Tromsø lufthavn, Langnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tromsø lufthavn, Langnes
{{{navn}}}
Tromsø lufthavn sett fra Fløya.
IATA: TOS – ICAO: ENTC
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Eier Avinor
Operatør Avinor
Betjener Tromsø
Høyde 9,4 m / 31 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
01/19 2 392/2 388 7 848/7 835 Asfalt
Statistikk (2014)
Passasjerer 2 006 924
Flybevegelser 43 219
Frakt (tonn) 2 758
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Tromsø lufthavn, Langnes

Tromsø lufthavn, Langnes (IATA: TOS, ICAO: ENTC) eies og drives av Avinor AS. Den har én rullebane på ca. 2400m, og ligger på Langnes, ca. 3 km vest for sentrum av byen Tromsø. Den hadde 2 006 924 passasjerer i 2014, og var med det den største lufthavnen i Nord-Norge og femte største i landet som helhet. Lufthavnen er base for Widerøe, og trafikkeres av Norwegian og SAS med flere daglige anløp.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen ligger på Langnes, vest på Tromsøya i Tromsø kommune. Øst for flyplassen ligger Gjæverbukta og Jekta næringspark. I vest ligger Sandnessundet med Kvaløya på andre siden. Lufthavnen ligger ca. 3 km fra sentrum. Hele lufthavnsområdet eies av Avinor.

Historie[rediger | rediger kilde]

Planleggings- og utbyggingsfase[rediger | rediger kilde]

Den første flyplassen i Tromsø var en sjøflyhavn på Skattøra, i daværende Tromsøysund kommune.[1] Den ble etablert på 1930-talet og ble i starten bare benyttet av Det Norske Luftfartselskap (DNL). Under andre verdenskrig det ble flyplassen overtatt av Luftwaffe og ble utvidet.[2] En ny sjøflyrute ble etablert av DNL i 1946 med en daglig flyvning til Trondheim med en Junkers Ju 52. Ruta ble etter noen måneder, utvidet nordover til Kirkenes.[3]

Driften av sjøflyhavnen flyplassen ble overtatt fra luftforsvaret av Tromsø- og Tromsøysund kommuner. Kommune bygget en ny kai og en ny terminalbygning, og skulle drive sjøflyhavnen som et fellesforetak på en per capita basis.[1] Fra 1947 ble den større og raskere flybåten Short Sandringham ble benyttet på ruten. Det ble også startet en direkterute til Oslo, som hadde en samlet reisetid på åtte timer. Alle Short Sandringham-fly har styrtet i forskjellige flyulykker. [3] Når Bodø lufthavn ble åpnet i 1952 Ju 52 ble igjen brukt til Tromsø. Dette varte frem til 1956, da Bardufoss lufthavn åpnet og passasjerer fra Tromsø ble fraktet dit med buss.[3] I 1958 var det 6 825 passasjerer som reiste til og fra Tromsø.[4]

Luftfartsverket uttalte i 1950 at Tromsø, som Nord-Norge største by, bør ha sin egen flyplass. Stortingets transport- og kommunikasjonskomité besluttet i 1953 at en ny flyplass skal bygges på Langnes. Lokale politikere fryktet likevel at Bardufoss ville forbli en permanent løsning for Troms.[3] Et møte i næringsforeningen 27. januar 1955 resulterte i at det ble etablert en komité som skulle drive lobbyvirksomhet for en flyplass. Dette ble fulgt opp med at kommunen lånte 350 000 kroner til å ekspropriere området.[5] De opprinnelige planene for Langnes var å bygge en 1 400 meter lang rullebane. Dette ville derimot ikke tilstrekkelig for å kunne lande de største flyene. Lokale politikere begynte derfor lobbyere mot Stortinget for å få bygd en rullebane som var 1600 meter lang.[3] Etter at dette hadde blitt vedtatt, ble en ny lobbykampanje startet for en å bygge en 2000 meter lang rullebane, noe som til slutt ble valgt. Byggingen av flyplassen startet i 1961.[5]

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

Flyplassen ble åpnet 14. september 1964 av daværende kronprins Harald. Han ankom flyplassen med den første flyvningen kl 11:45 i en Sud Aviation Caravelle fra SAS. Den nye flyplassen i Tromsø la grunnlaget for å etablere flyruter til Finnmark, ettersom SAS-ruter til Finnmark kunne mellomlande i Tromsø. Flyplassen muliggjorde også flyreiser til Longyearbyen. De første rutene som gikk fra den nye flyplassen var Finnmarksruta, som trafikkerte Tromsø-Alta-Lakselv-Kirkenes og ble fløyet med en Convair CV-440 Metropolitan. I tillegg ble det fløyet en daglig rundtur til Oslo med Sud Aviation Caravelle. 1. november samme år ble ruta til Oslo, utvidet med en nattflyvning, som var billigere å fly, enn dagflyet.[6] Flyplassen ble senere utvidet og ble hovedflyplass for Troms. Flyplassen betjente 20 177 passasjerer i 1965. I løpet av 1970-tallet ble en rekke kortbaneflyplasser bygd i Vesterålen og Finnmark, og som matet passasjerer til Tromsø lufthavn. I 1975 hadde antall passasjerer økt til 214 135 og videre til 564 540 i 1990.[4]

Utvidelser[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige terminalbygget ble erstattet av en ny terminal i 1977, formet som en halvsirkel. Den nåværende terminal ble bygget i 1998, som en del av en omfattende utvidelse og modernisering av flyplassen. I forbindelse med de siste moderniseringene fikk flyplassen et nytt kontrolltårn, en tunnel for å lede nærliggende veitrafikk under en noe forlenget rullebane, og for første gang gangbroer direkte fra terminalbygget til oppstillingsplassene. Enkelte deler av den gamle terminalbygningen er fortsatt i bruk.

