Asfalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En haug med asfaltbetong
For bandet Asfalt, se Asfalt (band)

Asfalt (gresk άσφαλτος ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en brunsvart, seig masse. Ordet benyttes ofte som synonym for asfaltbetong, blandingen av asfalt med sand- og steinmateriale til bruk som veidekke. Asfalt er godt egnet som veidekke grunnet sine elastiske egenskaper i motsetning til betong som er et mer sprøtt materiale. Asfalt kan også gjenbrukes.

Asfalt er viskøst, løses ikke i vann og har stor motstandsdyktighet mot kjemisk påvirkning.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Asfalt finnes sammen med råolje og dannes trolig ved en oksidasjonsprosess når denne kommer i kontakt med luft. Rene asfaltforekomster finnes også, hvor asfalten har lekket gjennom jordskorpen og mer flyktige bestanddeler har fordampet. Naturlig råasfalt inneholder omtrent 40 % bitumen, 30 % aske og 30 % vann.

Den største naturlige forekomsten er asfaltsjøen (en. Pitch Lake) på Trinidad, og det finnes også store forekomster i Utah, USA, i Sveits, Syria, Venezuela og på Cuba.

Det finnes også asfaltsteinforekomster, eksempelvis i Sveits og Tyskland, men asfalt fra slik kalkstein er av dårligere kvalitet enn annen asfalt.

Mengden bitumen i råolje er svært varierende, fra 75–80 % i forekomster i Venezuela til 5–10 % på norsk sokkel.

Framstilling[rediger | rediger kilde]

Bilde av asfalt anlegg for å lage asfalt.

Asfalten som brukes på veier, parkeringsplasser og andre arealer fremstilles i asfaltfabrikker. Rundt 95 prosent av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen av oljeproduktet bitumen.

Asfalttyper[rediger | rediger kilde]

Asfalt benyttes mye som bindemiddel i veidekke, men også til takpapp, rustbeskyttelse, impregnering og isolasjon.

Asfaltbetong i betydningen veidekke er en nøyaktig blanding av velgraderte steinmaterialer og bindemiddel i forhold 90–95 vektdeler stein respektive 10–5 vektdeler bindemiddel. På 1930-tallet var bindemidlene destillat fra steinkull kjent som tjære, men sent på 1940-tallet ble det mest benyttet destillasjonsresten fra jordolje, bitumen, som er sortfarget. Fra 1960 er kun bitumen brukt som bindemiddel i veibygging i Norge.

Det finnes flere forskjellige typer asfalt, i tabellen under vises de mest brukte. Mer lesning om dette tema kan finnes i Statens vegvesens håndbok N200. [1]

Forkortelse Betydning Funksjon
Ab Asfalt betong[1] Fungerer som et slitelag og kan f.eks legges over et lag med Asfalt grus (Ag)
Ab PmB Asfalt metong med polymermodifisert bitumen[2] En nyere og forbedret type Asfalt betong som er nevnt å forhindrer kjørespor i asfalten
Ag Asfalt grus[1] Fungerer som et bærelag for Asfalt betong (Ab). Dette laget blir synlig viss man freser av et lag med asfalt. Har gjerne større tilslagskorn enn Ab
Agb Asfalt grus betong[1] En kombinasjon av Ab og Ag. Har den egenskapen at den kan legges i ett lag.
Ak Asfalt knust[3] Har sin opprinnelse fra gammel asfalt som er blitt gjenbrukt. Gammel asfalt kommer i flak, de blir deretter knust og kan brukes til å produsere ny asfalt
Eksempel på oppbygging av en veg med høy trafikk , her er det mange lag med asfalt.

Asfalt kommer med forskjellige diameteren på grus og sandkorn. Her kommer et eksempel: "Ag 11". Ag står for Asfalt grus og tallet 11 står for største diameter på tilslaget. Det vil si at asfalten som leveres kommer med gruskorn på 11 mm eller mindre. Selve tykkelsen på asfaltlaget kan også variere mellom 30-60 mm. Tilslaget (grusen/sanden) som skal brukes i asfalt har krav til slitasje og hvor fort de knuser. Dette testes oftest med LA-verdi (Los Angeles metoden[4]) og Micro-Deval[5] (tilsvarende til kulemølle/møllemetoden).

Statens vegvesens egne måling "Årsdøgntrafikk" (ÅDT) er bestemmende for hva slags asfalttype som skal brukes på norske motorveier og fylkesveier. [1]

Hullete asfaltvei lappet med asfalt

Historikk[rediger | rediger kilde]

Asfalt ble brukt i Irak fra 3. årtusen f.Kr.. Den første asfalterte veien ble bygget i Babylon 6. århundre f.Kr..

Egypterne brukte asfalt i pyramidenes gravkamre, til balsamering. Det persiske ordet for asfalt er mumiya, hvilket kan være opphavet til ordet mumie.

Asfaltering av veier i moderne tid tok til på slutten av 1800-tallet, men først med tjære som bindemiddel i stedet for bitumen.

Asfalt i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Sangen «Asfalt» av Bare Egil Band er ifølge artisten en hyllest til dette trauste og tidligere ubesungede materialet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, annen utgave
  • Hjemmets Store Leksikon
  • Veidekke Industris nettsider

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]