John Lyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Lyng
Født 22. august 1905
Trondheim
Død 18. januar 1978 (72 år)
Bærum
Barn Jon Lyng
Yrke Høyesterettsadvokat
Parti Høyre, Frisinnede Venstre
Nasjonalitet Norge
Norges utenriksminister
12. oktober 1965–22. mai 1970
Regjering Borten
Forgjenger Halvard Lange
Etterfølger Svenn Stray
Norges statsminister
28. august 1963–25. september 1963
Regjering Lyng
Forgjenger Einar Gerhardsen
Etterfølger Einar Gerhardsen
Høyres parlamentariske leder
1. oktober 1958–30. september 1965
Forgjenger C.J. Hambro
Etterfølger Svenn Stray
Stortingsrepresentant
1. januar 1958–30. september 1965
Valgkrets Akershus
4. desember 1945–31. desember 1953
Valgkrets Trondheim og Levanger

Johan Daniel Fürstenberg Lyng (født 22. august 1905 i Trondhjem, død 18. januar 1978 i Bærum) var en norsk jurist og politiker (H). Han var statsminister fra 28. august til 25. september 1963 og utenriksminister i Per Bortens regjering 1965–1970.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

John Lyng var statsminister i en borgerlig koalisjonsregjering fra 28. august til 25. september 1963 etter at Gerhardsen-regjeringen gikk på Kings Bay-saken. Bildet viser Lyng (med korslagte armer til høyre) under debatten før stortingsflertallet felte samlingsregjeringen og gjeninnsatte Gerhardsen.
Per Bortens regjering ble utnevnt 12. oktober 1965 og satt til 17. mars 1971. Bildet viser første statsråd på Slottet 21. oktober 1965. Statsminister Borten (Sp) står foran (fra venstre) forsvarsminister Otto Grieg Tidemand (H), arbeids- og sosialminister Egil Aarvik (KrF), industriminister Sverre Walter Rostoft (H), justis- og politiminister Elisabeth Schweigaard Selmer (H), kommunal- og arbeidsminister Helge Seip (V), handels- og skipsfartsminister Kåre Willoch (H), finans- og tollminister Ole Myrvoll (V), familie- og forbrukerminister Elsa Skjerven (KrF), kirke- og udervisningsminister Kjell Bondevik (KrF, bak Bortens høyre skulder), Oddmund Myklebust (bak Bortens venstre skulder), landbruksminister Bjarne Lyngstad (V), utenriksminister John Lyng (H), samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) og lønns- og prisminister Dagfinn Vårvik (Sp).

Lyng ble født i Trondhjem og var utdannet jurist. I studietiden hadde han vært tilknyttet den kommunistiske bevegelsen Mot Dag,[1] men sluttet seg etter hvert til Frisinnede Venstre, før han i 1945, etter dettes nedleggelse, gikk inn i Høyre. I 1947 var han høyesterettsadvokat.

Under andre verdenskrig i Norge dro Lyng til Sverige der han arbeidet ved det såkalte Rettskontoret, en norsk etterretningsorganisasjon, ved den norske legasjonen i Stockholm. Han var først leder for III avdeling, personalkontoret, før han gikk over til overvåkningsavdelingen.[2] Fra mai 1944 var han ved Justisdepartementet i London.

Fra 1945 til 1947 var John Lyng statsadvokat i landssviksaker og han gjorde seg spesielt bemerket som aktor i den store Rinnan-saken. Han var dommer i Trondheim byrett i 1945, lagmann i Agder i 1951 og fylkesmann i Oslo og Akershus i 1964 til 1970. Lyng var medlem av Trondheim bystyre, formannskap og finansutvalg 1935–1945. Han representerte Trondheim og Levanger på Stortinget 1945–1953. Han forsøkte å vinne et mandat for Høyre i Telemark ved valget 1953, men nådde ikke opp. Medlem av Skien bystyre 1955-59 og stortingsrepresentant for Akershus 1958-65.

I Høyre fremstod John Lyng snart som C.J. Hambros arvtager og ble parlamentarisk leder fra 1958 til 1965. Han markerte seg som en meget dyktig parlamentariker med realpolitisk legning. På flere områder kom Lyng til å forestå en omforming av sitt partis politiske retningslinjer, og han utbygde gradvis tillitsforholdet mellom de borgerlige partiene. Da Einar Gerhardsens tredje regjering gikk av på Kings Bay-saken i 1963, var Lyng den naturlige statsministeren i den borgerlige koalisjonsregjering, John Lyngs regjering, som satt fra 28. august til 25. september 1963.

John Lyng var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1964 til 12. oktober 1965.

Lyng var far til tidligere advokat, politiker og forfatter Jon Lyng og fetter av den verdenskjente eventyreren Thor Heyerdahl.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Forræderiets epoke Steensballes boghandels eftg. (1948)
  • Brytningsår : erindringer 1923–1953 Cappelen (1972)
  • Vaktskifte : erindringer 1953–1965 Cappelen (1973)
  • Mellom øst og vest : erindringer : 1965–1968 Cappelen (1976)
  • Fra borgfred til politisk blåmandag : erindringer 1968–1971 Cappelen (1978)
  • Veksten i Statens makt - fortsetter Nå forlag (1978)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om John Lyng, fra nettstedet regjeringen.no
  2. ^ Grimnes, Ole Kristian (1937-) (1969). Et flyktningesamfunn vokser fram: nordmenn i Sverige 1940-45. Oslo: Aschehoug. s. 195. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: John Lyng – sitater