Halvard Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvard Lange
25442 Halvard Lange.jpg
Halvard Lange i Stortinget januar 1949
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum
[1]
FødtHalvard Manthey Lange
16. september 1902[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død19. mai 1970[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Far Christian Lous LangeRediger på Wikidata
Søsken Carl Viggo Lange, August LangeRediger på Wikidata
Barn Even LangeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politikerRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Norges utenriksminister
1946–1963
ForgjengerTrygve Lie
EtterfølgerErling Wikborg
Norges utenriksminister
1963–1965
ForgjengerErling Wikborg
EtterfølgerJohn Lyng
Halvard Lange på Commons

Halvard Manthey Lange (født 16. september 1902 i Kristiania, død 19. mai 1970) var en norsk politiker (NSA/Ap). Han var utenriksminister fra 1946 til 1965, med unntak av Regjeringen Lyngs korte regjeringstid i 1963.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Halvard Lange var sønn av fredsprisvinneren Christian Lous Lange og bror av stortingsrepresentant Carl Viggo Manthey Lange og skolemannen August Lange.

I august 1940 ble Lange arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene og satt fengslet i nesten ett år. Sommeren 1942 ble han arrestert på nytt, og i februar 1943 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, der han satt i forskjellige konsentrasjonsleirer inntil krigen var over.

Halvard Lange var stortingsrepresentant fra 1950 til 1969 og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre 1945-67. Han var formann i Europabevegelsen i perioden fra 1965 til 1970. Det var Lange som skrev under NATO-avtalen for Norge da den ble inngått mellom tolv land i Washington, D.C. 1949.

Lange var en av initiativtakerne til å opprette informasjonsorganisasjonen FN-sambandet i Norge i 1946.[7]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Halvard Lange med partifellene Einar Gerhardsen og Nils Hønsvald i en pause under stortingsdebatten før avgangen til John Lyngs regjering i september 1963.
Foto: Billedbladet NÅ/Arkivverket
Halvard Langes grav på Vestre gravlund i Oslo
  • Fagorganisasjonens historie i Norge – (Oslo 1933)
  • Nazi og Norge – (Oslo 1934)
  • De politiske arbeider-internasjonaler 1914-1934 – medforfatter Håkon Meyer (Oslo 1934)
  • Fagbevegelse og politikk – (Oslo 1935)
  • Den socialdemokratiske forening 50 år – (Oslo 1935
  • Arbeiderreising – medforfatter Halvdan Koht (Oslo 1936-37)
  • Norsk utenrikspolitikk siden 1945 – (Oslo 1952)
  • Ikke-militært samarbeid i NATO – (Oslo 1959)
  • Problemer i det vestlige samarbeid – (Bergen 1960)
  • L'Occident d'un monde en evolution – (Oslo 1961)
  • Retningslinjer i norsk utenrikspolitikk – (Oslo 1961)
  • Vesten og utviklingslandene, politiske og økonomiske aspekter – medforfatter J. Tinbergen, foredrag (Oslo 1961)
  • Fra sekt til parti. Det norske arbeiderpartis organisasjonsmessige og politiske utvikling fra 1891 til 1902 – hovedoppgave til historisk-filosofisk embetseksamen (Oslo 1962)
  • Norges vei til NATO – (Oslo 1966)
  • Nestekjærlighet er realpolitikk – Fridtjof Nansen og internasjonal solidaritet i handling – (Oslo 1967)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Anderson, Gidske (1921-1993) (1981). Halvard Lange: portrett av en nordmann. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205130167. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: Stortingsbygningen, interiør, stortingss...». DigitaltMuseum. Besøkt 25. februar 2012. 
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 3. mai 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Halvard Lange, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lange-halvard
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Halvard Lange, Munzinger IBA 00000000936
  5. ^ a b Norsk biografisk leksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Halvard Manthey Lange, Norsk biografisk leksikon ID Halvard_Lange
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 31. desember 2014
  7. ^ Evaluering av FN-sambandet utført av Norad i 1995, side 15 Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


