Otto Lyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Lyng
Født15. juni 1926
Flateby
Død9. september 2003 (77 år)
Trondheim
UtdannelseCand.jur.
Beskjeftigelse Politiker, jurist
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Sør-Trøndelag Høyres formann
1967–1972
ForgjengerOle Skirstad
EtterfølgerThor H. Granviken
Stortingsrepresentant
1. januar 1958–30. september 1977
ValgkretsSør-Trøndelag
Unge Høyres formann
1955–1957
ForgjengerAlbert Nordengen
EtterfølgerErling Faaland

Otto Lyng (født 15. juni 1926 i Flateby i Akershus, død 9. september 2003 i Trondheim) var en norsk industrileder og politiker (H). Han var særlig markant som utenrikspolitiker i sin tid på Stortinget, og viste et sterk engasjement for å bekjempe diktaturer i land som Hellas, Tsjekkoslovakia, Polen og Tyrkia. Lyng var forøvrig kjent for sin hyppige bruk av ironi og humor.[1][2]

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Flateby, men vokste opp på Byåsen i Trondheim. Han var sønn av lektor Gustav Evald Lyng fra Verdal og husmor Signe Lorentze Antonsen fra Flateby.[3] Han var en fjern slektning av statsminister John Lyng fra Trondheim, hvis slekt stammet fra Verdal.[4] Otto Lyng giftet seg i 1953 med ungdomskjæresten Gunvor Hassel, datter av direktør Martin Hassel ved Trondhjems Jernindustri.[5][6] Paret fikk en sønn sammen.[7]

Familien og kjæresten deltok aktivt i motstandsarbeid under den andre verdenskrig. Da han som 16 år gammel gymnasiast dro til London via Stockholm for å motta informasjon og opplæring, hadde han drevet motstandsarbeid på egen hånd i flere år.[6] Tilbake i Trøndelag deltok han i Operasjon Durham. Etter krigen ble Lyng tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Etter krigen tok han studentereksamen ved Trondheim katedralskole[8] i 1946 og juridisk embedseksamen på halvert tid i 1950.[2] Han gikk straks inn i svigerfamiliens virksomhet i Trondhjems Jernindustri. Lyng var avdelingssjef frem til 1957, deretter juridisk rådgiver frem til han avgikk med pensjon i 1993. Han var selskapets styreformann 1988–1993. Han var med på å omdanne Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik i Ila til den høyteknologiske verkstedbedriften Teeness på Ranheim.[6] Av andre verv kan nevnes styremedlem i Adresseavisen 1968–1992, medlem av hovedstyret i Folketrygdfondet 1968–1991 og styreformann i Norges Bank 1981–1985.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Valgkampbanner i Trondheim før stortingsvalget 1965 viser både Otto Lyng (til venstre) og Martin Skaaren som begge kom inn på Stortinget som prepresentanter for Høyre fra Sør-Trøndelag. Kvartalet i Dronningens gate på bildet brant ned i 2002.

Lyng ble kontaktet av nesten alle politiske partier etter krigen, og valgte et medlemskap i Høyre.[2][7] Han var formann i Trondheim Unge Høyre 1951–1952, medlem av Trondheim bystyre 1952–1963, medlem av formannskapet 1952–1959 og formann i Trondheim Høyre 1956–1957. I Unge Høyre avanserte han til medlem av landsstyret 1953–1957, 1. viseformann 1954–1955 og formann 1955–1957.

Lyng var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1958–1977. Etter noen år i Stortingets administrasjonskomité og Stortingets militærkomité var han sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité fra 1966. Lyng satt også i Høyres landsstyre 1968–1970 og sentralstyre 1971–1973, foruten å være formann i Sør-Trøndelag Høyre 1967–1972. Lyngs oppgjør med militærjuntaen i Hellas i 1967 ble først lunkent mottatt i Vestblokken, men vant etterhvert støtte. Han er kjent for episoden der han tok oberst Stylianos Pattakos i brystet, så ham i øynene, og skrek: «Ditt diktatorsvin! Du representerer den brutaliserte politiske stupiditet!», et opptrinn som ble tatt opp på lydbånd.[9] I likhet med flere andre unge representanter slet han i begynnelsen med å innordne seg under C.J. Hambros lederskap i stortingsgruppen.[6] Senere fungerte Lyng som innpisker for alle borgerlige representanter under Per Bortens regjering.[1] Om ledelsen i stortingsgruppen uttalte Lyng: «Under Kåre Willoch ble partigruppen styrt etter den militære straffelov, under Svenn Stray ble den styrt etter løsgjengerloven[2]

Etter tiden på Stortinget kom han tilbake til politikken som medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1980–1983, men karakteriserte organet som «politikkens 7. divisjon» og stilte ikke til gjenvalg.[7] I 1984 måtte han operere vekk bukspyttkjertelen, og hadde mange sykehusopphold som følge av dette. I 1994 meldte han seg ut av Høyre i protest mot de etablerte partienes helsepolitikk, og tok initiativ til å danne Helsepartiet.[7][10] Partiet ble aldri registrert.[11] Lokalpolitisk kom han tilbake som medlem av Trondheim bystyre 1995–1999. Lyng gjorde seg også til talsmann for småaksjonærene i Fokus Bank som tapte innskuddene sine under bankkrisen.[1][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Otto Lyng». Stortinget. 16. oktober 2003. Besøkt 5. juni 2014. 
  2. ^ a b c d Gjertsen, Magnar (10. september 2003). «Engasjert til det siste». Adresseavisen: 15. 
  3. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 10–17. ISBN 82-7083-215-4. 
  4. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 142. ISBN 82-7083-215-4. 
  5. ^ Steenstrup, Bjørn (1973). «Lyng, Otto». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 358. 
  6. ^ a b c d Herrem, Terje (16. september 2003). «Nekrologer. Otto Lyng». Aftenposten (morgen utg.): 31. 
  7. ^ a b c d Løvø, Gudmund (14. juli 1996). «En politisk "fribytter"». Aftenposten (morgen utg.): 15. 
  8. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (29. oktober 2012). «Barnelos med giftampulle i lomma». Trønder-Avisa: 6–7. 
  9. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 166–172. ISBN 82-7083-215-4. 
  10. ^ Nilsen, Ole Johan (29. juni 1994). «- Helsepartiet ingen tom trussel». Aftenposten (morgen utg.): 19. 
  11. ^ Width, Henrik (21. mai 1995). «Ensom frelser med hjemmelaget parti». Aftenposten (morgen utg.): 16. 
  12. ^ Anda, Torgeir (4. oktober 1995). «Lyng mener myndighetene snøt Fokus-aksjonærene». Dagens Næringsliv: 25. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Otto Lyng – sitater