1941

1941 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1941; MCMXLI
Ab urbe condita	2694
Armensk kalender	1390; ԹՎ ՌՅՂ
Kinesisk kalender	庚辰年 (Metall Drage); 4637 eller 4577; — til —; 辛巳年 (Metall Slange); 4638 eller 4578
Etiopisk kalender	1933–1934
Det jødiske året	5701–5702
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1997–1998
- Shaka Samvat	1862–1863
- Kali Yuga	5041–5042
Iransk kalender	1319–1320
Islamsk kalender	1359–1360
Nengō	Shōwa 16; (昭和１６年)
Nordkoreansk kalender	30
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4274

1941
MCMXLI

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1920-årene · 1930-årene ◄ 1940-årene ► 1950-årene · 1960-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1936 · 1937 · 1938 · 1939 · 1940 ◄ 1941 ► 1942 · 1943 · 1944 · 1945 · 1946 · ► · ►►

Begivenheter i 1941
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Meteorologi \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

For den am. filmkomedien fra 1979 med samme navn, se Unnskyld, hvor er Hollywood?

1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Første kvartal[rediger | rediger kilde]

Januar[rediger | rediger kilde]

9. januar –
- Regiment Nordland opprettes med 800 frivillige frontkjempere under tysk kommando. Regiment Nordland blir satt til SS Division Wiking, som senere ble den berømte elitedivisjonen 5. SS-Panzer-Division «Wiking».
- Det britiske bombeflyet Avro Lancaster flyr for første gang.
22. januar – Britiske og frie franske styrker erobrer Tobruk i italiensk Libya.
28. januar – Heinrich Himmler besøker Norge.
30. januar – Sørafrikanske styrker tar britisk Kenya fra Italia.

Februar[rediger | rediger kilde]

1. februar – Det innføres registreringsplikt for alle foreninger.
6. februar – Biskopene sender ut et hyrdebrev til landets menigheter med protest mot Hirdens voldsbruk, statens inngrep som førte til at Høyesterett trådte tilbake og grep inn i prestenes taushetsplikt.
10. februar – Storbritannia bryter de diplomatiske forbindelsene med Romania.
11. februar – Vinterkrigen: Sovjetunionen foretar et massivt angrep langs hele fronten, men finnene klarer å holde stand. Samtidig opprettholder Sovjetunionen sitt krav om finsk overgivelse av det karelske nes og områder nord for Lagoda for at det skal inngås fred.
15. februar – Innenriksdepartementet bestemmer at medlemskap i NS skal ha avgjørende betydning ved ansettelse og forfremmelse i offentlig tjeneste. NS personalkontor for offentlig tjeneste opprettes.
17. februar – Skolestreik i Bergen i protest mot Hirdens framferd.
19. februar –
- Britiske styrker går inn i italiensk Somalia.
- Det tyske Afrikakorpset blir opprettet.

Mars[rediger | rediger kilde]

1. mars – Bulgaria slutter seg til aksemaktene.
2. mars – Tyskland invaderer Romania.
4. mars – Britiske styrker går i land i Hellas for å støtte landet mot Italia.
7. februar – Britiske styrker går inn i italiensk-okkupert Etiopia.
4. mars – Operasjon Claymore: Britiske kommandosoldater raider Lofoten og ødelegger sildeoljefabrikker og trankokerier. 213 tilfangetagne tyske soldater og 12 norske nazister samt 314 frivillige til de norske utestyrkene tas med tilbake til England.
4. mars – Hurtigruteskipet D/S «Mira» senkes ved Brettesnes i Lofoten. Til sammen syv omkommer.
11. mars – Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt signerer «Lend-lease»-avtalen som gjør det mulig for de allierte å låne krigsmateriell fra USA.
15. mars – Den norske brigaden i Skottland blir opprettet.
24. mars – Tyske og italienske styrker under Erwin Rommel innleder en motoffensiv mot britene i Libya. En uke senere har britene mistet alle støttepunkter med unntak av Tobruk.
25. mars – Kongeriket Jugoslavia slutter seg til tremaktspakten med aksemaktene Tyskland, Italia og Japan.
27. mars –
- 17 år gamle Peter II ble satt inn som konge etter et militærkupp i kongedømmet Jugoslavia.
- Soldater fra den norske brigaden i Skottland oppretter en norsk garnison på Jan Mayen.
- Den japanske spionen Takeo Yoshikawa ankommer Honolulu, Hawaii, og begynner å studere den amerikanske flåten ved Pearl Harbor.
28. mars – Marinens flygevåpen og Hærens flygevåpen samordnes under Flygevåpnenes Felleskommando.
30. mars –
- Adolf Hitler trekker opp retningslinjene for felttoget i Sovjetunionen, i et møte med de øverstkommanderende for de forskjellige forsvarsgrenene.
- USA beslaglegger tyske, italienske og danske skip som befinner seg i amerikanske havner.
- Verdens første jetdrevne jagerfly, Heinkel He 280 tar til vingene.

