Vadsø lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vadsø lufthavn
{{{navn}}}
Foto: Fanny Schertzer
IATA: VDS – ICAO: ENVD
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Avinor
Betjener Vadsø, Finnmark
Høyde 38,7 m / 127 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
08/26 997 3 271 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 104 697
Flybevegelser 7 012
Frakt (tonn) 269 (2 014)
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Vadsø lufthavn (IATA: VDS, ICAO: ENVD) er en regional lufthavn i Vadsø kommune i Finnmark. Flyplassen ligger ved Kiby, rundt tre kilometer øst for Vadsø sentrum. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100-fly. I 2016 hadde lufthavnen 104 697 passasjerer. Flyplassen har en asfaltert rullebane, som måler 997×30 meter og har retningen 08–26.

Vadsø ble fra slutten av fra 1930-årene og fram til midten av 1940-årene betjent av en sjøflyrute fløyet av Widerøe og Det Norske Luftfartselskap. Planlegging av en lufthavn startet i midten av 1960-årene, og den sto ferdig i 1974. Den ble opprinnelig brukt både av Widerøe og etterhvert Norving, sistnevnte til Båtsfjord og til luftambulanseflyvninger. Flyplassen ble utvidet i 1984, i forbindelse med at Widerøe skulle begynne å bruke sine nye de Havilland Canada Dash 7-fly. Rutene til og fra Vadsø har siden 1. april 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første planene om å starte ruteflygninger til Vadsø ble lansert av regjeringen i 1933. Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge skulle utføres med sjøfly, og at det skulle opprettes en rute fra Trondheim til Vadsø, med flere stopp underveis. Det Norske Luftfartselskap (DNL) fikk konsesjonen for å betjene alle ruter i Norge i 1935 og startet blant annet kystruten fra Bergen til Tromsø.[1] Den første sjøflyruta til Vadsø ble startet av Widerøe i 1938 og gikk mellom Kirkenes og Tromsø, med stopp i Vadsø og Hammerfest. Ruta skulle være en prøverute og flys i juli og august med en Stinson Reliant.[2] Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under andre verdenskrig.[3] Sjøflyplassen i Vadsø var enkel og besto av et avsatt landingsområde og en bøye. Passasjerene måtte fraktes ut til flyet med båt. DNL gjenopptok flyruta til Vadsø i 1946 med en Junkers Ju 52 og forbindelser til Tromsø, Hammerfest og Kirkenes. Ruta ble senere utvidet til Alta, som en del av en ny kystrute til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954, som skulle fly rutene med de Havilland Canada Otter.[4] Fra 1962 til 1963 fløy Varangfly (senere omdøpt Norving) en sjøflyrute til Kirkenes og Båtsfjord.[5] De søkte om konsesjon for å få drive ruta videre fra 1964, men regjeringen var ikke villig til å gi de nødvendige subsidiene.[6]

Planlegging[rediger | rediger kilde]

Kontrolltårnet

I 1964 foreslo Varangfly å plassere en småflyplass i Vadsø, der det skulle være mulig å lande med luftambulanse og flytaxier. [7] Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav en i Vadsø.[8] På den tiden tok en busstur fra Vadsø til Kirkenes lufthavn rundt syv timer. Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av kortbaneflyplasser. Luftfartsverket utredet to alternative plasseringer for flyplassen: Fossemyrene og Kviby, der sistnevnte ble valgt.[3] I 1971 ble det startet en flyklubb i Vadsø som brukte en flystripe som var anlagt ved Karlebotn. De flyttet til den frosne innsjøen Navarsvannet i løpet av vinteren, før de flyttet videre til Golnes sommeren 1972. Flyplassen på Golnes ble opprettet ved å planere en morenerygg.[9] Norving brukte flystripen på Golnes for ambulanse- og taxiflyvninger fra 1972 og fram til Vadsø lufthavn ble åpnet.[10]

Stortinget vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark, som den fjerde og siste fasen i utbyggingen av kortbanenettet.[3] Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark. Norving planla å bruke fly av typene Britten-Norman Islander og Britten-Norman Trislander, mens Widerøe planla å bruke Twin Otter.[11] Kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.[12]

I drift[rediger | rediger kilde]

