De facto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis».[1][2] De facto er det motsatte av de jure som betyr «etter lov». Hvis noe er de facto, betyr det at det er allment anerkjent, selv om det ikke foreligger noe offisielt vedtak om saken.

I en juridisk kontekst betyr de jure hva loven sier,[3] mens de facto betyr hvordan loven faktisk blir tolket og brukt.

Bruk[rediger | rediger kilde]

De facto handler om hvordan noe er i praksis. Det trenger ikke ha noe motstykke i lovtekster eller andre regler – enten det er skriftlig eller muntlig. Begrepet brukes ofte for å beskrive hvordan det egentlig er, i situasjoner der det er regler/lover eller politiske vedtak som faktisk eller tilsynelatende har en annen betydning eller formål.

Flere land, som Australia,[4] Japan,[5] Mexico,[6] Storbritannia[7] og USA,[8] har et de facto nasjonalspråk, men ikke noe offisielt, de jure nasjonalspråk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «de facto», NAOB
  2. ^ «de facto», Online Etymology Dictionary
  3. ^ de jure, NAOB
  4. ^ «Is There an Official Language in Australia?», Migrationtranslators.com.au 16. september 2022
  5. ^ «Japanese is not the official language of Japan», Japan Luggage Express
  6. ^ De Beer, Gabriella (1974): «Language Policy In Mexico: De Jure And De Facto», Bilingual Review / La Revista Bilingüe, 1(2)
  7. ^ Jones, Laura (7. november 2022): «What languages are spoken in the UK?», Lingoda
  8. ^ Kaur, Harmeet (15. juni 2018): «FYI: English isn’t the official language of the United States», CNN