Andre kvartal[rediger | rediger kilde]

April[rediger | rediger kilde]

1. april – Det innføres legitimasjonsplikt i Norge.
3. april –
- Ungarske og tyske soldater marsjerer inn i Jugoslavia.
- 22 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementets bestemmelser om medlemskap i NS.
3. april – Tyskvennlig statskupp i Irak.
6. april –
- Tyskland invaderer Hellas, som allerede er i krig med Italia.
- Tyskland og Italia invaderer Jugoslavia.
- Britiske styrker erobrer Addis Abeba i Etiopia.
- Lokalrutebåten «Lysefjord I», i rute Stavanger-Årdalsfjorden, grunnstøter i Årdalsfjorden. Besetning og passasjerer redder seg i land før båten sklir av skjæret og synker på dypt vann.
10. april – Kroatia erklærer seg selvstendig under et fascistisk Ustaša-regime.
12. april – Den norske jageren «Mansfield» raider Øksfjord. En sildeoljefabrikk blir sprengt.
14. april –
- Fangeleiren Grini opprettes.
- 330 (N) Squadron settes opp på Island. Den blir operativ i september.
17. april – Den jugoslaviske hæren kapitulerer for Tyskland.
18. april – Terboven innkaller lederne for 43 organisasjoner til møte i Stortingssalen, hvor han skjeller dem ut, erklærer at NS-medlemmer selvsagt skal foretrekkes ved ansettelse og lar fem av de frammøtte arrestere.
23. april – Den greske hæren kapitulerer.
25. april – De tyske og italienske styrkene i Nord-Afrika avanserer til grensen mot Egypt.
27. april – Tyske styrker går inn i Athen.

Mai[rediger | rediger kilde]

10. mai – Rudolf Hess fløy i hemmelighet til Storbritannia og ble tatt til fange.
15. mai – 43 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementet, etter at den første protesten ikke ble besvart.
20. mai – Tyske fallskjermjegere angriper Kreta.
21. mai – Heinrich Himmler besøker igjen Norge.
23. mai – Den norske utmerkelsen Krigskorset blir innstiftet ved kongelig resolusjon.
24. mai – Det tyske slagskipet «Bismarck» senker den britiske stoltheten HMS «Hood» utenfor Island. 1 412 britiske sjømenn omkommer, kun 3 overlever.
27. mai – Det tyske slagskipet «Bismarck» senkes i Atlanterhavet. 2 091 tyske sjømenn omkommer.
28. mai – I London undertegnes militæravtalen mellom Norge og Storbritannia.
31. mai – Tyskland erobrer Kreta.

Juni[rediger | rediger kilde]

1. juni – Britiske styrker erobrer Bagdad i Irak.
8. juni – Britiske og frie franske styrker går inn i Vichy-fransk kontrollert Syria.
22. juni –
- Tyskland invaderer Sovjetunionen.
- USA okkuperer Island, etter en avtale med den tidligere okkupanten, Storbritannia.
- I Ålesund forsøker en folkemengde å stanse en fangetransport med 70 gisler. De blir drevet bort av soldater med bajonetter.
23. juni – Omkring 60 jøder arresteres i Oslo.
25. juni – Finland erklærer krig mot Sovjetunionen i det som kalles fortsettelseskrigen.
26. juni – Mesteparten av Nationaltheatrets styre arresteres, etter å ha avvist et krav om lisens fra Josef Terbovens kommissariske statsråder.
29. juni – De tyske styrkene under Eduard Dietl innleder kampene på Murmanskfronten.

