Junkers W 34

Junkers W 34
	Canadisk-registreret W 34
	Informasjon
Rolle	Passasjerfly
Produsent	Junkers Flugzeug und Motorenwerke
Designet av	Herman Pohlman
Første flyvning	7. juli 1926
Introdusert	1926
Utfaset	1950
Status	Pensjonert
Brukt av	Luftwaffe; Slovenské vzdušné zbraně
Antall produsert	2 124
Utviklet fra	Junkers W 33
Videreutviklet til	Junkers Ju 46

Junkers W 34 var et tysk en-motors lav-vinget passasjer- og frakt-/postfly som ble utviklet hos Junkers på 1920-tallet og ble tatt i bruk i 1926. Flyet var en videreutvikling av Junkers W 33F. Passasjerversjonen kunne ta ta piloten og fem passasjerer, en senere modell fikk plass til to besetningsmedlemmer og en videreutvikling av modellen førte til flyet som ble benevnt Junkers Ju 46.

W 34 ble eksportert til flere land, deriblant Canada, Finland, Kina, Norge, Ny-Guinea, Spania, Sverige og Sør-Afrika. Junkers W 34 ble produsert i et meget stort antall versjoner. Det ble produsert om lag 1 000 fly alene for det sivile marked. I tillegg ytterligere 2 024 av de to varianter (W 34 hi:og W 34 hau) som ble bygget på lisens av andre tyske flyfabrikker for RLMs (Reichsluftfahrtministerium) og Luftwaffes regning.

Den 31. januar 1944 hadde Luftwaffe fremdeles 618 av varianten W 34 hi og 516 av varianten W 34 hau i virksomhet. De fleste av disse ble brukt til opplæring av nye flyvere.

En W 34 be/b3e satte den 26 mai 1929 høyderekord ved å fly i en høyde på 12 739 m. Flyet med registrering D-1119 var utrustet med en Bristol Jupiter VII-motor. Den høyden flyet nådde er i det området hvor dagens moderne passasjerfly har som marsjhøyde.

Andre produsenter i Tyskland[rediger | rediger kilde]

W 34 hi: Junkers (105 bygde eksemplarer), Henschel (430), ATG (94), Dornier Wismar (58), Hamburger Flugzeugbau (69) og Weser (221).
W 34 hau: Henschel (329), Arado Brandenburg (205), ATG (105), Dornier Wismar (93), Hamburger Flugzeugbau (192) og MIAG Braunschweig (73).

Varianter/Modeller[rediger | rediger kilde]

W 34 a – utrustet med en 331 kW Gnôme-Rhône-motor, fart: 190 km/t, vingespenn: 17,75 m og lengde 11,10 m
W 34 be – 375 kW Gnôme-Rhône-motor, fart: 230 km/t, vingespenn: 17,75 m, lengde: 10,70 m
W 34 be/b3e – utrustet med en 441 kW Bristol Jupiter VII-motor. Den ble brukt for å slå høyderekorden.
W 34 ci – utrustet med en 405 kW Pratt & Whitney Hornet-motor, fart: 245 km/t.
W 34 di – som W 34 ci, med motor lisensprodusert hos BMW.
W 34 f – utrustet med en 331 kW Gnôme-Rhône -motor, fart:190 km/t, vingespenn: 18,48 m og lengde 11,10 m,
W 34 f – eksperimentfly med flottører
W 34 fä – eksportfly
W 34 fo – eksportfly med Pratt & Whitney R-1340 -motor

W 34 fy – utrustet med en Armstrong-Siddeley Panther -motor
W 34 fao – utrustet med en 397 kW Siemens Sh 20 -motor, kun ett eneste eksemplar ble bygget for tester med autopilot
W 34 fei – utrustet med en 441 kW Siemens Sh 20 U -ett eneste eksemplar ble bygget som sjøfly for tester
W 34 fg – utrustet med en Armstrong-Siddeley Jaguar Major-motor
W 34 fue – utrustet med en Pratt & Whitney Hornet -motor, senere bygget om til sjöfly.
W 34 fi – utrustet med en 405 kW Hornet -motor som enten var fra Pratt & Whitney eller lisensprodusert hos BMW, vingespenn: 18,48 m, lengde: 10,27 m, fart: 260 km/h..
W 34 gi – utrustet med en 405 kW BMW Hornet, ett enestet eksemplar ble bygget i 1933 for testing.
W 34 hi – utrustet med en 485 kW BMW 132A/E-motor, flyet hadde plass til 6 passasjerer og var utstyrt med en forbedret radio og radiopeiler. Ble brukt av Luftwaffe for trening av piloter og radiooperatører.
W 34 hau – samme som W 34 hi, men med en 526kW Bramo 322 H-motor. Ble også brukt av Luftwaffe for trening av piloter og radiooperatører.
K 43 var den militære versjonen av W 34 og den fantes i mange av de versjoner som er nevnt over.

Flytypen i Norge[rediger | rediger kilde]

Et eneste sivilt eksemplar er registrert i Norge. I 1935 anskaffet DNL en W 34 som ble brukt til en nattpostrute Oslo-Gøteborg-København. Flyet bar regstreringsbokstavene LN-DAB og fikk navnet «Ternen». Ternen befant seg i Norge, på sjøflyhavna på Gressholmen den 9. april 1940 og ble annektert av okkupasjonsmakten. Det er ikke kjent hva som ble dens endelige skjebne.

Dessuten brukte Luftforsvaret en W 34 som var etterlatt av Luftwaffe. Den ble brukt perioden 1945-46. og var stasjonert på Skattøra sjøflystasjon