Hopp til innhold

Røssåga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Røssåga
Utløpet av Røssåga i Sørfjorden vinterstid.
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneHemnes
Lengde hovedløp50 km
Lengde totalt99,6 km[1]
Nedbørfelt2 093,14 km²[1]
Middelvannføring114,94 /s[1]
StartTustervatnet
  – Høyde384-373 moh.
  – Koord.   65°51′28″N 13°47′37″Ø
Fjerneste kildei Sverige
  – Koord.   65°48′47″N 14°44′53″Ø
  – VannstrengBekk uten navn–Raudvatnet–Raudvasselva–Famvatnet–Famvasselva–Varnvatnet–Stillelva–Lendingan–Sørdalselva–Røssvatnet–Tustervatnet–Røssåga
MunningSørfjorden ved Bjerka
  – Koord.   66°09′40″N 13°47′59″Ø
Sideelver
  – HøyreStorelva, Spjeltfjellelva, Bleikvasselva, Bjuråga, Leirskardelva
  – VenstreKrutåga, Bjørkåselva, Geittindskardelva, Stikkelvvikelva
Kart
Røssåga
66°09′39″N 13°48′09″Ø

Røssåga (sørsamisk: Reevhtsenjeanoe) er ei elv i Hemnes kommune i Nordland. Den har sitt utspring i Røssvatnet og renner nordover gjennom et relativt bredt dalføre til den munner ut i Sørfjorden, en arm av Ranfjorden ved tettstedet Bjerka. Fra øst kommer sideelvene Bleikvasselv, Bjuråga og Leirelva. Røssåga er 50 km lang, og har et nedslagsfelt på rundt 2100 km².

Vannkraft

[rediger | rediger kilde]

Røssåga er en av Norges mest vannkraftrike elver, og ble på 1950-tallet bygget ut med Nedre Røssåga kraftverk (ferdig 1958) og senere også Øvre Røssåga kraftverk (ferdig 1962) for å skaffe elektrisitet til kraftkrevende industri i regionen, som Norsk Jernverk i Mo i Rana og aluminiumsverket Mosal i Mosjøen.


Ferje over Røssåga, 1928

Røssåga var tidligere kjent som en storlakselv. Sideelva Leirelva er også lakseførende og det viktigste området for sjøørreten i vassdraget. Anadrom strekning i Røssåga/Leirelva er 32 km. Laksestammen gikk betydelig tilbake etter reguleringa av vassdraget. Reguleringene er mange og omfattende med ulike vannveier og kraftstasjoner. Statkrafts anlegg i Røssåga har gjennomgått en betydelig modernisering og oppgradering. Nye Nedre Røssåga kraftverk ble satt i drift i 2016. Samtidig med oppgraderingen ble det igangsatt en prosess med revisjon av miljøvilkårene i konsesjonen for kraftverket. Denne prosessen er ikke sluttført, men har blant annet resultert i dobling av minstevannføringen nedstrøms kraftverket. Tidligere var minstevannføringen på 15m3/sek. NVE har nå fastsatt den til 30m3/sek. Dette legger grunnlag for en bedret økologisk tilstand i vassdraget. For Bjerka/Plura-reguleringen som påvirker Leirelva er det også åpnet revisjon av konsesjonsvilkårene.

Lakseparasitten gyrodactylus salaris ble påvist i 1980 i Røssåga og Leirelva. I 2003 og 2004 gjennomgikk elva kjemisk behandling og laksestammen ble sanert for å fjerne parasitten. Røssåga ble friskmeldt i 2009. Laksestammen er reetablert, men fremdeles sårbar. Fisket på anadrom strekning har strenge restriksjoner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. juli 2017

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]