Otto Lyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Lyng
Født15. juni 1926
Flateby i Akershus
Død9. september 2003 (77 år)
Trondheim
UtdannelseCand.jur.
Beskjeftigelse Politiker, jurist
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Sør-Trøndelag Høyres formann
1967–1972
ForgjengerOle Skirstad
EtterfølgerThor H. Granviken
Stortingsrepresentant
1. januar 1958–30. september 1977
ValgkretsSør-Trøndelag
Unge Høyres formann
1955–1957
ForgjengerAlbert Nordengen
EtterfølgerErling Faaland

Otto Lyng (født 15. juni 1926 i Flateby i Akershus, død 9. september 2003 i Trondheim) var en norsk industrileder og politiker (H). Han var særlig markant som utenrikspolitiker i sin tid på Stortinget, og viste et sterk engasjement for å bekjempe diktaturer i land som Hellas, Tsjekkoslovakia, Polen og Tyrkia. Lyng var forøvrig kjent for sin hyppige bruk av ironi og humor.[1][2]

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Flateby, men vokste opp på Byåsen i Trondheim. Han var sønn av lektor Gustav Evald Lyng fra Verdal og husmor Signe Lorentze Antonsen fra Flateby.[3] Han var en fjern slektning av statsminister John Lyng fra Trondheim, hvis slekt stammet fra Verdal.[4] Otto Lyng giftet seg i 1953 med ungdomskjæresten Gunvor Hassel, datter av direktør Martin Hassel ved Trondhjems Jernindustri.[5][6] Paret fikk en sønn sammen.[7]

Familien og kjæresten deltok aktivt i motstandsarbeid under den andre verdenskrig. Da han som 16 år gammel gymnasiast dro til London via Stockholm for å motta informasjon og opplæring, hadde han drevet motstandsarbeid på egen hånd i flere år.[6] Tilbake i Trøndelag deltok han i Operasjon Durham. Etter krigen ble Lyng tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Etter krigen tok han studentereksamen ved Trondheim katedralskole[8] i 1946 og juridisk embedseksamen på halvert tid i 1950.[2] Han gikk straks inn i svigerfamiliens virksomhet i Trondhjems Jernindustri. Lyng var avdelingssjef frem til 1957, deretter juridisk rådgiver frem til han avgikk med pensjon i 1993. Han var selskapets styreformann 1988–1993. Han var med på å omdanne Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik i Ila til den høyteknologiske verkstedbedriften Teeness på Ranheim.[6] Av andre verv kan nevnes styremedlem i Adresseavisen 1968–1992, medlem av hovedstyret i Folketrygdfondet 1968–1991 og styreformann i Norges Bank 1981–1985.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Valgkampbanner i Trondheim før stortingsvalget 1965 viser både Otto Lyng (til venstre) og Martin Skaaren som begge kom inn på Stortinget som prepresentanter for Høyre fra Sør-Trøndelag. Kvartalet i Dronningens gate på bildet brant ned i 2002.

Lyng ble kontaktet av nesten alle politiske partier etter krigen, og valgte et medlemskap i Høyre.[2][7] Han var formann i Trondheim Unge Høyre 1951–1952, medlem av Trondheim bystyre 1952–1963, medlem av formannskapet 1952–1959 og formann i Trondheim Høyre 1956–1957. I Unge Høyre avanserte han til medlem av landsstyret 1953–1957, 1. viseformann 1954–1955 og formann 1955–1957.

Lyng var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1958–1977. Etter noen år i Stortingets administrasjonskomité og Stortingets militærkomité var han sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité fra 1966. Lyng satt også i Høyres landsstyre 1968–1970 og sentralstyre 1971–1973, foruten å være formann i Sør-Trøndelag Høyre 1967–1972. Lyngs oppgjør med militærjuntaen i Hellas i 1967 ble først lunkent mottatt i Vestblokken, men vant etterhvert støtte. Han er kjent for episoden der han tok oberst Stylianos Pattakos i brystet, så ham i øynene, og skrek: «Ditt diktatorsvin! Du representerer den brutaliserte politiske stupiditet!», et opptrinn som ble tatt opp på lydbånd.[9] I likhet med flere andre unge representanter slet han i begynnelsen med å innordne seg under C.J. Hambros lederskap i stortingsgruppen.[6] Senere fungerte Lyng som innpisker for alle borgerlige representanter under Per Bortens regjering.[1] Om ledelsen i stortingsgruppen uttalte Lyng: «Under Kåre Willoch ble partigruppen styrt etter den militære straffelov, under Svenn Stray ble den styrt etter løsgjengerloven[2]

Etter tiden på Stortinget kom han tilbake til politikken som medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1980–1983, men karakteriserte organet som «politikkens 7. divisjon» og stilte ikke til gjenvalg.[7] I 1984 måtte han operere vekk bukspyttkjertelen, og hadde mange sykehusopphold som følge av dette. I 1994 meldte han seg ut av Høyre i protest mot de etablerte partienes helsepolitikk, og tok initiativ til å danne Helsepartiet.[7][10] Partiet ble aldri registrert.[11] Lokalpolitisk kom han tilbake som medlem av Trondheim bystyre 1995–1999. Lyng gjorde seg også til talsmann for småaksjonærene i Fokus Bank som tapte innskuddene sine under bankkrisen.[1][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Otto Lyng». Stortinget. 16. oktober 2003. Besøkt 5. juni 2014. 
  2. ^ a b c d Gjertsen, Magnar (10. september 2003). «Engasjert til det siste». Adresseavisen: 15. 
  3. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 10–17. ISBN 82-7083-215-4. 
  4. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 142. ISBN 82-7083-215-4. 
  5. ^ Steenstrup, Bjørn (1973). «Lyng, Otto». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 358. 
  6. ^ a b c d Herrem, Terje (16. september 2003). «Nekrologer. Otto Lyng». Aftenposten (morgen utg.): 31. 
  7. ^ a b c d Løvø, Gudmund (14. juli 1996). «En politisk "fribytter"». Aftenposten (morgen utg.): 15. 
  8. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (29. oktober 2012). «Barnelos med giftampulle i lomma». Trønder-Avisa: 6–7. 
  9. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 166–172. ISBN 82-7083-215-4. 
  10. ^ Nilsen, Ole Johan (29. juni 1994). «- Helsepartiet ingen tom trussel». Aftenposten (morgen utg.): 19. 
  11. ^ Width, Henrik (21. mai 1995). «Ensom frelser med hjemmelaget parti». Aftenposten (morgen utg.): 16. 
  12. ^ Anda, Torgeir (4. oktober 1995). «Lyng mener myndighetene snøt Fokus-aksjonærene». Dagens Næringsliv: 25. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Otto Lyng – sitater