Tredje kvartal[rediger | rediger kilde]

27. juli – Japanske tropper okkuperer Fransk Indo-Kina.
31. juli – Den endelige løsning: I Tyskland får SS-offiseren Reinhard Heydrich ordre om å planlegge «den endelige løsning på det jødiske problem».
1. august – USA stopper all oljeeksport til Japan.
2. august – Inndragning av radioapparater begynner i store deler av Norge. Fra 10. september er det i hele landet forbudt for andre enn NS-medlemmer å ha radio.
10. september – Alle nordmenn på Svalbard evakueres til Storbritannia.
25. august – Iran besatt av britiske og sovjetiske styrker.
1. september – Tyske jøder beordres til å bære en gul davidsstjerne.
8. september – Den tyske beleiringen av Leningrad begynner.
8. september – Streik (den s.k. Melkestreiken) i Oslo i protest mot at arbeidere ikke lenger skal få sin tilvante melkerasjon på arbeidsplassene.
10. september – Unntakstilstand innføres i Oslo. LO-lederen Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm henrettes.
11. september – Rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip, flere professorer og organisasjonsledere avsettes og arresteres. Det innsettes «kommissariske ledere» i fagorganisasjonene.
13. september –
- Hurtigruteskipet DS «Barøy» torpederes av britiske fly ved Bremnesodden i Vestfjorden. 77 nordmenn og ca. 45 tyske soldater omkommer.
- Hurtigruteskipet DS «Richard With» torpederes av en britisk ubåt ved Rolfsøya i Finnmark. Ca. 100 omkommer.

Fjerde kvartal[rediger | rediger kilde]

1. oktober – Tankskipet «Borgny» senkes av en norsk MTB i Korsfjorden. 14 omkommer.
2. oktober – Tyske styrker innleder offensiven mot Moskva.
17. oktober – Hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» torpederes ved Øksfjord. 60 omkommer.
24. oktober – Den tyske framrykkingen mot Moskva stanser opp.
27. oktober – HMS «Cossack» synker under tauing til Gibraltar for reparasjon, etter å ha blitt truffet av en tysk torpedo seks dager tidligere.
30. oktober – Lend-lease utvides til å omfatte Sovjetunionen.
12. november – Utenfor Moskva innleder sovjetiske ski-tropper motangrep mot de tyske styrkene.
14. november – HMS «Ark Royal» synker, etter å ha blitt torpedert dagen før.
14. november – Studentstreik i Oslo mot nazifiseringen av studentutvalgene.
20. november – Milorg anerkjennes som en del av den norske hæren.
26. november – Josef Terboven innfører dødsstraff for å forlate Norge uten tillatelse.
27. november – De italienske styrkene i Etiopia kapitulerer.
28. november – Sovjetiske styrker gjenerobrer Rostov.
7. desember – Angrepet på Pearl Harbor: Japan angriper den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor.
8. desember – Japan angriper Guam og Singapore.
9. desember – Japan invaderer Burma.
10. desember – Japan invaderer Filippinene.
11. desember – Tyskland og Italia erklærer USA krig.
13. desember – Kulderekord i Sverige, med −53° C i Västerbotten.
16. desember – De tyske styrkene ved Moskva slår retrett.
19. desember – Hitler tar direkte kommando over den tyske hæren.
24. desember – Hongkong kapitulerer for japanerne.
26. desember – Operasjon Anklet: Britiske kommandosoldater raider Moskenes og Reine. 266 norske frivillige blir med tilbake til England.
26. desember – Frakteskipet «Kong Ring» går på en mine i Ullsfjorden ved Lyngen. Omkring 250 tyske soldater og 30 nordmenn omkommer.
27. desember – Operasjon Archery: Britiske kommandosoldater raider Vågsøy og Måløy. Tyske batterier og forlegninger blir ødelagt, 9 skip senket. 98 fanger og 77 norske frivillige blir tatt med tilbake til England. 150 tyske soldater og 20 fra landgangsstyrken faller. Martin Linge, leder for Kompani Linge, er blant de falne.
27. desember – Herdla flyplass ved Bergen bombes.

Klima: Vinteren 1941-1942 ble i snitt den kaldeste i Europa i det 20. århundre. Dette var den første av tre krigsvintre med særlig streng vinterkulde.

