Trondheim sentralstasjon
| Trondheim sentralstasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Den eldste delen av stasjonsbygningen på Trondheim sentralstasjon | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Stasjonsnummer | 1126.000 | ||||
| Sted | Dyre Halses gate, Brattøra | ||||
| Kommune | Trondheim | ||||
| Distanse | fra Oslo: 552,87 km | ||||
| Høyde | 5,1 moh. | ||||
| Arkitekt | Balthazar Lange | ||||
| Eier | Bane NOR | ||||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||||
| Åpnet | 17. oktober 1881 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Dovrebanen, Meråkerbanen/Nordlandsbanen | ||||
| Plattform(er) | 5 | ||||
| Rute(r) | 26 21257172 | ||||
Posisjonskart   Trondheim sentralstasjon Trondheim sentralstasjon (Trøndelag) | |||||
 Trondheim sentralstasjon 63°26′11″N 10°23′56″Ø | |||||
Trondheim sentralstasjon (Trondheim S) er hovedjernbanestasjon i Trondheim og er endestasjon for Dovrebanen og Meråkerbanen/Nordlandsbanen. Nord for stasjonen ligger Brattøra godsterminal med tilknytting til Trondheim havn.
Stasjonen er også rutebilstasjon for Trondheim og betjener både bybusser og fjernbusser. Inntil 1968 gikk også trikken til stasjonen.
[rediger | rediger kilde]
Stasjonen ble åpnet som Throndhjem (Brattøra) i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen. Den eldste delen av stasjonsbygningen sto ferdig i 1883. I 1884 ble den endestasjon også for Trondhjem–Størenbanen, som til da hadde hatt Throndhjem stasjon på Kalvskinnet som endestasjon, navnet ble endret til Trondhjem i 1894. Fra 1. januar 1930 til og med 5. mars 1931 var stasjonsnavnet en kort tid Nidaros, for så bli Trondheim. Fra 1995 anvendte NSB navnet Trondheim S (sentralstasjon), men dette ble tatt i bruk av Jernbaneverket først fra 15. desember 2002.[1]
Throndhjem (Kalvskinnet) i 1883
Den nybygde Trondheim stasjon på 1880-tallet.
Postkort med Jernbanebrua (Meråkerbrua) og jernbanestasjonen
Jernbanestasjonen i 1927
Trondheim sentralstasjon i 1929
.jpg)
.jpg)
_(4007303165).jpg)
Jernbane[rediger | rediger kilde]
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Dovrebanen | Endestasjon | |||
| Endestasjon | Meråkerbanen | |||
| Regionaltrafikk | ||||
| 26 | Røros - Trondheim S - Rotvoll | |||
| 26 | Lerkendal - Trondheim S - Steinkjer | |||
| Fjerntrafikk | ||||
| 21 | Oslo S - Trondheim S | Endestasjon | ||
| 25 | Trondheim S - Røros - Hamar | |||
| 72 | Heimdal - Storlien | |||
| Endestasjon | 71 | Bodø - Trondheim S | ||
Buss[rediger | rediger kilde]
I 1995 ble byens rutebilstasjon flyttet fra Leütenhaven til Trondheim sentralstasjon. Med dette ble en ny bygningsmasse oppført for betjening av lokale bybusser og fjernbusser.
Flere av bybussrutene til AtB stopper her, deriblant rute 19 og 46 som knytter stasjonen til Midtbyen og resten av sentrum. NOR-WAY bruker stasjonen som terminal for sine busser til Oslo (via Røros), Namsos og Bergen (via Førde). Lavprisekspressen kjører ruter til Oslo. Gauldal Billag har busser herifra til Støren, Oppdal og Røros. Trønderbilene har ruter til Fosen, Orkanger, Agdenes og Snillfjord. Nettbuss har ruter til Malvik, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal, Skaun, Melhus, Orkdal og Meldal. Klæburuten har busser til Klæbu og Trondheim lufthavn, Værnes herifra.
Hurtigbåt[rediger | rediger kilde]
En ny gangbro over det eksisterende jernbanesporet (åpnet okt. 2012) forbinder stasjonsområdet direkte med Pirterminalen og et nytt parkeringsbygg i forbindelse med Nordre avlastningsvei (NAV). Trondheim sentralstasjon er to minutter med buss fra Pirterminalen hvor Fosen Trafikklag har hurtigbåter til Vanvikan, Brekstad, Sistranda og Kristiansund. Det er omtrent 15 minutter gange fra kaia for Hurtigruten Bergen-Kirkenes.
Trikk[rediger | rediger kilde]
Mellom 1913 og 1968 var stasjonen terminus for Elgeseterlinjen (linje 2) og Singsakerlinjen (linje 3) drevet av Trondheim Sporvei. En utvidelse av dagens gjenværende trikkelinje (Gråkallbanen) er vedtatt, og trikken vil da trolig på nytt å finne ved stasjonen.
Fremtid[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med byutvikling og revitalisering av området nord for stasjonen vil deler av den eksisterende stasjonsbygningen bli revet. Deler av området som i dag brukes til bussterminal vil måtte endres. Det er også prosjektert en parkeringsgarasje under stasjonsbygningen.
For å skape en levende bydel har NSB Eiendomsutvikling og andre aktører uttrykt ønske om også å bygge boliger i tilknytting til stasjonsområdet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004). Banedata. Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. Hamar og Oslo: s. 112
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bane NORs informasjonsside om Trondheim sentralstasjon
- Trondheim sentralstasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Trondheim-Heimdal
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Meråkerbanen
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|