Saltelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saltelva
Saltdalselva
Saltelva
Saltdalselva renner ut i Saltdalsfjorden ved Rognan.
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Saltdal
Lengde hovedløp 36 km 
Lengde totalt 78,1 km 
Nedbørfelt 1 538,45 km² [1]
Middelvannføring 55,4 /s 
Start Samløp Lønselva og Junkerdalselva
  – Koord. 66°48′53″N 15°23′09″Ø
Fjerneste kilde Svangsfjellet
  – Høyde ca 990 moh.
  – Koord. 66°33′17″N 15°26′00″Ø
  – Vannstreng bekk uten navn–Lønselva–Saltelva
Munning Saltdalsfjorden ved Rognan
  – Koord. 67°06′04″N 15°25′16″Ø
Sideelver
  – Høyre

Straitasbekken, Elgbekken, Dypenåga, Viskisbekken, Junkerdalselva, Eveneselva
  – Venstre Semska, Namnlauselva, Sørelva, Kjemåga, Russåga, Ytre Tverrelva

Saltelva, eller Saltdalselva, er ei elv i Saltdal kommune i Nordland. Den munner ut i Saltdalsfjorden ved Rognan. Saltelva er del av Saltdalsvassdraget, det tredje største vassdraget i Nordland fylke. Vassdraget er 78,1 km lang, inkludert Lønselva, og har et nedslagsfelt1 544 km². Middelvannføringen ved munningen er 55,4 m³/s. Vassdraget drenerer den nordlige delen av Saltfjellet og Junkerdalen.

Selve Saltelva går 35 km fra Saltdalsfjorden ved Saltnes, gjennom Saltdalen til Storjord der elvene Lønselva fra sør og Junkerdalselva fra øst renner sammen. Det er et betydelig fiske i elva. Vassdraget er et av de større i Norge som er nesten helt spart for vannkraftutbygging.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Saltelva er hovedelva i Saltdalsvassdraget, lengden av vassdraget er 78,1 km, inkludert Lønselva, og har et nedslagsfelt1 544 km² [2]. Middelvannføringen ved munningen er 55,4 m³/s[3].

Saltelva går 35 km fra Saltdalsfjorden ved Saltnes til Storjord der Lønselva fra sør og Junkerdalselva fra øst renner sammen. Fra Storjord og ned til utløpet er det et fall på bare 100 m. Elva går vekselvis i stryk og rolige partier ned til Røkland hvor fallet videre er lite, bortset fra ved Drageid. Drageid kommer av ordet drag, dragning og eid. Navnet henspiller på at dette var stedet der en ikke lenger kunne ro, men var nødt til å dra båten over land.[4] For øvrig var båttransport i Saltdalselva meget vanlig i tidligere tider, ikke minst for transport av nye båter som ble bygge på gårdene i dalen og som skulle selges på Rognan.

Det er utviklet flere nivåer av elvesletter. Det er i nedre løp av elva skapt noen meandere, altså små innsjøer på grunn av tidligere elveløp og flom. Fra Storjord og ned til utløpet er det mange små sideelver, de største er Russåga og Eveneselva. Det er ingen innsjøer i direkte forbindelse til selve Saltelva. Heller ikke lengre opp i vassdraget er det innsjøer av noe størrelse, men Vassbotnvatnet, Solvågvann, Kjemåvatnet her større enn andre vann i området. Saltelva er en typisk flomelv. Nedbørsfeltet består av mange landskapstyper og spesielt Junkerdalen er helt unik i internasjonal sammenheng.

Flo sjø påvirker de nederste 4 km av Saltelva[2].

Amund Helland gir en utførlig beskrivelse av Saltdal i 1908, og mener at elva siden middelalderen har hett «Salpt» eller «Solpt». Dette har gitt navn til dalen «Saltptardalr», og senere til fjorden «Salpti», altså hennholdsvis Saltelva, Saltdal og Skjerstadfjorden i dag.[5]

Europavei 6 og Nordlandsbanen går delvis langs elva. Saltelva krysses av flere bruer, blant annet for den nevnte jernbanen og veien, men også flere små private bruer finnes oppver dalen.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Saltdalsvassdraget har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Sjørøybestanden vandrer for en stor del til Vassbottenvatn, et vann i forbindelse til Eveneselva. Saltelva er Nordlands viktigste lakselv etter oppfisket kvantum (3,2 tonn 2005) og den nest viktigste med hensyn til sjøørret (4,0 tonn 2005) [6].

Vassdraget er det største lakseførende vassdraget i Nordland som ikke er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Den tragiske ulykken i Saltdalselva[rediger | rediger kilde]

Den 8. juli 1911 skjedde en av de mest tragiske ulykker i Saltdalen. En båt med 19 personer forliste i Saltdalselva og 14 forulykket. Det skulle være konfirmasjon i Saltdal kirke den 9. juli, og to båter med foreldre og ungdommer fra Evensdal, Myrland, Siriheim, Teinlien og Evensgård dro nedover elva. Nedenfor Kvæle deler Saltdalselva seg i to, med en holme i midten. Båten ble ført mot en stein som stakk opp av elvebunne. Folk i båten var oppmerksom på denne, men på grunn av at båten var tungt lastet greide ikke rorskarene å komme unna. Båtsiden ble slått inn da båten koliderte, og båten veltet. I den tragiske ulykken måtte Kornelius Bentsen og hans kone, som satt i båten som kom bak, se på at tre av deres barn druknet. Elva var middels stri, men grumsete. Det ble soknet i elva hele den dagen og søndagen etter. En mener at en medvirkende årsak til at så mange druknet var at elva var uklar, slik at de som forsvant raskt kom ut av synsvidde.[7]

Sitat Mit aufrichtigen Betrubnis höre ich von der furchtbaren Katastrofe die so viele hoffnungsreiche junge Menschenleben mit einem Schlage vernichtete. Es drangt mich Ihnen und den armen Hinterbleiben den der Verunglucten meine herzliche Teilnahme auszudrucken. Sitat
Wilhelm I.R.