V • D • R

Trygve Lie (–1946) · Halvard Lange (1946–63) · Erling Wikborg (1963) · Halvard Lange (1963–65) · John Lyng (1965–70) · Svenn Stray (1970–71) · Andreas Cappelen (1971–72) · Dagfinn Vårvik (1972–73) · Knut Frydenlund (1973–81) · Svenn Stray (1981–86) · Knut Frydenlund (1986–87) · Thorvald Stoltenberg (1987–89) · Kjell Magne Bondevik (1989–90) · Thorvald Stoltenberg (1990–93) · Johan Jørgen Holst (1993–94) · Bjørn Tore Godal (1994–97) · Knut Vollebæk (1997–2000) · Thorbjørn Jagland (2000–2001) · Jan Petersen (2001–05) · Jonas Gahr Støre (2005–12) · Espen Barth Eide (2012–13) · Børge Brende (2013–2017) · Ine Marie Eriksen Søreide (2017–)

V • D • R
Ledere

Bernhard Getz (1900-01) · Jørgen Løvland (1901–21) · Hans Jacob Horst (1922) · Fredrik Stang (1922–41) · Gunnar Jahn (1941–43) · C.J. Hambro (1945) · Gunnar Jahn (1945-66) · Nils Langhelle/Bernt Ingvaldsen (1967) · Aase Lionæs (1968–78) · John Sanness (1979–81) · Egil Aarvik (1982–89) · Gidske Anderson (1990) · Francis Sejersted (1991–99) · Gunnar Berge (2000–02) · Ole Danbolt Mjøs (2002–08) · Thorbjørn Jagland (2009–15) · Kaci Kullmann Five (2015–2017) · Berit Reiss-Andersen (2017–)

Medlemmer

Løvland (1901–21) · Lund (1901–12) · Bjørnson (1901–06) · Steen (1901–04) · Horst (1901–30) · Carl Berner (1905–18) · Hagerup (1907–20) · Hanssen (1913–39) · Koht (1918–42) · Stang (1921–41) · Konow (1922–24) · Knudsen (1924) · Mowinckel (1925–36) · Thallaug (1931–33) · Lange (1934–39) · Jahn (1938–66) · Braadland (1938–48) · Vassbotn (1938–39) · Hambro (1940–63) · Tranmæl (1940–63) · Lange (1945–48) · Oftedal (1946–47) · Ingebretsen (1946) · Lionæs (1949–78) · Natvig-Pedersen (1964–66) · Langhelle (1964–67) · Lyng (1964–65) · Wikborg (1965–69) · Ingvaldsen (1967–75) · Refsum (1967–72) · Rognlien (1967–73) · Sanness (1970–81) · Hovdhaugen (1973) · Aarvik (1974–89) · Haugeland (1974–84) · Lindebrække (1976–81) · Germeten (1979–84) · Anderson (1982–93) · Sejersted (1982–99) · Nordli (1985–96) · Stålsett (1985–2002) · Sandegren (1990–96) · Kristiansen (1991–94) · Kvanmo (1991–2002) · Rønbeck (1994–2011) · Berge (1997–2002) · Kostøl (1997) · Ytterhorn (2000–) · Mjøs (2003–08) · Furre (2003–08) · Five (2003–2017) · Jagland (2009–) · Valle (2009–14) · Reiss-Andersen (2011–) · Syse (2015–) · Jørstad (2017) · Enger (2018–) · Toje (2018–)

Sekretærer

Christian Lous Lange (1901–09) · Ragnvald Moe (1910–45) · August Julius Casse Schou (1946–73) · Tim Greve (1974–77) · Jakob Sverdrup (1978–89) · Geir Lundestad (1990–2015) · Olav Njølstad (2015–)

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvard_Lange&oldid=20599119»