Vardø lufthavn, Svartnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vardø lufthavn, Svartnes
Vardø lufthavn, Svartnes.jpg
IATA: VAW – ICAO: ENSS
Basisdata
FlyplasstypeSivil
OperatørAvinor
BetjenerVardø, Finnmark
PlasseringSvartnes
Høyde12,8 m / 42 ft
70°21′19″N 31°2′42″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
15/33 1 085/1 070 3 560/3 511 Asfalt
Statistikk (2019)
Passasjerer 29 724
Flybevegelser 2 465
Frakt (tonn)
Nettside
www.avinor.no/

Vardø lufthavn, Svartnes
70°21′19″N 31°02′42″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Vardø lufthavn, Svartnes (IATA: VAW, ICAO: ENSS) er en regional lufthavn i Vardø kommune i Finnmark. Flyplassen ligger på Svartnes ved Bussesundet på fastlandssiden av Vardø, ca. 2 km vest for sentrum og er Norges østligste. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100/Q200-fly. I 2019 hadde lufthavnen 29 724 passasjerer. Flyplassen har en asfaltert rullebane som måler 1145 × 30 meter og har retningen 15–33.

Svartnes ble bygget av den tyske Luftwaffe i 1943, som brukte den som base for jagerfly som skulle beskytte tyske konvoier. Flyplassen ble forlatt i 1944, men gjenåpnet av Forsvaret som skulle bruke den til militære passasjerflyvninger. Planene om å starte en sivil lufthavn ble lansert i 1960-årene og fra 1970 startet Norving med taxiflyvninger til Vardø. Flyplassen var lenge rent militær, men ble på midten av 1980-årene knyttet til det regionale flyplassnettet, og er i dag en sivil lufthavn. Det ble foretatt en større oppgradering av terminalen og rullebanen mellom 1984 og 1990.

Det har lenge vært en debatt om å legge ned Svartnes og i stedet forbedre veien til Vadsø lufthavn som ligger 67 km unna.

Historie[rediger | rediger kilde]

Svartnes ble bygd av Luftwaffe under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.[1] Wehrmacht var avhengig av forsyninger til Kirkenes, som måtte sendes forbi Varangerhalvøya. Konvoiene var mål for sovjetiske bombefly, som var stasjonert på Kolahalvøya. Opprinnelig konvoiene ble beskyttet av den tyske Jagdgeschwader 5 basert på Alta lufthavn. Med et økende antall raid, besluttet Luftwaffe å bygge to flyplasser på Varangerhalvøya, Berlevåg og Vardø lufthavn.[2] 12. juli 1943 ble flyplassen angrepet av åtte sovjetiske Iljusjin Il-2 midt under byggingen, men alle ble skutt ned. Under resten av krigen fortsatte sovjetiske fly å angripe flybasen.[3]

Flyplassen ble ferdigstilt høsten 1943 og det ble stasjonert en med en avdeling med jagerfly fra Jagdgeschwader 5 der[4], blant annet fly av typen Focke-Wulf Fw 190.[5] Landingsbanen var 1000 meter lang, dekket av planker, slik at den skulle være lett å reparere i tilfelle bombeangrep.[1] Wehrmacht hadde oppretter et fengel for sovjetiske krigsfanger på flyplassen. [6] Flyplassen var i drift frem til tyskerne trakk seg ut av Finnmark i 1944.[7]

Treverket fra rullebanen ble senere brukt av lokalbefolkningen som byggemateriale til gjenoppbyggingen av bygda.[8] Forsvaret etablerte seg i Vardø i midten av 1950-årene. Flyplassen ble renovert og det ble bygget en terminal bestående av to enkle brakker, en ble som passasjerterminal og den andre som flytårn, bestående av et glasstilsetning på taket. Den 1100 meter lange grusbanen ble utstyrt med bærbare rullebanelys. Luftforsvaret betjente flyplassen med Twin Otter og Shorts Skyvan for å transportere militært personell.[7]