Siden åpningen har over 46 millioner passasjerer reist til og fra flyplassen.

Trafikkstatistikk[rediger | rediger kilde]

Trafikkstatistikk per år

År Flybevegelser  %-Endring Frakt og post Passasjerer  %-Endring
2014 43 219 Green Arrow Up Darker.svg 4,9 2 758 2 006 924 Green Arrow Up Darker.svg 2,7
2013 42 000 Green Arrow Up Darker.svg 3,9 2 162 1 936 022 Green Arrow Up Darker.svg 2,5
2012 40 439 Green Arrow Up Darker.svg 2,4 2 622 1 889 023 Green Arrow Up Darker.svg 4,9
2011 39 484 Green Arrow Up Darker.svg 1,6 2 766 1 800 093 Green Arrow Up Darker.svg 9,1
2010 38 873 Green Arrow Up Darker.svg 0,3 2 636 1 649 584 Green Arrow Up Darker.svg 1,2
2009 38 774 Red Arrow Down.svg 2,4 3 117 1 629 967 Red Arrow Down.svg 3,5
2008 39 736 Red Arrow Down.svg 0,8 861 1 647 405 Green Arrow Up Darker.svg 2,6
2007 40 063 Straight Line Steady.svg 0,0 3 266 1 606 226 Green Arrow Up Darker.svg 3,1
2006 40 053 Green Arrow Up Darker.svg 5,8 2 637 1 557 255 Green Arrow Up Darker.svg 7,4
2005 37 860 Green Arrow Up Darker.svg 1,8 5 410 1 459 686 Green Arrow Up Darker.svg 0,9
2004 37 195 Green Arrow Up Darker.svg 8,7 2 673 1 446 655 Green Arrow Up Darker.svg 7,2


Alle tall er fra Avinor.[7]

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Norwegian[8] Alta, Bodø, Oslo-Gardermoen, Trondheim, Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen (Bare om vinteren)
Norge Sverige Danmark SAS[9] Alta, Bodø, Longyearbyen, Oslo-Gardermoen
Norge Widerøe[10] Andenes, Bergen, Berlevåg, Bodø, Båtsfjord, Hammerfest, Harstad/Narvik-Evenes, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Lakselv, Mehamn, Sandefjord-Torp (sommerrute), Stokmarknes, Svolvær (sommerrute), Sørkjosen, Vadsø, Vardø

Utland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Russland Nordavia[11] Arkhangelsk, Murmansk
Finland Finnair Helsinki-Vantaa
Norge Norwegian Las Palmas, Gran Canaria, London Gatwick
Norge Sverige Danmark SAS[9] Stockholm-Arlanda
Norge Norwegian London-Gatwick
Svensk flagg 1815.png
Nextjet Luleå, Oulu

Charter[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Bulgaria Balkan Holidays Airlines Burgas[12]
Tyrkia Corendon Airlines Antalya[13]
Storbritannia Thomas Cook Airlines Scandinavia Las Palmas[12][14][15]
Norge Norwegian Antalya, Chania[14][15]
Norge Sverige Danmark SAS Chania, Palma de Mallorca[12]
Tyrkia Sky Airlines Antalya[16]
Tyrkia SunExpress Antalya[15]

Frakt[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Sverige West Air Sweden Longyearbyen, Oslo-Gardermoen (for Posten Norge AS)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ytreberg: 687
  2. ^ Tjelmeland: 143
  3. ^ a b c d e Tjelmeland: 145
  4. ^ a b Tjelmeland: 146
  5. ^ a b Ytreberg: 688
  6. ^ Ytreberg: 729
  7. ^ Månedlig trafikkstatistikk
  8. ^ Norwegian.no: Rutekart
  9. ^ a b SAS.no: Rutekart
  10. ^ WF.no: Rutekart
  11. ^ Nordavia.ru: Rutekart
  12. ^ a b c Apollo.no: Flyprogram
  13. ^ Detur.no: Flyprogram
  14. ^ a b Startour.no: Flyprogram
  15. ^ a b c Ving.no: Flyprogram
  16. ^ Tyrkiareiser.no: Flyprogram

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tjelmeland, Halvard (1996). Tromsø gjennom 10000 år: Fra byfolk og bona til tromsøværing 1945–1996, 4. Tromsø: Tromsø Municipality. ISBN 82-993206-5-8. 
  • Ytreberg, N. A. (1971). Tromsø bys historie, 3. Tromsø: Reidar Hov. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]