I løpet av 1941 ble 118 av Nortraships skip senket. Omkring 800 sjømenn omkom og omkring 700 ble tatt til fange.
I det okkuperte Norge ble 35 nordmenn henrettet.

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Januar[rediger | rediger kilde]

5. – Kjell Almskog, norsk forretningsmann
5. – Hayao Miyazaki, japansk filmregissør, animatør og tegneserieskaper
8. – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python) (d. 1989)
9. – Joan Baez, amerikansk musiker
14. – Faye Dunaway, amerikansk skuespillerinne
15. – Captain Beefheart, amerikansk musiker og maler (d. 2010)
21. – Plácido Domingo, spansk operasanger (tenor)
23. – Erik Egeberg, norsk professor i russisk litteratur
24. – Neil Diamond, amerikansk musiker
30. – Dick Cheney, amerikansk visepresident

Februar[rediger | rediger kilde]

1. – Franco Nones, italiensk langrennsløper
4. – Jiří Raška, tsjekkoslovakisk skihopper (d. 2012)
17. – Heidi Biebl, tysk alpinist (d. 2022)
19. – David Gross, amerikansk fysiker
19. – Karin Maria Bruzelius, norsk høyesterettsdommer
20. – Buffy Sainte-Marie, canadisk sanger
27. – Gabriel Zubeir Wako, sudansk kardinal

Mars[rediger | rediger kilde]

6. – Peter Brötzmann, tysk jazzmusiker (d. 2023)
6. – Palle Mikkelborg, dansk jazzmusiker
8. – Turid Farbregd, norsk filolog, leksikograf og oversetter
8. – Wilfrid Fox Napier, sørafrikansk kardinal
9. – Per Granberg, norsk musiker (d. 1980)
11. – Slobodan Milošević, jugoslavisk-serbisk politiker (d. 2006)
13. – Mahmoud Darwish, palestinsk dikter og forfatter (d. 2008)
14. – Wolfgang Petersen, tysk filmregissør (d. 2022)
16. – Bernardo Bertolucci, italiensk filmregissør (d. 2018)
16. – Heidrun Kringen, norsk kunstner
17. – Magnus Stangeland, norsk politiker
18. – Wilson Pickett, amerikansk sanger (d. 2006)
25. – Gudmund Hernes, norsk politiker og statsråd
26. – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann
26. – Rolf Graff, norsk billedkunstner og illustratør
27. – Ivan Gašparovič, slovakisk president
29. – Bruno Simma, tysk jurist

April[rediger | rediger kilde]

12. – Bobby Moore, engelsk fotballspiller (d. 1993)
17. – Petter Thomassen, norsk politiker (d. 2003)
18. – Michael D. Higgins, irsk president
19. – Eugene Schoulgin, norsk forfatter
20. – Åshild Hauan, norsk politiker (d. 2017)
20. – Ryan O'Neal, amerikansk skuespiller (d. 2023)
23. – Paavo Lipponen, finsk politiker
24. – Richard Holbrooke, amerikansk diplomat (d. 2010)
25. – Walter Mixa, tysk katolsk biskop
28. – Ann-Margret, svensk-amerikansk skuespillerinne
29. – Kjell Engebretsen, norsk politiker

Mai[rediger | rediger kilde]

1. – Magne Thomassen, norsk skøyteløper
7. – Lars Sjösten, svensk jazzmusiker (d. 2011)
10. – Sissel Calmeyer, norsk tekstilkunstner (d. 2012)
11. – Eric Burdon, britisk musiker
12. – Egil Teige, norsk journalist (d. 2006)
16. – Ivar Nørve, norsk skuespiller
19. – Ritt Bjerregaard, dansk politiker (d. 2023)
19. – Nora Ephron, amerikansk regissør (d. 2012)
24. – Bob Dylan, amerikansk musiker og dikter
15. – Jan Vincents Johannessen, norsk lege og administrerende direktør ved Radiumhospitalet
29. – Inger Aufles, norsk langrennsløper

Juni[rediger | rediger kilde]

