Guro Fjellanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Guro Fjellanger
Født 26. januar 1964 (53 år)
Bergen
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Leder for Unge Venstre
1986–1988
Forgjenger Hege Berg-Nielsen
Etterfølger Atle Hamar
Norges miljøvernminister
1997–2000
Regjering Bondevik I
Forgjenger Thorbjørn Berntsen
Etterfølger Siri Bjerke
Daglig leder for Senter mot etnisk diskriminering
2003–2004
Forgjenger Manuela Ramin-Osmundsen
Etterfølger Ella Ghosh
Leder for Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål
2014–2016
Forgjenger Rina Mariann Hansen
Etterfølger Elin Ranum

Guro Fjellanger (født 26. januar 1964 i Bergen) er en norsk politiker for Venstre. Hun var leder i Unge Venstre 1986–1988, nestleder i Venstre 1996–2000 og miljøvernminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000. Etter at hun forlot regjeringen har hun drevet privat konsulentvirksomhet, bortsett fra en periode som daglig leder i det statlige Senter mot etnisk diskriminering 2003–2004. Hun har hatt en rekke styreverv i organisasjoner og statlige virksomheter, og har blant annet vært styreleder for Norsk institutt for vannforskning, Stiftelsen Miljømerking og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, og styremedlem i Forbrukerrådet og Oslo universitetssykehus. Fjellanger var medlem av Oslo bystyre 2007–2015.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Guro Fjellanger ble født i Bergen, men vokste opp i Stokmarknes. Hun er utdannet gullsmed, og har grunnfag i idéhistorie.

Politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Da hun flyttet til Oslo som 19-åring ble hun aktiv i Unge Venstre. Hun var organisasjonssekretær i Unge Venstre 1985–1986 og leder i samme organisasjon 1986–1988. Hun var nestleder i Nei til EU 1988–1991 og generalsekretær i samme organisasjon 1991–1995, informasjonssjef i Venstre i 1995 og koordinator for TV-aksjonen i Norges Naturvernforbund i 1996. Hun var nestleder i Venstre fra 1996 til 2000.

Hun var miljøvernminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra 1997 til 2000. Som miljøvernminister undertegnet hun i 1999 Kyotoavtalen på Norges vegne.

Fra januar 2003 til november 2004 var hun daglig leder i Senter mot etnisk diskriminering, som var en av de tre statlige institusjonene som i 2006 ble slått sammen til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Fjellanger var medlem av Oslo bystyre i to perioder fra 2007 til 2015; hun satt i sin første periode i samferdsels- og miljøkomiteen og i sin andre periode i finanskomiteen.

Hun var styremedlem i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) 1996–1997, styreleder i Norsk institutt for vannforskning 2001–2007 og styreleder i Stiftelsen Miljømerking fra 2004. Fjellanger var styremedlem i Forbrukerrådet 2008–2012 og styremedlem i Oslo universitetssykehus til 2011. Hun var leder for Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål 2014–2016.

Hun har etter at hun forlot regjeringen vært medlem av to regjeringsoppnevnte utvalg, Utvalg for gjennomgang av regulering av medisinsk forskning 2003–2004 og Utvalg for utredning av diskrimineringsvern på grunn av funksjonshemming 2003–2005.[1]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fjellanger var samboer med sosialantropologen Henrik Kjærum til hans død i 2009. I 2000 flyttet de inn i en leilighet i Klosterenga økologiboliger i Gamlebyen.[2]

Hun ble født med ryggmargsbrokk (spina bifida), som har medført lammelser i beina, slik at hun har måttet gå med krykker hele livet. I oktober 2007 vant hun en prinsipielt viktig anke i en sak mot Statens pensjonskasse, der lagmannsretten gav henne medhold i at hun hadde blitt diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne.[3]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]