Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Visjon Kunnskap for en bedre verden
Grunnlagt 1996, (1968, 1910, 1760)
Type Offentlig universitet
Rektor Gunnar Bovim
Beliggenhet Trondheim
Studenter 23 442 [1] (2014)
Ansatte 5 085 [2] (2014)
Nettsted www.ntnu.no
Posisjonskart
Norway Sør-Trøndelag location map.svg
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Koordinater: 63°25′10″N 10°24′09″Ø
NTNUs organisasjonskart 2016

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er fra 2016 Norges største universitet. NTNU ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg har NTNU et bredt fagtilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag.

Fra 2016 er NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I 2016 består universitetet dermed av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Campusene i Gjøvik og Ålesund heter nå henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.

NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning. Etter fusjonen med høyskolene, er profesjonsutdanningene utvidet med blant annet sykepleie, fysioterapi, siviløkonomi, regnskap og revisjon, grafisk design og shippingledelse.

Gunnar Bovim har vært rektor siden 2013.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NTNUs historie

NTNUs administrasjon holder til i HovedbygningenGløshaugen, som ble åpnet i 1910.
Fra «gata» på NTNU på Dragvoll

NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet.[3] Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,[4] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.[5]

De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.[6]

I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.[7] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.[8]

Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.[9][10] Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.[11]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

NTNUs faglige og organisatoriske grunnlag ble i 1995 utredet av det offentlig oppnevnte Underdal-utvalget. Stortinget behandlet organiseringen i 1996.[12] Underdal-utvalgets innstilling, Stortingets vedtak og NTNUs kollegievedtak av 1998 dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.

1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og Gjøvik, i tillegg til i Trondheim. 2016 er et overgangsår for universitetet. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsetter med små endringer, samtidig med at det arbeides på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt er klart 1. januar 2017.[13]

Ledelse[rediger | rediger kilde]

2016 vil være et overgangsår også når det gjelder NTNUs ledelse.

NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret, som består av 11 medlemmer.[14] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Svein Richard Brandtzæg er styreleder siden 1. januar 2014.[15]

24. november 2015 møttes NTNUs nye styre for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. 2016 blir et overgangsår, og dette styret skal bare sitte frem til 2017. Da blir det nytt valg, og tallet på representanter skal tilbake til elleve.[16]

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.[17] Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.[18]

Rektoratet har fire prorektorer: Prorektor for forskning, prorektor for utdanning, prorektor for nyskaping og prorektor for faglig integrasjon.[19] Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. I rektoratet inngår også økonomi- og eiendomsdirektør, organisasjonsdirektør og viserektorene ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.[20]

I overgangsåret 2016 vil disse ordningene gjelde: Ledere på alle nivåer i NTNU skal fortsette. For høyskolene blir det noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund vil ha en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor, og ansvar for faglig og administrativ virksomhet på stedet. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er det vedtatt en annen løsning. Virksomheten vil allerede fra årsskiftet 2015/2016 være sterkt integrert i NTNU, og det er dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST. Rektor ved HiST er tilsatt av NTNUs styre som prorektor for faglig integrasjon i 2016.

Fakulteter og avdelinger i 2016[rediger | rediger kilde]

Sitat Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund» Sitat
– fra ntnu.no[21]

I 2016 vil NTNU bestå av 11 fakulteter og åtte avdelinger. Fakultetene ved HiST videreføres som nye fakulteter ved NTNU. Studie- og forskningsenhetene ved de to andre høyskolene videreføres som avdelinger.

NTNU i Trondheim:

NTNU i Gjøvik:

  • Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
  • Avdeling for informatikk og medieteknikk
  • Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

NTNU i Ålesund:

  • Avdeling for internasjonal business
  • Avdeling for ingeniør- og realfag
  • Avdeling for maritim teknologi og operasjoner
  • Avdeling for biologiske fag
  • Avdeling for helsefag

Andre enheter[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968 ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket har filialer ved de fleste av NTNUs campuser, i alt tolv bibliotek. I tillegg til å tilby lokaler og fysiske samlinger, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Studier[rediger | rediger kilde]

Ferdige kandidater fra NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 % er innenfor teknologi.
(Grafikk: NTNU, kilde: DBH)

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå».

