Steinkjerelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Steinkjerelva
Steinkjer.jpg
Utløpet av Steinkjerelva midt på bildet
LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
KommuneSteinkjer
Lengde hovedløp2,1 km [1]
Lengde totalt113,5 km [2]
Nedbørfelt2 144,01 km² [2]
Middelvannføring63,92 /s [2]
StartSamløp Byaelva og Ogna
  – Koord.   64°01′27″N 11°30′17″Ø
Fjerneste kildeFinnbuhøgdin
  – Høydeca. 650 moh.
  – Koord.   65°48′47″N 14°44′53″Ø
  – VannstrengBekk uten navn – Seisjøfiskløysa – Seisjøfiskløyselva – Storsteinelva – Seisjøen – Storåselva – Grana – SnåsavatnetFossemvatnetReinsvatnetByaelva – Steinkjerelva
MunningBeitstadfjorden i Steinkjer
  – Koord.   64°00′43″N 11°28′55″ØKoordinater: 64°00′43″N 11°28′55″Ø
Sideelver
  – HøyreGauptjørnelva, Andra, Buråselva, Bruvollelva, Heimsjøbekken, Hammerelva, Heggesbekken, Borgelva, Nødalselva, Langhammårelva
  – VenstreSæterbekken, Øyingselva, Mela, Litlelva, Jørstadelva, Strindmoelva, Bøla, Forra, Ogna

Steinkjerelva er ei elv i Steinkjer kommune i Trøndelag. Den er 2,1 kilometer lang og dannes ved samløpet av Byaelva og Ogna ved Guldbergaunet øst for Steinkjer sentrum. Elva renner ut i Beitstadfjorden i Steinkjer by. Middelvannføringen ved munningen er 63,92 m³/s. Hele vassdraget er 113,5 km langt og har et nedbørfelt2 144 km².

Byen Steinkjer ble dannet rundt munningen av Steinkjerelva. Elva deler byen Steinkjer i to deler, Sørsida (Sørsia) og Nordsida (Norsia). Elva krysses av Nordlandsbanen, E6 (Sneppen bru), fylkesvei 762 (Steinkjer bru) samt Håkkadalsbrua.

Lakseprasitten gyrodactylus salaris ble påvist i 1977. Etter flere rotenonbehandlinger ble elva friskmeldt i 2014.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 27. juli 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 27. juli 2017
  3. ^ Gyrodactylus salaris: Mattilsynet friskmelder Steinkjervassdragene Arkivert 30. mars 2015 hos Wayback Machine. Mattilsynet (23. september 2014)