Andøya flystasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andøya flystasjon
Basisdata
Aktiv1954–
LandNorge
Typeflystasjon
Operativt oppdrag
RolleMottaksbase for allierte NATO-styrker

Andøya flystasjon er en millitær flystasjon på Andøya lufthavn på Andenes i Andøy kommune i Nordland fylke. Luftforsvarets 6 P-3 Orion overvåkningsfly er stasjonert på stasjonen og under den kalde krigen var basen svært viktig for forsvaret av Norge og Europa.

Flystasjonen skal legges ned når nye overvåkningsfly er faset inn på Evenes flystasjon ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

NATO-toppmøte[rediger | rediger kilde]

Luftforsvarets P-3 Orion-fly stasjonert på Andøya.
Foto: United States Navy

På NATO-toppmøtet i Lisboa i 1951 ble det bestemt at en rekke nye militære flystasjoner skulle etableres i Norge. I mars 1952 kunne forsvarsminister Nils Langhelle i Oscar Torps regjering fortelle at det skulle bygges flyplass på Andøya.

Utbyggingen startet våren 1953 og ble gjenstand for stor interesse fra lokalbefolkningen. Den sovjetiske avisen Pravda skrev en anklagende artikkel mot den norske regjeringen og byggingen av flyplass på Andøya.

Laquote.svgUtbyggingen av sjø og flybaser i Nord-Norge er en uvennlig handling overfor Sovjetsamveldet. Det vedtaket som Atlanterhavspaktens råd nylig fattet i Paris, om anlegg av baser i Norge, kaster lys over de amerikanske planene om å bruke norsk område i aggressiv hensikt. Norge får store bevilgninger for å bygge flyplasser i tillegg til de som allerede er bygget. Hovedprosjektet er den såkalte internasjonale flyplassen på Andøya.Raquote.svg

Ekspropriering[rediger | rediger kilde]

Lockheed P-3 Orion fra 333-skvadronen under landing ved Andøya flystasjon i 1982.
Kilde: airliners.net (10. august 1982)

For å kunne utnytte flyplassområdet i større utstrekning gikk Forsvarsdepartementet til den største eksproprieringssaken man noen sinne hadde gjort. Bygda Haugnes måtte fjernes fra kartet og 72 bolighus, samt fjøs og uthus måtte fjernes. Det bodde 310 mennesker på Haugnes på denne tiden og bygda omfattet et stort husdyrhold med 70 kyr, 400 sauer og 14 hester. Eksproprieringen kostet staten 2 millioner kroner, et formidabelt beløp den gangen.

Den 17. september 1954 landet det første flyet på stasjonen, som ikke på noen måte var ferdig. Det var en Douglas DC-3 (Douglas Dakota) med generalløytnant Finn Lambrechts (1900–1956) og generalmajor Odd Bull (1907–1991) om bord. Lambrechts var sjef for flyvåpenet og Bull var sjef for Luftkommando Nord-Norge. Bare 1500 meter av landingsstripen var ferdig, men dette var nok til at det kunne foretas en vellykket landing.

Luftforsvarets skvadroner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Forsvarets stasjon Andøya

Fra april til oktober 1958 ble 331- og 334 skvadronene fra Bodø midlertidig stasjonert på Andøya. De samme avdelingene kom også tilbake for en periode i 1959.

I desember 1961 kom den første ”faste” skvadronen til Andøya. 333 skvadronen ble flyttet fra Sola og kom nordover med sine Albatross overvåking- og rekognoseringsfly. Skvadronen opererer i dag P-3 Orion maritime overvåkingsfly og har hele tiden hatt base på Andøya.

Skarsteindalen millitærleir[rediger | rediger kilde]

Hangarer og soldater på Andøya
Foto: Soldatnytt (5. oktober 2009)
Vernedyktighetsmedalje fra Kanonbatteri Alfa, LVA-bataljon Andøya, underskrevet batterisjef og kaptein B. Kleven 30. april 1987
Foto: Magne Aga (13. mai 2022)

Andøya flystasjon ble bygget etter NATOs spredningsprinsipp. I henhold til dette skulle forlegninger og administrasjonsområde ligge i god avstand fra selve flyplassen.

Dermed startet et nytt byggeprosjekt i Skarsteindalen 12 – 13 km fra flystasjonen. I mars 1959 ble Skarsteindalen leir tatt i bruk og på høsten samme år kom en Luftvernbataljon fra Harstad til Andøya. Senere kom også avdelinger fra Hæren. Et geværkompani fra 3. bataljonen i Harstad og en stridsvogntropp fra indre Troms etablerte nå seg i Skarsteindalen for å være nærforsvaret til flystasjonen.

I likhet med mange andre avdelinger ble Andøya offer for nedbygging. Stridsvogntroppen Andøya ble nedlagt i 1986. Luftvernbataljonen forsvant i 2004. Også geværkompaniet har forlatt sine stillinger.

