Rana Gruber
| Rana Gruber ASA | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Allment aksjeselskap | ||
| Bransje | Bryting av jernmalm | ||
| Etablert | 28.08.1989 | ||
| Hovedkontor | Mo i Rana | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | Colorana, hematitt og magnetitt | ||
| Styreleder | Morten Støver | ||
| Adm.dir. | Gunnar Moe | ||
| Antall ansatte | 309 | ||
| Omsetning | 1 668 429 000 | ||
| Markedsverdi | 2 310,77 MNOK | ||
| Nettsted | https://ranagruber.no/ | ||
Rana Gruber er en gruve- og oppredningsbedrift i Rana kommune i Nordland. Selskapet har gruver og administrasjonsbygg ved Ørtfjell og Storforshei, og oppredningsverk og kaianlegg i Gullsmedvik i Mo i Rana. Bedriften produserer hematitt til stålproduksjon og magnetitt til pulvermetallurgi og til vann- og kullvasking, samt mikronisert magnetitt til pigmenter.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Områdets store forekomster av jernmalm hadde vært kjent siden 1799. og gruvedrift ble etter fire års anleggsperiode startet opp i 1906 av engelske Dunderland Iron Ore Company. DIOC avsluttet sin virksomhet i Rana i 1939, da Tyskland angrep England i begynnelsen av andre verdenskrig.
Selskapet Rana Gruber ble etablert i 1937 av A/S Sydvaranger, som hadde gruvedrift i Bjørnevatn ved Kirkenes i Finnmark, og tyske Vereinigte Stahlwerke, for å utnytte mutinger ved Kvitenget, Ørtfjellmo og oppe i nordre Dunderlandsdalen, som var ervervet fra Ole Tobias Olsens arvinger.
Etter andre verdenskrig eksproprierte den norske staten de tyskeide aksjene i selskapet. I 1951 ble selskapet fullt ut statseid. Etter en periode med prøvedrift fra 1958 til 1962 ble Rana Gruber innlemmet i det statseide Norsk Jernverk, og leverte malm dit frem til avviklingen av jernverket i 1988. Utvinningen av jernkonsentrat fra råmalm skjedde først i henhold til Humphreys flotasjons-baserte teknikk, som etter utprøving (1958–1961) ble funnet god nok, og igangsatt i Gullsmedvik ved Mo i Rana. Råmalmen ble da fraktet via jernbane fra Storforshei. På 1970-tallet ble Jones' magnetbaserte utvinning utprøvet og tatt i bruk.
En ny utviklings- og forskningsavdeling ble etablert i 1982. Dette ledet til vesentlig bedret gehalt i jernkonsentrater, samt nye anvendelser som i fremstilling av «Colorana»-produktene svart pigment (ferdig 1990) og røde pigment (1995), begge basert på mikronisert magnetitt. Andre nisjer var utvinning av magnetittslig for rensing av drikkevann (1991). Et statlig bidrag på 40 millioner sikret videreføring etter avviklingen av Norsk Jernverk i 1988.
Det nye Rana Gruber ble etablert 11. september 1989, og ble i 1991 overtatt av de ansatte. Dagbruddet i Ørtvatn er ikke lenger drivverdig, men gruven «Kvannevann» i Ørtfjell har siden 2000 vært drivverdig malmkilde.
Produksjonen i 2005 var 1,4 millioner tonn råmalm, 640 000 tonn slig (jernkonsentrat). Bedriften har rundt 200 ansatte.
Den 26. juni 2007 ble det fattet et investeringsvedtak som sikret driften av Rana Gruber frem til 2024.[1][2]
Den 22. februar 2008 ble 2/3 av aksjene i Rana Gruber oppkjøpt av selskapet Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS fra Andøya.[3][4][5]
Børsnotering
[rediger | rediger kilde]Rana Gruber ble notert på børs 26. februar 2021. Det var da tilgjengelig for aksjehandel på markedsplassen Euronext Growth.[6] Ved noteringen på Euronext Growth fikk selskapet med seg profilerte investorer som blant andre Øystein Stray Spetalen.[7] Etter å ha vært et års tid på Euronext Growth søkte Rana Gruber om å bli tatt opp til handel ved hovedlisten til Oslo Børs. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 28. mars 2022.[8]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Administrasjonsbygget på Storforshei -
Administrasjonsbygget på Storforshei -
Rana Gruber, sett fra E6, Storforshei -
Rana Gruber, sett fra E6, Storforshei
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rana Blad, Kenneth J. Gabrielsen: 26. juni 2007, s. 2: Investerer 165 millioner i gruva
- ^ «Leder: Liv laga». Rana Blad (på norsk). 26. juni 2007. Besøkt 10. april 2022. «165 millioner kroner skal Rana Gruber investere i et nytt driftsnivå i gruva. Det vil gi bedriften tilgang på malm i nye 15 år. Investeringen finansieres med egenkapital og lån.»
- ^ Marthinsen, Roger (7. februar 2008). «Byr 200 mill. for Rana Gruber». Rana Blad (på norsk). Besøkt 10. april 2022.
- ^ Rana Blad, 9. februar 2008: Mer fristende friere?
- ^ Forbord, Arne (22. februar 2008). «Salget i boks». Rana Blad (på norsk). Besøkt 10. april 2022.
- ^ Saugstad, Fredrik (1. mars 2021). «For første gang på Oslo Børs». Tungt.no. Besøkt 5. april 2022.
- ^ «Gruveaksje til værs – Spetalen har kjøpt for over 20 mill. kroner». e24.no. 8. mars 2021. Besøkt 5. april 2022.
- ^ «Rana Gruber til hovedlisten». finansavisen.no (på norsk). 23. februar 2022. Besøkt 5. april 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Jørgen Hansen (1995). Rana Gruberr AS, en historisk beretning. Rana Gruber. ISBN 82-993770-0-5.
- Liv Petersen-Øverleir, Rana Gruber i omstilling – utvikling av nye produkter, Geonytt 4/92.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- ranagruber.no gruveavdelingen
- colorana.no pigmentproduksjonen