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil, samtidig som det har de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap – og andre fagområder.

Universitetet har profesjonsutdanning innen arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi og lærerutdanning.[22]

Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, økonomi og administrasjon, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.[23] Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.[24]

Det legges vekt på samarbeid på tvers av fakulteter og studieprogram.[25] Dette blir spesielt viktig fra 2016, når universitetet får rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder fordelt på tre forskjellige byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.[26]

Eksperter i team[rediger | rediger kilde]

Eksperter i team (EiT) er et emne der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.[27]

Jenteandelen[rediger | rediger kilde]

NTNU har helt siden etableringen lagt vekt på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «jenter og data»

Entreprenørskolen[rediger | rediger kilde]

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn jobber sammen for å utvikle ideen.

NTNU Videre[rediger | rediger kilde]

Universitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.[28] Ved NTNU er dette organisert under enheten NTNU Videre.[29]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Forskningsfartøyet FF «Gunnerus»

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet[30]; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.[31]

Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det over 100 laboratorier ved hele NTNU.[32] De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2020 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi.[33] Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.

Tematiske satsingsområder[rediger | rediger kilde]

NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.[34] Satsingsområdene er valgt ut på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

Toppforskning[rediger | rediger kilde]

Grafisk fremstilling av tiltakene under NTNU Toppforskning
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.[35]

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.[36] Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg i internasjonal forskning.[37]

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020[38] og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.[39] Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).[40][41]

Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen[42]»

Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse.

Norges forskningsråd ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).[43] NTNU er pr. 2015 vertskap for seks SFI og partner i ni.[44]

Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.[45] NTNU er pr. 2015 vertskap for fire SFF og partner i tre.[46]

Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.[47] NTNU er pr. 2015 vertskap for to FME og partner i fem.[48]

NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

NTNU har to KG Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), KG Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer.[49] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)[50] og makspulskalkulator (HF max kalkulator)[51].
  • KG Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «beinmargskreft» for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.[52]

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.[53]

Forskningssamarbeid[rediger | rediger kilde]

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2).[54] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[55]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør.

Tverrfaglige NTNU NanoLab[56] samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory[57].

Geminisentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder[58]

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.[59]

Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet[60] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.[61]

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen[62], Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS[63], NTNU Discovery[64], Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Olympiatoppen Midt-Norge.

NTNU samarbeider om forskning og utviklingsarbeid med universitetsskolene Charlottenlund Videregående Skole og Charlottenlund Ungdomsskole i Trondheim.[65]

Forskerutdanning[rediger | rediger kilde]

NTNU har omlag 2500 ph.d.-avtaler (doktorgradsavtaler). Forskerutdanningen er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.[66] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.[67]

Kunstnerisk utviklingsarbeid[rediger | rediger kilde]

Universitetsloven[68] sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning. Et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006 drøftet begrepet nærmere, og fremmet følgende tolkning: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»[69]

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og NTNU utarbeidet i 2009, med deltagelse fra Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og støtte fra Norges forskningsråd, en rapport om kunnskapsstatus for arkitekturforskning. Her ble det foreslått økt FoU-innsats innenfor flere områder.[70]

Nyskaping[rediger | rediger kilde]

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway[71] arbeider for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP).[72]

TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.[73]

Mange norske bedrifter[74] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.[75] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.[76]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.[77]

Publisering[rediger | rediger kilde]

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.[78] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.[79]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.[80] For å øke åpen publisering (Open Access (OA))[81], har NTNU også opprettet et publiseringsfond.[82] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.[83] Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.[84] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.[85]

Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater i det populærvitenskapelige forskningsmagasinet GEMINI. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I mars 2013 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter parallelt med det trykte magasinet.[86]

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[87] 101-150 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[88] 303 331 287 240 (2011/2012)
THE World University Rankings[89] 251-275 251-275 251-275 251-275
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[90]

246 251 289 266 237 270 328 301
Webometrics[91] 174 133 110 72 116 49/61 54

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Rektor Gunnar Bovim (2013– )

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

Nobelprisvinnere[rediger | rediger kilde]

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

Æresdoktorer og alumner[rediger | rediger kilde]

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.[93]

I 2006 ble NTNU Alumni stiftet, primært som møtested og faglig nettverk for tidligere studenter og -ansatte fra NTNU og NTNUs forløpere.[94] Nettverket er nå åpent både for ansatte, studenter og tidligere NTNU-ere. I 2014 var medlemstallet rundt 30 000.

