Banak flystasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 70°03′27″N 24°57′58″Ø

Stasjonsgruppe Banak med kontrolltårnet og Stabbursdalen nasjonalpark i bakgrunnen
Redningshelikoptre av typen Westland Sea King
Et Dash 8-100 fra Widerøe på den sivile Lakselv lufthavn, som er samlokalisert med den militære Stasjonsgruppe Banak

Banak flystasjon er en norsk militær flyplass ved Lakselv i Porsanger kommune i Finnmark, samlokalisert med den sivile Lakselv lufthavn.

Flystasjonen er del av Luftforsvarets 132 Luftving og er base for en avdeling av Luftforsvarets 330 skvadron, som opererer to redningshelikoptre som primært gjennomfører søk og redning i Troms og Finnmark og i Nordishavet, herunder Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og omkringliggende havområder.[1]

Basen fungerer også som deployeringsbase for norske og allierte flystyrker ved øvelser og trening.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det ble etablert en flystripe på Banak i 1938, men det var liten flyaktivitet frem til krigsutbruddet i 1940 da flystripen overtatt av det tyske Luftwaffe. De utvidet flystripen til to rullebaner. For tyskerne ble Banak en av de viktigste flyplassene for angrep på den allierte konvoifarten til Murmansk. Plassen spilte en viktig rolle under frigjøringen i 1945 i forbindelse med innflyvning av livsviktige forsyninger og personell. Samme år overtok Luftforsvaret basen, men den ble nedlagt i 1952. Flystasjonen ble gjenåpnet i 1963, hovedsakelig finansiert av NATO. I 1968 ble rullebanen utvidet og flystasjonen ble base for en avdeling av 330 skvadron fra 1973.

Opprinnelig var Banak en selvstendig flystasjon, og etter hvert hovedterminal for Forsvarets lufttransporttjeneste i Finnmark. I tillegg til Luftforsvaret var stasjonen også bemannet av et luftvernbatteri fra Hæren. Banak fort, vest for flystasjonen, inngikk i forsvarsverket.

I 1958 opprettet Norge av hensyn til forholdet til Sovjetunionen en selvpålagt flyforbudssone øst for 24. lengdegrad, det vil si like vest for Banak. For gjestende NATO-fly var og er Banak og luftrommet øst i Finnmark et attraktivt øvelsesområde, som en slags utpost i NATO, med Russland praktisk talt innenfor synsvidde.

Fra 1988 til 1995 var Luftforsvarets stasjon Kautokeino administrativt underlagt Banak flystasjon.

Fysisk miljø[rediger | rediger kilde]

Etablissementet ligger på en halvøy innerst i Porsangerfjorden, rett nord for kommunesenteret Lakselv. De eldste bygningene ved stasjonen er 4–5 brakker i én etasje oppført på slutten av 1940-tallet. Disse bygningene (kalt «gamle Banak flystasjon») ligger øst for selve stasjonsområdet, på veien til den sivile flyterminalen. Flere av disse bygningene er oppført av plank fra den ekstyske rullebanen. Bygningsmassen på det som idag er Banak flystasjon består av forlegninger, kontorer, hangar, ammunisjonslager m. m. fra 1960- og 70-tallet. Den opprinnelige rullebanen var østvest-orientert. «Spor» av denne ses tydelig i landskapet som et område med sand og lite vegetasjon på tvers av dagens flystripe.

Vest for flystasjonen ligger Banak fort. Fortet ble påbegynt av tyskerne, men ikke fullført før etter krigen. Artillerifortet er anlagt som forsvar av flyplassen og besto av et fjellanlegg med to kanonstillinger og fire observasjonsposter[2]. Anlegget er nedlagt og ble avhendet fra Forsvaret i 2007[3]. Er nå avstengt og demontert på grunn av dårlig fjell.

Historikk[rediger | rediger kilde]

1938: Banak ble etablert som feltflyplass for Hærens Flyvåpen i 1938. En liten grusstripe ble anlagt og i noen grad benyttet av norske beredskapsstyrker i forbindelse med den finsk-sovjetiske vinterkrigen. Flyaktiviteten var liten frem til krigsutbruddet i 1940.

1940–45: I 1941 startet tyskerne en storstilt utbygging av Porsangerområdet, og Banak ble da en av hovedflyplassene for angrep på ishavskonvoiene. Rullebanen ble forlenget og det ble lagt dobbelt plankedekke og man anla også flere stillinger til forsvar av flyplassen. Hangarer, sykehus og verksteder reist. Det ble også anlagt flere stillinger til forsvar av flyplassen. Bygninger og anlegg på flyplassen ble ødelagt da tyskerne trakk seg ut av Porsanger høsten 1944, men flyplassen spilte en viktig rolle under frigjøringen i 1945 i forbindelse med innflyvning av livsviktige forsyninger og personell.

1945–50: Etter krigen ble flyplassen tatt i bruk og bygget ut av Luftforsvaret. De første permanente bygningene, oppført 1948–50, var brakker i en etasje oppført av plank fra rullebanen.

1950–60: I 1951 var plankedekket på rullebanen forfalt så mye at virksomheten på Banak måtte stanses. Aktiviteten lå nede inntil 1963 da en ny rullebane var klar til bruk.

1960–70: Utbyggingen av den «nye» flystasjonen fortsatte på 1960- og 70-tallet med forlegninger, kontorer, hangar, ammunisjonlagre m.m.

1990–tallet: Banak er idag en liten flyplass med variert virksomhet. På grunn av beliggenheten benyttes den kun periodisk og av norske og allierte jagerfly. Landets NATO-allierte kommer ikke lenger enn til Andøya og Bardufoss med sine jagerfly, på grunn av de begrensninger Norge frivillig har lagt på egen og alliert militær virksomhet i området.

2002: De vernede bygningene overdratt til Porsanger kommune.

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Redningshelikoptertjenestens nye base sto ferdig i august 2019. Det er plass til tre av NAWSARH-prosjektet nye helikoptre på basen. Ett beredskapshelikopter, ett reservehelikopter, samt en dokk for utførelse av større vedlikehold etter behov.[4]

Foruten 330 skvadron er det ingen daglig flytrafikk på Banak i militær regi, men stasjonen blir hyppig besøkt av norske og utenlandske militære fly og helikoptre, særlig i forbindelse med vinterøvelser ved Garnisonen i Porsanger og flybombing i Hálkavárre skytefelt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]