Hopp til innhold

Kai G. Henriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kai G. Henriksen
FødtKai Henning Gjesdal Henriksen
21. mai 1956Rediger på Wikidata
Tromsdalen
Død27. mai 2016Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelsePolitiker, statsviter Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHarvard Business School
Universitetet i Oslo
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Kai Henning Gjesdal Henriksen (født 21. mai 1956 i Tromsdalen, død 27. mai 2016[1]) var en norsk næringslivsmann og politiker (H).

Henriksen ble født i Tromsdalen og vokste opp på Bøler og Furuset i Oslo.[2] Han hadde examen artium fra Ski gymnas, hovedfag i statsvitenskap med fransk og offentlig rett fra Universitetet i Oslo fra 1987, master of business administration fra Harvard Business School fra 1992 og diplomeksamen med laud fra Wine & Spirit Education Trust fra 2010. Henriksen var administrerende direktør i Vinmonopolet fra august 2006 og til sin død. Før dette var han administrerende direktør i DLA Piper 2003–2006, administrerende direktør i Storebrand Bank 1997–2003, markedsdirektør i Avanse Forvaltning 1995–1997 og prosjektleder i McKinsey & Company 1992–1995.[3]

Henriksen hadde politisk bakgrunn fra Høyre. Han meldte seg inn i Unge Høyre i 1974,[4] og ble viseformann i Ski Unge Høyre i 1975, ungdomssekretær i Akershus Høyre i 1977 og medlem av Ski kommunestyre og Akershus fylkesting.[5] Videre var han formann i Akershus Unge Høyre 1979–1980 og medlem av Unge Høyres sentralstyre 1980–1986, herunder viseformann 1982–1984 og formann 1984–1986.[5] Han var personlig sekretær for Svenn Stray i Utenriksdepartementet i 1986, for partiformann Rolf Presthus 1986–1988 og for handels- og skipsfartsminister Kaci Kullmann Five i Utenriksdepartementet 1989–1990.[6] Henriksen var 3. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1985–1989, og møtte i til sammen 40 dager i nasjonalforsamlingen.[7]

I november 2014 ble Henriksen tildelt HR Norges pris «Kunsten å lede».[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aldridge, Øystein (27. mai 2016). «Sjefen for Vinmonopolet døde i natt». Aftenposten. Besøkt 27. mai 2016. 
  2. ^ Myklemyr, Anita (19. mars 2010). «Vinmonopolisten». Ukeavisen Ledelse: 20–21. 
  3. ^ «Kai G. Henriksen». LinkedIn. Besøkt 1. februar 2013. 
  4. ^ Skartveit, Hanne; Nyquist, Finn Oluf (13. september 1992). «Flukten fra politikken». Verdens Gang: 20–24. 
  5. ^ a b Warmedal, Morten Møller (14. juli 1984). «Trombonist vil blåse liv i Høyre». Aftenposten (aften utg.): 4. 
  6. ^ «Ny direktør i Vinmonopolet». Dagens Næringsliv. 21. april 2006. Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 1. februar 2013. 
  7. ^ «Henriksen, Kai Gjesdal (1956-)». Stortinget. Besøkt 1. februar 2013. 
  8. ^ «HR Norges utmerkelse «Kunsten å lede 2014» tildeles Kai G. Henriksen». HR Norge - Utvikler mennesker og organisasjoner. Arkivert fra originalen 31. mai 2016. Besøkt 1. mai 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kai_G._Henriksen&oldid=22818601»