Nedleggelsen[rediger | rediger kilde]

Erna Solbergs regjering vedtok i 2016 å nedlegge flyplassen. Den 17. juni 2016 ble proposisjonen Prop. 151 S. Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren lagt frem av Forsvarsdepartementet.[1][2] En etterfølgende innstilling (62 S) ble lagt frem av utenriks- og forsvarskomitéen den 11. november 2016.[3][4] Komitéen la opp til å etablere etablere én base for kampfly og maritime overvåkingsfly beskyttet av langtrekkende luftvern og baseforsvar på Evenes. Andøya flystasjon ble anbefalt nedlagt. Samtidig anbefalte den at P-3 Orion-flyene midlertidig skulle videreføres på Andøya, frem til nye overvåkningsfly var blitt innfaset på Evenes fra 1. januar 2020 til sommeren 2023.[5]

Krus fra Andøya flystasjon, kjøpt i kantina i Skarsteindalen millitærleir i 1986/1987.
Foto: Magne Aga (21. oktober 2021)

Langtidsplanen ble vedtatt av stortinget den 15. november 2016.[6] Andøya flystasjon ble besluttet nedlagt med 75 mot 22 stemmer. Flertallet bestod av Høyre, Fremskrittspartiet (en representant stemte mot) og Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne stemte mot nedleggelsen.[7][8][9][10]

Arbeiderpartiet var i utgangspunktet mot nedleggelse av Andøya. Det som fikk partiet til å snu, var Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens lukkede møte i det avlyttingssikre rommet i Stortingets kjeller, hvor han opplyste om at de maritime patruljefly (MPA) måtte bort for at Andøya ikke skulle bli bombemål, med fare for tap av et uetisk høyt antall sivile liv i en krig.[11][12]

I Jeløya-plattformen av 14. januar 2018 het det at regjeringen ville «foreta en oppdatert gjennomgang av grunnlaget for nedleggelsen av Andøya flystasjon og etableringen på Evenes.» Dette var igjen «basert på den pågående eksterne kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen av Evenes flystasjon».[13]

Partiet Venstre fikk denne formuleringen inn i regjeringsplattformen. Den eksterne KS1-kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen, som ble lagt frem 5. april 2018, bekreftet rammene for Evenes. Den 5. juni 2018 sørget Arbeiderpartiet for et nytt Stortingsflertall som medførte nedleggelse av Andøya.[14]

Også den etterfølgende Jonas Gahr Støres regjering holdt fast ved nedleggelsen.[15][16][17][18]

Den 21. oktober 2021 la Sosialistisk Venstreparti frem et forslag (forslag nr. 10) for stortinget om å beholde Andøya flystasjon. Forslaget ble nedstemt med 83 mot 18 stemmer. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nedstemte forslaget, mens Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus stemte for å beholde flyplassen.[19][20][21][22][23]

Mottaksbase for allierte NATO-styrker[rediger | rediger kilde]

Amerikanske US Marines flytter kasser med FIM-92 Stinger luftvernmissiler som forberedelse på øvelsen Cold Response på Andøya flystasjon i 2022.
Foto: Lance Cpl. Elias Pimentel (11. mars 2022)
Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System under øvelsen Seapie.
Foto: Forsvarets Forum/Oslo (22. april 2010, kl 5:06)

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 gjorde at planene om etterbruk av Andøya flystasjon og Luftforsvarsbase Bodø ble vurdert på nytt.[24][25] Allerede 1. september 2020 anbefalte Forsvaret å fremdeles ha aktivitet på Andøya, også etter at overvåkningsflyene forsvinner.[26][27][28]

Den 7. april 2022 kunngjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at basen på Andøya skal brukes som en permanent militær mottaksbase for allierte NATO-styrker.[29] Den 8. april 2022 bekreftet kommunalminister Odd Roger Enoksen (Sp) at Andøya flystasjon skal bli «en permanent militær mottaksbase for allierte styrker».[30] Dette forslaget var ikke nytt; det ble vedtatt av Solbergregjeringen i revidert nasjonalbudsjett den 14. mai 2019. Der het det at: «Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker.»[31][32]