Planlegging[rediger | rediger kilde]

Varangfly-direktør Odd Bentzen lanserte i 1964 idéen om å bruke flyplassområdet som sivil lufthavn. Etter et besøk på Island foreslo han å bygge en rekke enkle flyplasser med kort rullebane i Finnmark, som kunne brukes av flyselskapets luftambulansetjeneste.[9] I 1966 lanserte flere av de større flyselskapene, blant annet SAS, Braathens SAFE og Widerøe, et forslag om å etablere et nettverk av kortbaneflyplasser; hvor Vardø var én av seks mulige flyplasser i Finnmark.[10] Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav én i Vardø.[11]

Norving (tidligere Varangfly) begynte å fly taxiflyvninger til den gamle militærflyplassen i 1970 med sine nye 8-seters Britten-Norman Islander.[12] I tillegg ble den brukt av ambulansefly for å transportere pasienter til Kirkenes sykehus.[7] Norving fikk konsesjon til å fly flytaxirute fra Vardø til Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Båtsfjord lufthavn fra slutten av 1970-årene.[13]

I drift som lufthavn[rediger | rediger kilde]

Byggingen av et nytt terminalbygg og oppgradering av flyplassen til kortbanelufthavn startet i 1984.[7] I februar 1987 fikk Vardø Kommune konsesjon til drive kortbanelufthavn. Investeringen skulle koste 11,4 millioner kroner, hvorav 10 millioner skulle finansieres gjennom et lån og resten gjennom tilskudd fra staten og fylkeskommunen. Sistnevnte var også ansvarlig for å dekke driftsunderskuddet.[14] Den oppgraderte lufthavnen åpnet 6. april 1987. De første to månedene fortsatte Norving sin flytaxirute til flyplassen, men fra 1. juni ble det innført en normal rutetrefikk. Widerøe overtok konsesjonen i 1991 med Twin Otter. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.[7] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.[15] Widerøe mistet anbudet om å fly til Vardø i perioden mellom 2000 og 2003 til Arctic Air, men fikk anbuset tilbake igjen i 2003.[7] Det ble innført sikkerhetskontroll på flyplassen fra 1. januar 2005.[16] I forbindelse med koronaviruspandemien i 2019–2020 ble Vardø lufthavn stengt, som en av ni kortbaneflyplasser. Passasjerer som skulle reise til og fra Vardø, måtte derfor benytte Vadsø lufthavn.[17]

Mulig nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Det har flere ganger vært diskutert å legge ned flyplassen, siden Vadsø lufthavn ligger kun 67 km unna og det er betydelig trafikklekkasje dit. I 2002 var det politisk støtte i Stortinget for å stenge den hvis Europavei 75 mellom Vardø og Vadsø ble oppgradert,[18] men dette ble ikke gjennomført. I 2015 leverte Møreforskning en rapport som viste at en eventuell stenging av Vardø lufthavn ville gi få ulemper for passasjerer til og fra Vardø i forhold til den økonomiske støtten som flyplassen mottar.[19] Avinor uttalte at en beslutning om en nedleggelse ikke ville bli tatt før i 2019.[20] På grunn av utfasingen Dash 8, regner Avinor med at det vil bli mangel på tilgjengelige fly for å kunne drive ruter til mindre flyplasser på en økonomisk forsvarlig måte. De mener derfor at alle kortebaneflyplasser må forlenges, stenges eller flys med mindre fly fra 2030. Det er ikke mulig å forlenge dagens rullebane i Vardø.[21]


Fasilitier[rediger | rediger kilde]

Terminalbygget ved Vardø lufthavn

Flyplassen har et lite terminalbygg som har et integrert kontrolltårn og en flyoppstillingplass for Dash 8-100. Passasjerterminalen har kapasitet til å håndtere tretti passasjerer i timen.[22] Rullebanen er asfaltert, måler 1145 x 30 meter og har retningen 15–33, der rullebane 15 har 1145 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 33 har 1145 meter.[23] Flyplassen ligger på fastlandet ved Bussesundet ca. 4 km fra Vardø sentrum gjennom Vardøtunnelen og har parkeringsplasser, drosjeholdeplass og bilutleie.[24]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Rutekart fra Vardø lufthavn

