AB Aerotransport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
AB Aerotransports første tur 2. juni 1924 gikk med en Junkers F13. Her er flyet i ferd med å ta av fra Lindarängen i Stockholm med Helsningfors som mål
Avisannonse fra 1937

AB Aerotransport (ABA) var et flyselskap som senere gikk inn i den svenske delen av Scandinavian Airlines.

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

ABA ble etablert i 1924 av Carl og Adrian Florman. Den første flyturen var 2. juni 1924 fra Lindarängen i Stockholm til Helsingfors med en Junkers F 13 pontonplan, et fly som kunne ta fire passasjerer. Det hadde registrering S-AAAC som i 1929 ble endret til SE-AAC. Dette flyet kan i dag ses på Tekniska Museet i Stockholm.

Flyet fortsatte å trafikkere strekningen Stockholm-Helsingfors til 1928, for deretter å fly som nattpostfly på ruten Stockholm–MalmöAmsterdamLondon. I 1925 åpnet selskapet en rute til Berlin i samarbeid med Deutsche LuftHansa, nåværende Lufthansa.

ABA ble verdens første operatør med tremotors passasjerfly da ruten til Amsterdam ble innviet 15. mai 1925 med tre svenskproduserte Junkers G 24 kjøpt fra AB Flygindustri.

ABA kjøpte flere fly og i 1931 opererte man med et flertall Junkersmodeller F 33, F 34, G 23 og G 24 av land- og pontonvarianter. På de lengre strekningene brukte man det tremotors flyet Fokker F XII. I 1938 kjøpte de en Junkers Ju 86 Z-7 som fikk navnet «Svalen» og registreringen SE-BAE. Flyet ble kjøpt for å transportere post, men i 1940 ble det rekvirert av Svenska Flygvapnet som noen måneder senere kjøpte det fra ABA. I flyvåpenet fikk den betegnelsen Tp 9. I 1937 ble ABA Europas andre operatør av Douglas DC-3 etter KLM. Med den flytypen fikk man mulighet til å opprette nye langstrekninger, som til Moskva i 1939. Samme år ble merket SWEDISH AIR LINES malt på flyene. Utover tre DC-3 besto flyparken av fem Junkers Ju 52/3m, et Junkers F 13 pontonplan, samt to Fokker F XII.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig forsøkte ABA å opprettholde hele sitt linjenett, men Moskvalinjen stoppet i juni 1941 og strekningen til Berlin ble stoppet like før Tysklands kapitulasjon. En kurerlinje til London startet i mai 1942. Dessverre ble to DC-3 skutt ned i 1943, men etter forhandliger med de krigførende partene om fritt leide, ble kurertrafikken gjenopptatt med nattflyvninger, der flyene var merket med SWEDEN med store bokstaver på flykroppen samt nasjonalitetsflagget malt på halen. På tross av dette ble en tredje DC-3 angrepet, men slapp unna med skrekken. Man sluttet da å bruke DC-3, men gjenopptok senere kurerflyvningene med Boeing B-17.

ABA utvider[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av andre verdenskrig fortsatte ABA å utvide sitt linjenett i Europa. I takt med at den tyske okkupasjonen av Europa opphørte ble strekninger til Paris, Oslo og Prestwick i Skottland åpnet.

Den 30. juni 1948, etter en statlig utredning, ble det da statseide ABA slått sammen med SILA på 50/50-basis. Det nye selskapet fikk navnet ABA.

Allerede i 1946 ble SILA den svenske delen av SAS, som da bare var et samarbeidsorgan mellom de nordiske selskapene DDL i Danmark, DNL i Norge og ABA i Sverige.

Virksomheten overføres til SAS[rediger | rediger kilde]

Den 1. oktober 1950 undertegnet representanter for de ovennevnte selskapene en avtale hvor de overlot til SAS å for egen regning drive flyvirksomhet. ABA sto etter dette som eierselskap for 3/7 av SAS fram til 1996. ABA, som i sin tur var eid av SILA, ble dette året slått sammen og endret navn til SAS Sverige AB.