Vadsø lufthavn åpnet 1. august 1974, med Vadsø kommune som eier og operatør. Samme dag som Sørkjosen lufthavn, Hammerfest lufthavn, Mehamn lufthavn og Berlevåg lufthavn. Flyplassen fikk da et terminalbygg på ca. 130 kvadratmeter, med en kapasitet på 30 personer og kontrolltårn på toppen. I 1974 gikk det fire daglige avganger fra Vadsø, alle med Twin Otter.[3] Norving startet i januar 1975 en flyrute fra Kirkenes via Vadsø og til Båtsfjord lufthavn. De hadde derimot ikke tillatelse til å fly passasjerer mellom Vadsø og Kirkenes.[13] Widerøe startet å bruke de Havilland Canada Dash 7 i 1984, som krevde en større oppgradering av flyplassen. Det ble bygd en ny terminal på 350 kvadratmeter, med 85 sitteplasser og et tilhørende parkeringsanlegg. Det ble også bygd en hangar på 1000 m².[3] Widerøe overtok Norving sin Båtsfjord-rute i 1990.[14]

Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarks-ruter i 1995.[3] 1. januar 1997 ble flyplassen overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) fra Vadsø kommune for 4,1 millioner kroner.[15] Rutene til og fra Vadsø har blitt drevet som konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997.[16] 1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.[17] I 2007 ble lufthavnen oppgradert med nytt innflygingsutstyr, nye banelys og nye sikkerhetsfelt og utrykningsveier.[3]

Videre drift[rediger | rediger kilde]

Luftfartsverket presenterte i 1999 planer om å forlenge rullebanen til 1200 meter, men dette ble aldri fulgt opp.[18] Regjeringen foreslo i 2002 at Vardø lufthavn skulle legges ned, på grunn av nærhet til Vadsø (69 km);[19], men flyplassen ble ikke nedlagt.[3] Avinor uttalte i 2012 at det i framtiden er anbefalt å forlenge rullebanen til 1200 meter, og samtidig oppnå en akseptabel markedsmessig og operativ gevinst av dette.[20] En slik utbygging vil muliggjøre bruk av fly med opptil 50 seter. Det finnes i dag ingen flytyper med mer enn 19 seter som kan operere på slike små rullebaner, når Dash-8-flyene tas ut av drift i perioden 2025–2030.[20]

Det har også blitt lansert et forslag om å bygge en ny flyplass et sted mellom Vadsø og Vardø som vil tjene begge byene.[18]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Vadsø lufthavn ligger i Kiby, 3 km øst for Vadsø sentrum. Terminalen har en kapasitet på 170 passasjerer i timen og har parkeringsplasser for to Dash 8-100-fly.[18] Rullebanen er asfaltert, måler 997×30 meter og har baneretningen 08–26, der begge retninger har 870 meter tilgjengelig for avgang.[21] Flyplassen har betalt parkering, en drosjeholdeplass og fem bilutleieselskap.[22]

Det er begrensede utvidelsesmuligheter rundt terminalbygget, fordi det finnes flere forekomster av kulturminner der. Hvis terminalbygget skulle bli utvidet i fremtiden, ville det måtte blitt bygd et nytt terminalområde på den andre siden av rullebanen for å frigjøre plass. En slik løsning vil også forbedre etablerings- og utbyggingsmulighetene for andre virksomheter på flyplassen.[18]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Vadsø lufthavn er nærmeste flyplass for innbyggerne i Vadsø og Nesseby kommuner, samt for deler av Tana kommune. Den betjener primært førstnenvte på grunn av nærheten til den noe større Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen, som har direkteflygninger til Oslo, noe Vadsø ikke har.

Widerøe har direkteflygninger fra Vadsø til ni flyplasser i Finnmark og Tromsø, som alle flys med Dash 8-100. Fra Tromsø og Kirkenes er det korresponderende avganger med SAS og Widerøe til resten av landet. Rutene er en anbudsrute som er subsidiert av Samferdselsdepartementet, som også bestemmer avgangstidene.[23] I 2016 reiste 104 697 passasjerer gjennom lufthavnen.[24]

Flyruter[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Widerøe[25] Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Mehamn, Sørkjosen, Tromsø, Vardø

Statistikk[rediger | rediger kilde]