Widerøe har ruter til 6 flyplasser fra Vardø, som betjenes med til sammen fire flygninger om dagen, der alle enten starter eller slutter i Kirkenes eller Tromsø. Både i Tromsø og i Kirkenes er det korresponderende avganger til resten av landet. Rutene er anbudsruter som er subsidiert av Samferdselsdepartementet, som også bestemmer avgangstidene.[19] I 2019 reiste 29 724 passasjerer gjennom lufthavnen.[25] Vardø lufthavn, Svartnes betjener i hovedsak Vardø kommune og brukes primært til reiser til og fra kommunen. På grunn av nærheten til den Vadsø, og den mye større Kirkenes lufthavn (som har direkte fly fra Oslo) er det en omfattende trafikklekkasje til disse to stedene. 53% av alle reisene til og fra Vardø reiser via Vardø, mens 19 % benytter Vadsø og 16 % benytter Kirkenes. 49 % av passasjerene som reiser gjennom Vardø lufthavn, kommer til og fra Oslo og utlandet, og 13 % kommer til og fra Tromsø, 18 % fra Kirkenes og 20 % fra andre steder i Finnmark. [26]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Widerøe[27] Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Kirkenes, Tromsø, Vadsø

Ulykker[rediger | rediger kilde]

5. mars 1978 styrtet LN-MAD, en Partenavia P.68 operert av Norving på Falkefjell under innflyvning til Vardø lufthavn. Mannskapet på to, samt én passasjer overlevde styrten, men flyet ble senere vraket.[28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hafsten (1991), s. 317
  2. ^ Hafsten (1991), s. 171
  3. ^ Hafsten (1991), s. 173
  4. ^ Hafsten (1991), s. 223
  5. ^ Hafsten (1991), s. 226
  6. ^ Olsen (1999), s. 64
  7. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. ISBN 9788299799003. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 1. august 2017. 
  8. ^ Dancke (1986), s. 367
  9. ^ Melling (2009), s. 52
  10. ^ Melling (2009), s. 54
  11. ^ Melling (2009), s. 64
  12. ^ Melling (2009), s. 66
  13. ^ Melling (2009), s. 161
  14. ^ «Kortbaneflyplass i Vardø». Aftenposten. 25. juli 1987. s. 32. 
  15. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1997). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  16. ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4. 
  17. ^ «Avinor stenger ni kortbaneflyplasser midlertidig for kommersiell rutetrafikk». NTB. 13. mars 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  18. ^ «Flertall for å legge ned Vardø flyplass». NRK. 24. mai 2002. Besøkt 6. april 2020. 
  19. ^ a b «Konkurranse - regionale ruteflygingar i Nord-Noreg». Samferdselsdepartementet. 1. juni 2016. Besøkt 6. april 2020. 
  20. ^ «Vil ikke legge ned flyplasser nå». Bergens Tidende. 20. mai 2015. Besøkt 6. april 2020. 
  21. ^ Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen
  22. ^ «Konsekvenser for luftfart» (PDF). Avinor. oktober 2012. s. 58–59. Besøkt 3. januar 2017. 
  23. ^ https://ais.avinor.no/no/AIP/View/77/aip/ad/enss/enss_en.html AIP Norge om Vardø lufthavn, Svartnes
  24. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. Besøkt 6. april 2020. 
  25. ^ https://avinor.no/konsern/om-oss/trafikkstatistikk/trafikkstatistikk Trafikkstatistikk
  26. ^ «1510 Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Midt- og Nord-Norge. Namsos og Vardø lufthavner.». Møreforskning. 2015. Besøkt 6. april 2020. 
  27. ^ WF.no: Rutekart
  28. ^ Melling (2009), s. 154

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]