV (2000). «Lviv: A Multicultural History through the Centuries». Harvard Ukrainian Studies. 24: 47–73. ISSN 0363-5570. Besøkt 19. juni 2020. 
  16. ^ Rabinbach, Anton G. (januar 1975). «The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880». Austrian History Yearbook (engelsk). 11: 43–54. ISSN 1558-5255. doi:10.1017/S0067237800015253. Besøkt 19. juni 2020. «The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.» 
  17. ^ https://plato.stanford.edu/entries/buber/
  18. ^ Buber, M. (1996). The letters of Martin Buber: A life of dialogue. Syracuse University Press, sluttnote 6.
  19. ^ Brody, Samuel H.: Martin Buber's Theopolitics. Indiana University Press, 2018, s. 44.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Buber&oldid=23302534»