2. – Stacy Keach, amerikansk skuespillerinne og forfatter
2. – Charlie Watts, britisk musiker (d. 2021)
5. – Gjermund Eggen, norsk langrennsløper (d. 2019)
8. – George Pell, australsk kardinal (d. 2023)
9. – Jon Lord, britisk musiker (d. 2012)
10. – Jürgen Prochnow, tysk skuespiller
12. – Chick Corea, amerikansk jazzmusiker (d. 2021)
15. – Harry Nilsson, amerikansk låtskriver og sanger (d. 1994)
16. – Aldrich Ames, amerikansk CIA-agent og spion
19. – Magnus Härenstam, svensk skuespiller (d. 2015)
19. – Václav Klaus, tsjekkisk president
19. – Finn Wagle, norsk biskop
20. – Odd Bondevik, norsk biskop (d. 2014)
21. – Even Hovdhaugen, norsk professor i lingvistikk (d. 2018)
22. – Ed Bradley, amerikansk journalist (d. 2006)
23. – Thor Otto Steen, norsk lokalpolitiker
26. – Omar Ali Juma, tanzaniansk visepresident (d. 2001)
27. – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør (d. 1996)
28. – David Lloyd Johnston, kanadisk generalguvernør
29. – Kjell Risvik, norsk oversetter (d. 2021)

Juli[rediger | rediger kilde]

7. – Michael Howard, britisk politiker
14. – Asbjørn Andersen, norsk politiker (d. 1994)
16. – Dag Solstad, norsk forfatter
16. – Desmond Dekker, jamaicansk musiker (d. 2006)
22. – Ole Jørgen Benedictow, norsk historiker
23. – Jan Johnsen, norsk politiker (d. 2000)
24. – Julia Kristeva, bulgarsk lingvist, psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter

August[rediger | rediger kilde]

3. – Hans-Peter von Kirchbach, tysk offiser
4. – Kaija Mustonen, finsk skøyteløper
8. – Earl Boen, amerikansk skuespiller (d. 2023)
12. – Egil Tynæs, norsk lege (d. 2004)
12. – Håkon Helle, norsk advokat (d. 2007)
14. – David Crosby, amerikansk musiker (d. 2023)
16. – Ahmed al-Mirghani, sudansk president (d. 2008)
20. – Slobodan Milošević, jugoslavisk og serbisk president (d. 2006)
21. – Andreas Hamnes, norsk ordfører
21. – Jackie DeShannon, amerikansk musiker
21. – John Stuart Gray, britisk professor i marinbiologi (d. 2007)
23. – Odd Reinsfelt, norsk ordfører (d. 2022)
31. – Knut Faldbakken, norsk forfatter
31. – Terje Johansen, norsk politiker

September[rediger | rediger kilde]

9. – Otis Redding, amerikansk sanger (d. 1967)
9. – Lars Velsand, norsk politiker
10. – Stephen Jay Gould, amerikansk paleontolog (d. 2002)
15. – Signe Anderson, amerikansk musiker (d. 2016)
16. – Rees Jones, amerikansk arkitekt
16. – Joe Butler, amerikansk musiker
17. – Nils Arne Eggen, norsk fotballspiller og trener (d. 2022)
18. – Inger-Marie Ytterhorn, norsk politiker og nobelkomitémedlem (d. 2021)
19. – Umberto Bossi, italiensk politiker
23. – Hans Magnus Ystgaard, norsk forfatter
24. – Linda McCartney, amerikansk musiker (d. 1998)
27. – Peter Bonetti, engelsk fotballspiller (d. 2020)
28. – Edmund Stoiber, tysk politiker

Oktober[rediger | rediger kilde]

1. – Vjatsjeslav Vedenin, sovjetisk langrennsløper (d. 2021)
3. – Chubby Checker, amerikansk musiker
3. – Ole D. Hagesæther, norsk biskop
4. – Anne Rice, amerikansk forfatter (d. 2021)
8. – Edzard Schmidt-Jortzig, tysk politiker
8. – Johannes Ulltveit-Moe, norsk statstjenestemann, direktør i Kirkerådet 1979–1990 (d. 2012)
13. – Tore Lindholt, norsk administrerende direktør i Folketrygdfondet 1990–2004 (d. 2021)
13. – Paul Simon, amerikansk musiker
26. – Torgeir Brandtzæg, norsk skihopper
26. – Holger Meins, tysk terrorist (d. 1974)
27. – Gerd Brantenberg, norsk forfatter
28. – Hank Marvin, engelsk gitarist
30. – Theodor W. Hänsch, tysk fysiker og nobelprisvinner (fysikk)