År Flybevegelser Endring (%) Frakt (tonn) Endring (%) Terminalpassasjerer Endring (%) Passasjerer i transitt Passasjerer totalt Endring (%)
2016 7 118 Green Arrow Up Darker.svg 1,5 77 341 Green Arrow Up Darker.svg 1,3 27 356 104 697 Green Arrow Up Darker.svg 2,4
2015 7 012 Red Arrow Down.svg 0,5 76 382 Red Arrow Down.svg 1,2 25 833 102 215 Green Arrow Up Darker.svg 0,5
2014 7 045 Green Arrow Up Darker.svg 13,5 295 Green Arrow Up Darker.svg 31,6 77 348 Green Arrow Up Darker.svg 8,9 24 408 101 756 Green Arrow Up Darker.svg 10,4
2013 6 209 Red Arrow Down.svg 5,6 224,1 Red Arrow Down.svg 18 69 596 Red Arrow Down.svg 1,2 21 136 90 732 Red Arrow Down.svg 14,1
2012 6 578 Red Arrow Down.svg 0,6 273,1 Green Arrow Up Darker.svg 1,5 82 722 Red Arrow Down.svg 1,6 22 960 105 682 Red Arrow Down.svg 1,9
2011 6 616 Green Arrow Up Darker.svg 2,9 269 Red Arrow Down.svg 1,0 84 094 Green Arrow Up Darker.svg 6,9 23 594 107 688 Green Arrow Up Darker.svg 5,6
2010 6 431 Red Arrow Down.svg 1,0 271,8 Red Arrow Down.svg 9,6 78 654 Green Arrow Up Darker.svg 2,4 23 361 102 015 Green Arrow Up Darker.svg 2,3
2009 6 497 Red Arrow Down.svg 0,8 300,7 Red Arrow Down.svg 7,4 76 796 Red Arrow Down.svg 0,4 22 959 99 755 Green Arrow Up Darker.svg 0,2
2008 6 549 Red Arrow Down.svg 1,1 324,6 Red Arrow Down.svg 0,7 77 097 Red Arrow Down.svg 1,8 22 435 99 532 Red Arrow Down.svg 1,2
2007 6 625 Red Arrow Down.svg 1,0 326,9 Green Arrow Up Darker.svg 5,1 78 522 Green Arrow Up Darker.svg 10,3 22 174 100 696 Green Arrow Up Darker.svg 10,1


Alle tall er fra Avinor.[24]

Ulykker[rediger | rediger kilde]

4. januar 1984 styrtet et Cessna 172-fly fra Vadsø flyklubb i havet rett etter avgang fra flyplassen, på vei mot Kirkenes. Flyet med registreringsnummer LN-DAM hadde tre personer ombord, som alle ble drept i ulykken. Siden flyplassen ikke var bemannet på tidspunktet for ulykken, ble ikke ulykken oppdaget før fjorten timer etter hendelsestidspunktet. Flyet og passasjerene ble aldri funnet etter ulykken. [26][27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olsen-Hagen, Bernt (2009). «Honningsvåg lufthavn, Valan - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring». Norsk Luftfartsmuseum. Besøkt 8. februar 2016. 
  2. ^ Arnesen (1984), s. 29
  3. ^ a b c d e f g h Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 8. februar 2016. 
  4. ^ Arnesen (1984), s. 61-67
  5. ^ Melling (2009), s. 39
  6. ^ Melling (2009), s. 43
  7. ^ Melling (2009), s. 52
  8. ^ Melling (2009), s. 54
  9. ^ «Flystevne i Vadsø i 1977». Finnmarken. 31. januar 2013. s. 23. 
  10. ^ Melling (2009), s. 94
  11. ^ Melling (2009), s. 109
  12. ^ Melling (2009), s. 117
  13. ^ Melling (2009), s. 124
  14. ^ Melling (2009), s. 303
  15. ^ «Staten overtar 5 flyplasser i nord». Aftenposten. 16. november 1996. s. 4. 
  16. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  17. ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4. 
  18. ^ a b c d «Konsekvenser for luftfart». Avinor. oktober 2012. s. 58–59. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 3. januar 2017. 
  19. ^ «Vardø, Narvik og Fagernes ut av regionalflynettet». NTB. 7. mai 2002. 
  20. ^ a b «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Besøkt 14. januar 2015. 
  21. ^ «ENVD - VADSØ». Avinor. 23. juni 2016. Besøkt 13. januar 2017. 
  22. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. Besøkt 13. januar 2017. 
  23. ^ «Widerøe vinner kontrakt på alle ruteområdene i Nord-Norge». Samferdselsdepartementet. 17. oktober 2016. Besøkt 28. april 2017. 
  24. ^ a b Månedlig trafikkstatistikk
  25. ^ WF.no: Rutekart
  26. ^ Helskog, Svenn R (15. april 1985). «Krav til registreringspliktige fly: Forsikring av passasjerer». Nordlys. s. 7. 
  27. ^ «Rapport om luftfartsulykke nær Vadsø den 4. januar 1984 med Cessna 172 LN-DAM». Havarikommisjonen. 28. februar 1985. Besøkt 21. april 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]