Campuser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NTNUs campuser

Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

I tillegg til de tre største campusene, Gløshaugen, Dragvoll og Øya, har NTNU pr. 1. januar 2016 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim.

Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet: NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.

Campusutvikling i Trondheim[rediger | rediger kilde]

NTNUs virksomhet er lokalisert på flere ulike steder i og omkring Trondheim.[95] De to største campusene er Gløshaugen, i hovedsak med ingeniørvitenskap, teknisk/naturvitenskapelige fag og arkitektur – og Dragvoll, i hovedsak med humaniora og samfunnsvitenskapelige fag.

NTNU har i flere runder vurdert muligheten av å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.[96] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.[97] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen er under ekstern kvalitetssikring (KS1). Den endelige beslutningen om en eventuell samling taes av regjeringen og Stortinget etter at KS1 er avsluttet, og var forventet klar høsten 2014.

Det viste seg at det ikke fantes godt nok grunnlag til å anbefale noen av løsningene i Rambølls konseptvalgutredning fra 2014. De eksterne kvalitetssikrerne, Møreforskning AS og konsulentselskapet Metier AS kom våren 2015 med en tilleggsrapport, som inneholdt flere innsigelser mot planene i KVU. NTNUs planlagte fusjon med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik vil dessuten « …påvirke campusplanene i Trondheim i større grad enn det som er behandlet i KVUen, og den videre planleggingen må ta hensyn til dette», heter det i utredningen fra Møreforskning og Metier.[98]

I mars 2015 orienterte rektor styret om at NTNU vil videreføre sitt arbeid med campusutvikling i form av en rekke delprosjekt og aktiviteter i 2015. «Hensikten med dette arbeidet er å motivere til et felles engasjement for campusutvikling ved NTNU, å konkretisere og vise muligheter knyttet til campusutvikling og å vurdere ulike utviklings- og utbyggingsmodeller».[99]

I august 2015 leverte Møreforskning Molde og Metier sin endelige kvalitetssikringsrapport til Kunnskapsdepartementet. De konkluderte med at en samlet campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mest hensiktsmessig sett i lys av fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik, som fra 2016 er blitt NTNU-campuser.[100]

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen.[101]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Se også Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen

Bygningsmassen ved NTNU omfatter bygninger fra midten av 1700-tallet til bygninger som er ferdigstilt etter 2000. Enkelte av dem er opprinnelig bygget for andre formål, andre er utformet spesielt for NTNUs behov.

Noen av NTNUs bygninger

Studentliv[rediger | rediger kilde]

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø.[102] Studentmiljøet omfattet i undersøkelsen studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med.

