Vardø lufthavn, Svartnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vardø lufthavn, Svartnes
{{{navn}}}
IATA: VAW – ICAO: ENSS
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Avinor
Betjener Vardø, Finnmark
Høyde 12,8 m / 42 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
15/33 1 085/1 070 3 560/3 511 Asfalt
Statistikk (2015)
Passasjerer 30 786
Flybevegelser 2 459
Frakt (tonn) 26
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Vardø lufthavn, Svartnes (IATA: VAW, ICAO: ENSS) eies og drives av Avinor AS.

Norges østligste lufthavn ble først etablert av Forsvaret som feltflyplass like før krigen. Høsten 1943 utvidet tyskerne denne, for å stasjonere jagerfly her til forsvar for sine transporter over Østhavet.

Flyplassen var lenge rent militær, men ble på midten av 1980-tallet knyttet til det regionale flyplassnettet, og er i dag en sivil lufthavn.

Det er en debatt om å legge ned Svartnes og forbedre veien til Vadsø lufthavn (67 km veiavstand).[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Svartnes ble bygd av Luftwaffe under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.[2] Wehrmacht var avhengig av forsyninger til Kirkenes, som måtte sendes forbi Varangerhalvøya. Konvoiene var mål for sovjetiske bombefly, som var stasjonert på Kolahalvøya. Opprinnelig konvoiene ble beskyttet av den tyske Jagdgeschwader 5 basert på Alta lufthavn. Med et økende antall raid, besluttet Luftwaffe å bygge to flyplasser på Varangerhalvøya, Berlevåg og Vardø lufthavn.[3] 12. juli 1943 ble flyplassen angrepet av åtte sovjetiske Iljusjin Il-2 midt under byggingen, men alle ble skutt ned. Under resten av krigen fortsatte sovjetiske fly å angripe flybasen.[4]

Flyplassen ble ferdigstilt høsten 1943 og det ble stasjonert en med en avdeling med jagerfly fra Jagdgeschwader 5 der[5], blant annet fly av typen Focke-Wulf Fw 190.[6] Landingsbanen var 1000 meter lang, dekket av planker, slik at den skulle være lett å reparere i tilfelle bombeangrep.[2] Wehrmacht hadde oppretter et fengel for sovjetiske krigsfanger på flyplsssen. [7] Flyplassen var i drift frem til tyskerne trakk seg ut av Finnmark i 1944.[8]

Treverket fra rullebanen ble senere brukt av lokalbefolkningen som byggemateriale til gjenoppbyggingen av bygda.[9] Forsvaret etablerte seg i Vardø i midten av 1950-årene. Flyplassen ble renovert og det ble bygget en terminal bestående av to enkle brakker, en ble som passasjerterminal og den andre som flytårn, bestående av et glasstilsetning på taket. Den 1100 meter lange grusbanen ble utstyrt med bærbare rullebanelys. Luftforsvaret betjente flyplassen med Twin Otter og Shorts Skyvan for å transportere militært personell.[8]

Planlegging[rediger | rediger kilde]

Varangfly-direktør Odd Bentzen lanserte i 1964 idéen om å bruke flyplassområdet som sivil lufthavn. Etter et besøk på Island foreslo han å bygge en rekke enkle flyplasser med kort rullebane i Finnmark, som kunne brukes av flyselskapets luftambulansetjeneste.[10] I 1966 lanserte flere av de større flyselskapene, blant annet SAS, Braathens SAFE og Widerøe, et forslag om å etablere et nettverk av kortbaneflyplasser; hvor Vardø var én av seks mulige flyplasser i Finnmark.[11] Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav én i Vardø.[12]


Norving (tidligere Varangfly) begynte å fly taxiflyvninger til den gamle militærflyplassen i 1970 med sine nye 8-seters Britten-Norman Islander.[13] I tillegg ble den brukt av ambulansefly for å transportere pasienter til Kirkenes sykehus.[8] Norving fikk konsesjon til å fly flytaxirute fra Vardø til Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Båtsfjord lufthavn fra slutten av 1970-årene.[14]

I drift som lufthavn[rediger | rediger kilde]

Byggingen av et nytt terminalbygg og oppgradering av flyplassen til kortbanelufthavn startet i 1984.[8] I februar 1987 fikk Vardø Kommune konsesjon til drive kortbanelufthavn. Investeringen skulle koste 11,4 millioner kroner, hvorav 10 millioner skulle finansieres gjennom et lån og resten gjennom tilskudd fra staten og fylkeskommunen. Sistnevnte var også ansvarlig for å dekke driftsunderskuddet.[15] Den oppgraderte lufthavnen åpnet 6. april 1987. De første to månedene fortsatte Norving sin flytaxirute til flyplassen, men fra 1. juni ble det innført en normal rutetrefikk. Widerøe overtok konsesjonen i 1991 med Twin Otter. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.[8] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.[16]

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Widerøe[17] Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Kirkenes, Tromsø, Vadsø

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kan ny vei med 90 km/t være et alternativ til to flyplasser?
  2. ^ a b Hafsten (1991), s. 317
  3. ^ Hafsten (1991), s. 171
  4. ^ Hafsten (1991), s. 173
  5. ^ Hafsten (1991), s. 223
  6. ^ Hafsten (1991), s. 226
  7. ^ Olsen (1999), s. 64
  8. ^ a b c d e Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. ISBN 9788299799003. Arkivert fra originalen 2013-01-25. Besøkt 1. august 2017. 
  9. ^ Dancke (1986), s. 367
  10. ^ Melling (2009), s. 52
  11. ^ Melling (2009), s. 54
  12. ^ Melling (2009), s. 64
  13. ^ Melling (2009), s. 66
  14. ^ Melling (2009), s. 161
  15. ^ «Kortbaneflyplass i Vardø». Aftenposten. 27. juli 1987-07-25. s. 32.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  16. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1997). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  17. ^ WF.no: Rutekart

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

luftfartstubbDenne luftfartrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.