Ulykken gjorde et dypt inntrykk i hele Norge, og kongen og dronningen sendte et kondolansetelegram, samt 600 kroner i nødhjelp. Keiser Wilhelm av Tyskland var på en av sine norgesreiser og sendte også kondolansetelegram.[8]

Vannkraftutbygging[rediger | rediger kilde]

I dag er Dragefossen kraftstasjon (på 3,3 MW) eneste utbygding i hele vassdraget. Det har vært utarbeidet flere konsesjonssøknader for Saltdalsvassdraget. I Samlet plan er det utarbeidet flere planer for utnyttelse av kraftpotensialet i vassdraget. Totalt er det estimert et potensiale på 292 GWh pr. år for hele vassdraget.

Kjemåga kraftverk var et av prosjektene i den konsesjonssøkte Svartisutbyggingen. Prosjektet utnyttet fallet mellom kote 657 og kote 102 i Saltelva samt de nærmeste sideelvene på begge sider. Med en regulering av Kjemåvatnet ville prosjektet gitt 495 GWh midlere årsproduksjon. Denne konsesjonssøknaden ble avslått (St.prp. 3/86-87) og prosjektområdet ble vernet gjennom Saltfjellet landskapsvernområde.

I forbindelse med utbyggingen av Beiarelva var det planlagt å overføre avløpet fra Kvitbergvatnet m.m. til Beiarn. Dette ville gitt en produksjonsøkning på ca 100 GWh midlere årsproduksjon i Beiarn kraftverk. Denne overføringen ble avslått under konsesjonsbehandlingen (St.prp. 3/86-87) og prosjektområdet ble vernet gjennom Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Gåsvatnan landskapsvernområde.

Det har også vært planer for å overføre Junkerdalselva og Eveneselva til Balvatnet i Sulitjelmavassdraget. Dette ville ha kunnet gi 238 GWh midlere årsproduksjon i eksisterende og planlagte kraftverk der. Eveneselva kan også bygges ut i eget vassdrag.

Et lite kraftverk som kan utnytte fallet mellom Solvågvatnet og Junkerdalselva på kote 205, vil kunne gi 21 GWh midlere årsproduksjon. Det er da regnet med 10 m senkningsmagasin i Solvågvatnet. I Vasselva, en sideelv til Eveneselva, i ble to mindre kraftverk ovenfor Vassbotnvatnet planlagt til å gi til sammen 33 GWh midlere årsproduksjon.

Alle prosjektene i Saltdalsvassdraget er nå skrinlagt etter at vassdraget i 1993 ble vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag, med begrunnelse i de store naturverdiene.[9]

Inngrep i vassdraget[rediger | rediger kilde]

Saltdalselva kan ha store vårflommer og jordbruksmark, veier og bebyggelse i den flate dalbunnen er på mange steder sikret mot flom og erosjon med steinfyllinger langs vassdraget. Flere steder ligger det massive steinfyllinger ut i elvemiljøet på grunn av den nye riksveien som ble bygget på begynnelsen av 1990-tallet. De mange inngrepene kan ha redusert vassdragets verdi for fisk og biologisk mangfold.

Erosjonssikringene ødelegger den varierte elvekanten og den verdifulle variasjonen av biotoper langs vassdraget. Massive steinfyllinger er flere steder skjemmende. Der sideelver krysser gjennom vei og jernbanefyllinger har det enkelte steder blitt dannet vannsprang som hindrer fiskens vandringer. Det er utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for å bøte på disse tiltakene [10].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 23. juli 2017
  2. ^ a b 163/1 Saltdalsvassdraget Arkivert 24 november 2011 hos Wayback Machine., Norges vassdrags- og energidirektorat
  3. ^ Beiarelva og Saltdalselva 2008-2012. Bestandsovervåking av laks og påvirkning fra oppdrettsnæringen., NINA Rapport nr 951. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
  4. ^ Amund Helland: Norges land og folk side 36.
  5. ^ Amund Helland: Norges land og folk side 36.
  6. ^ Saltelva i Store norske leksikon
  7. ^ Hilmar Engan (1992). «Katastrofelørdage i Saltdal 8. juli 1911.». Saltdalsboka 1992. Saltdal kommune. s. 76-77. ISBN 82-7416-027-4. 
  8. ^ Hilmar Engan (1992). «Katastrofelørdage i Saltdal 8. juli 1911.». Saltdalsboka 1992. Saltdal kommune. s. 78. ISBN 82-7416-027-4. 
  9. ^ «163/1 Saltdalsvassdraget». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 10. juli 2017. Besøkt 23. juli 2017. 
  10. ^ Helhetlig tiltaksplan for Saltdalselva, Informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat nr. 2 2005

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]