Den 4. mai 2022 utprøvde Brigade Nord et rakettsystem på Andøya testsenter. Det består av våpenplattformen NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) High Mobility Launcher, som er luftvernsmissiler montert på militære kjøretøyer.[33]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren, Tilråding fra Det Kongelige Forsvarsdepartement, 17. juni 2016
  2. ^ Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren (PDF), Tilråding fra Det Kongelige Forsvarsdepartement, 17. juni 2016
  3. ^ Innst. 62 S (2016-2017) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren, utenriks- og forsvarskomitéen, 11. november 2016
  4. ^ Innst. 62 S (2016-2017) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren (PDF), utenriks- og forsvarskomitéen, 11. november 2016
  5. ^ Innst. 62S (2016-2017) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren (PDF), utenriks- og forsvarskomitéen, 11. november 2016, side 32
  6. ^ Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren. Prop. 151 S (2015-2016), Innst. 62 S (2016-2017), stortinget.no, 15. november 2016
  7. ^ Voteringsoversikt for sak: Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren, stortinget.no, 15. november 2021
  8. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 15. november 2021
  9. ^ Forsvarsdepartementet (17. november 2016). «Langtidsplanen for forsvarssektoren er vedtatt». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. november 2016. 
  10. ^ Susanne Skjåstad Lysvold, Hilde Mangset Lorentsen, Emil H. Indsetviken: – En sorgens dag for Andøya, Forsvaret og demokratiet i Norge, nrk.no, 8. november 2016 kl 15:28, oppdatert kl 16:02
  11. ^ Alf Ragnar Olsen: Dette avgjorde Andøya flystasjon-saken, 3. desember 2016, oppdatert 5. desember 2016, kl 21:12
  12. ^ Tidligere oberstløytnant: – Stortinget var feilinformert da de valgte Evenes, nrk.no, 8. oktober 2019 kl 7:15, oppdatert kl 15:46
  13. ^ Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre., kapittel 16: Forsvar, regjeringen.no, 14. januar 2018
  14. ^ Representantforslag om ny gjennomgang av kostnadane og konsekvensane knytt til nedlegginga av Andøya flystasjon, stortinget.no, 5. juni 2018
  15. ^ Andreas Budalen, Dina Jeanette Danielsen, Alexander Kjønsø Karlsen: Sterke reaksjoner på Andøya-vedtak: – Man kan karakterisere dem som lystløgnere, nrk.no, 14. oktober kl 20:18
  16. ^ Andreas Budalen: Ny statsråd må håndtere Sps løftebrudd i hjemkommunen, nrk.no, 14. oktober kl 11:15
  17. ^ Susanne Skjåstad Lysvold, Kai Jæger Kristoffersen, Sondre Skjelvik: Ordfører etter at Sp ofrer overvåkingsflyene på Andøya: – Jeg er forbanna, nrk.no, 13. oktober kl 14:06, oppdatert kl 14:46
  18. ^ Susanne Skjåstad Lysvold, Andreas Budalen, Kai Jæger Kristoffersen: Sp-topp i 2017: – Utenkelig at vi sitter i en regjering som legger ned Andøy flystasjon, nrk.no, 13. oktober kl 17:59
  19. ^ Hans Majestet Kongens tale til det 166. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt), stortinget.no, 21. oktober 2021
  20. ^ Løse forslag til saken, stortinget.no, 21. oktober 2021
  21. ^ Voteringsoversikt for sak: Hans Majestet Kongens tale til det 166. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt), stortinget.no, 21. oktober 2021
  22. ^ Det ble votert over: Forslag nr. 9 fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Forslag nr. 10 fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, stortinget.no, 21. oktober 2021
  23. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 21. oktober 2021
  24. ^ Andreas Budalen, Susanne Skjåstad Lysvold, Gisle Forland: Forsvarsansatte: – Det som skjer i Ukraina viser at basene på Andøya og i Bodø må holdes i live, nrk.no, 1. mars 2022 kl 6:02, oppdatert kl 10:36
  25. ^ Susanne Skjåstad Lysvold, Lisbeth Skei, Adrian Dahl Johansen: Gir USA lov til å bygge anlegg og lagre våpen på fire norske baser, nrk.no, 8. april 2022 kl 12:07, oppdatert kl 14:13
  26. ^ Ole Marius Rørstad, Oliver Rønning, Susanne Skjåstad Lysvold: Forsvaret: Vil fremdeles ha aktivitet på Andøya etter 2023, nrk.no, 1. september 2020 kl 15:57, oppdatert kl 18:53
  27. ^ Anbefaling om Forsvarets fremtidige bruk av Andøya flystasjon, fido.nrk.no,
  28. ^ Ville legge ned flystasjon i 2016 – nå har den plutselig «stor militær verdi», nrk.no, 15. mai 2019 kl 19:42, oppdatert kl 22:11
  29. ^ Alexander Kjønsø Karlsen, Susanne Skjåstad Lysvold, Mathilde Moe Kaupang, Lisbeth Skei, Markus Thonhaugen: Andøya flystasjon blir permanent base for mottak av allierte styrker, nrk.no, 7. april 2022 kl 19:00, oppdatert kl. 19:50
  30. ^ Andøya kommer tilbake. Men kan ikke brukes i krig., Aftenposten, Norge, Forsvaret, 8. april 12:08, oppdatert 21. april 2022
  31. ^ Mottak av allierte forsterkningsstyrker, Regjeringen Solberg, Forsvarsdepartementet, Pressemelding, 14. mai 2019
  32. ^ 14. mai 2019 kl. 11:34 Får beredskapsrolle i fremtiden, nrk.no, Andøya Revidert Nasjonalbudsjett 2019, 14. mai 2019 kl. 11:34
  33. ^ Dina Jeanette Danielsen: Hæren tester nytt missilsystem på Andøya: – Viktig milepæl, nrk.no, 4. mai 2022 kl 5:38, oppdatert 5. mai 2022. kl 11:37

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Airplane silhouette 45degree angle.svgDenne luftfartrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andøya_flystasjon&oldid=22594526»