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.[103]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentersamfundet i Trondhjem, eller Samfundet, ble etablert allerede i 1910. Her organiseres debatt- og festmøter, konserter, teaterforestillinger. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres annethvert år. Studentersamfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.[104] Forgjengeren, Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  4. ^ Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  5. ^ St meld nr 24 (1995–96)
  6. ^ fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU
  7. ^ Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
  8. ^ Rektoratets blogg NTNU
  9. ^ NTNU blir landets største universitet
  10. ^ NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene
  11. ^ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
  12. ^ Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  13. ^ Tidsplan for fusjonen
  14. ^ §9-3 om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  15. ^ KDs informasjon om utnevnelsen
  16. ^ Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: Adresseavisen, s. 8
  17. ^ NTNUs informasjon om ansettelsen av Bovim.
  18. ^ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
  19. ^ Rektors sentrale lederteam
  20. ^ Protokoll fra møte tirsdag 19. mars 2013. NTNU
  21. ^ NTNUs informasjon om navnebruk f.o.m. 2016
  22. ^ NTNUs utdanningsområder
  23. ^ NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet
  24. ^ NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
  25. ^ kort om samarbeid på tvers av fagmiljø
  26. ^ oversikt over NTNUs studieprogram
  27. ^ Brandt og Nordal, s. 442
  28. ^ Universitetsloven § 1-3 i)
  29. ^ NTNU Videres nettsted
  30. ^ Vitenskapsmuseets forskning
  31. ^ NTNUs forskning
  32. ^ NTNUs oversikt over laboratorier
  33. ^ [1]
  34. ^ NTNU tematiske satsingsområder
  35. ^ NTNU Toppforsknings nettsted
  36. ^ Stjerneprogrammet NTNU
  37. ^ NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014
  38. ^ EUs rammeprogram Horisont 2020
  39. ^ NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram
  40. ^ NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC
  41. ^ Det europeiske forskningsrådet (ERC)
  42. ^ «NTNU på plass i Brussel», Adresseavisen (23. september 2015)
  43. ^ Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd
  44. ^ NTNUs oversikt over SFI
  45. ^ Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd
  46. ^ NTNUs oversikt over SFF
  47. ^ Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd
  48. ^ NTNUs oversikt over FME
  49. ^ KG Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  50. ^ Kondiskalkulator, CERG
  51. ^ [2]
  52. ^ KG Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  53. ^ NTNU Onsager Fellowship
  54. ^ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  55. ^ ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
  56. ^ NTNU NanoLab
  57. ^ NorFab
  58. ^ NTNUs informasjon om Geminisentrene, med liste over alle
  59. ^ Gassteknisk senter
  60. ^ Prosjekt Norge
  61. ^ Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  62. ^ Innovasjonssenteret Gløshaugen
  63. ^ NTNU TTO Technology Transfer AS
  64. ^ NTNU Discovery
  65. ^ Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene». I: Universitetsavisa
  66. ^ Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler
  67. ^ Forskerskoler NTNU samarbeider om
  68. ^ «Lov om universiteter og høyskoler». 
  69. ^ Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid
  70. ^ Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (2009)
  71. ^ IPiN Intellectuell Property Institute of Norway
  72. ^ Næringsliv og politikk IP-rettigheter
  73. ^ TTO Technology Transfer Office
  74. ^ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» Gemini, 1.juli 2007
  75. ^ Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF
  76. ^ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», Gemini, 4.februar 2014
  77. ^ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
  78. ^ Rektors notat til fakultetene om arkivet
  79. ^ Om DiVA
  80. ^ NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020
  81. ^ Åpen publisering/Open accsess]
  82. ^ Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13
  83. ^ NTNU Open Access Journals]
  84. ^ Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014]
  85. ^ [Horizon 2020 om Open Access]
  86. ^ Forskningsmagasinet Gemini
  87. ^ Academic Ranking of World Universities
  88. ^ CWTS Leiden Ranking
  89. ^ THE World University Rankings
  90. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  91. ^ Webometrics Ranking of World Universities
  92. ^ Normannsen, Sølvi W. (8. desember 2014). «John O´Keefe blir professor II ved NTNU». 
  93. ^ Devik (1960), s. 151
  94. ^ Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: Universitetsavisa, 20. oktober 2006
  95. ^ Interaktivt kart over NTNUs campuser i Trondheim Besøkt 27. november 2013
  96. ^ Konseptvalgutredningen
  97. ^ Visjonsrapportens sammendrag
  98. ^ Normannsen, Sølvi W. (6. mars 2015) «Nå sparkes arbeidet med campusløsning i gang igjen». I Universitetsavisa
  99. ^ «Status for NTNUs arbeid med utvikling av en mer samlet campus i Trondheim» Notat fra rektor til styret
  100. ^ [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fremtidig-campus-i-trondheim2/id2429666/ Regjeringens omtale av rapporten, og selve rapportteksten.
  101. ^ Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: Universitetsavisa.no
  102. ^ SHoT 2014, s. 7
  103. ^ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  104. ^ Fra NTNUIs nettsted Lest 8. oktober 2014

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
  • Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
  • ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
  • Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
  • Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
  • NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
  • NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
  • NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst
  • NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
  • St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:NTNU Trondheim – bilder, video eller lyd