Lysgårdsbakkene

Lysgårdsbakkene
Lysgårdsbakkene i juni 2007 Foto: Gorik Francois
Sted		Lillehammer
Åpnet		1992
Siste større ombygging		2006 (storbakken)
K-punkt (bakkest.)		K123 (HS138), K90 (HS100)
Anerkjent bakkerekord		K123: 146 m - Simon Ammann, 6. desember 2009. K90: Snø: 105 m - Andreas Kofler, 3. desember 2011. Plast: 106,5 m - Daniela Iraschko, 11. september 2010
Tilskuerkap.		40 000
Mesterskap, viktige renn		OL 1994, verdenscup, kontinentalcup kvinner, NM
Lysgårdsbakkene på Commons

Lysgårdsbakkene hoppanlegg er et skihoppanlegg på Lillehammer i Oppland. Bakkene ligger ved Kanthaugen ovenfor Stampesletta på Lillehammer, og ble bygd til OL på Lillehammer i 1994. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K123 (HS138) og K90 (HS100), pluss stolheis. Arenaen sto ferdig i desember 1992, og har en tilskuerkapasitet på ca. 40 000.

Bakkerekorden i den store bakken er 146 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 6. desember 2009. I det samme rennet hoppet Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 150,5 meter, men falt. Normalbakkens bakkerekord på snø er 105 meter, satt av Andreas Kofler (Østerrike) i verdenscupen 3. desember 2011. Bakkerekorden på plast er 106,5 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kontinentalcupen 11. september 2010.

Historie

Lysgårdsbakkene erstattet Balbergbakken ved Fåberg. Under søkeprosessen til OL var planen å bruke Balbergbakken under OL, men planene ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått mesterskapet. Lysgårdsbakkene sto ferdig i desember 1992, og hadde første gang verdenscuprenn i mars 1993 (prøve-OL).

Dagens hoppanlegg ligger i heistraseen til det som i mange tiår var Lillehammer skisenter, et alpinanlegg med tre slalåmbakker. Dette ble nedlagt da Lysgårdsbakkene ble bygget i 1992. Sletta ligger i dag på det som var det gamle alpinanleggets parkeringsplass.

Storbakken ble i 2006 utbygd fra K120 (HS134) til K123 (HS138). Normalbakken hadde alt fra starten av plastmatter som muliggjorde helårsbruk; i 2007 fikk også storbakken dette.

De to bakkene deler slette. Sletta i Lysgårdsbakkene ble brukt under åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i 1994. Under åpningsseremonien ble OL-ilden bragt inn i arenaen med et skihopp. Ole Gunnar Fidjestøl ble valgt ut til å hoppe med OL-ilden, men han falt og skadet seg under trening med fakkelen to dager før seremonien. Dermed ble det reserven Stein Gruben som hoppet med fakkelen under åpningsseremonien.

Sammen med Holmenkollbakken i Oslo og Granåsen i Trondheim er Lysgårdsbakkene nasjonalanlegg for skihopping i Norge. Det arrangeres verdenscuprenn i den store bakken hvert år, delvis som en del av det såkalte Nordic Tournament.

Mennenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i Lysgårdsbakkene siden 2004 (i normalbakken 2004-2006, i storbakken siden 2007). Kvinnenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i normalbakken siden 2008. Det første rennet i kvinnenes verdenscup ble arrangert i normalbakken på Lillehammer 3. desember 2011. Det har også flere ganger vært arrangert verdenscuprenn i kombinert i Lysgårdsbakkene. Anlegget brukes mye til trening både sommer og vinter.

NM har blitt arrangert i Lysgårdsbakkene i 1993 (normalbakke og lagkonkurranse), 1997 (storbakke), 2003 (storbakke, normalbakke, lag), 2005 (storbakke, normalbakke, lag) og 2009 (storbakke). Lysgårdsbakkene var arena for NM på plast, stor bakke i 2007 og 2008.

Lysgårdsbakkene fikk i 1993 utmerkelsen Betongtavlen, som deles ut av Norsk Betongforening i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund.

Lysgårdsbakken
Sted		Lillehammer
Åpnet		1903
Ute av bruk siden		1966
K-punkt (bakkest.)		ca. K70
Mesterskap, viktige renn		NM 1909, 1927, 1948

Den gamle Lysgårdsbakken

Lysgårdsbakken var også navnet på en tidligere hoppbakke, som også lå i Kanthaugen, i nærheten av stedet der dagens hoppbakker ligger. Den bakken ble bygd i 1901-02 og åpnet 15. februar 1903. Lysgårdsbakken ble brukt under det første hovedlandsrennet (NM) på ski, i 1909, og hadde også hovedlandsrennet 1927 og NM i 1948. Lengste stående hopp i åpningsrennet var 26,5 meter; bakkerekorden ble forbedret til 30 meter under hovedlandsrennet i 1909. Under mesterskapet i 1927 satte Sigmund Ruud ny bakkerekord med 50,5 meter. I 1948 kom bakkerekorden opp i 70 meter ved Jens Østby.

Stillaset i den gamle Lysgårdsbakken brøt sammen vinteren 1966.

Lysgårdsbakkene i august 2004, før ombyggingen

Lysgårdsbakkene i juli 2006.
Foto: Jeanie Mackinder

Utsikt over Lillehammer fra Lysgårdsbakkene, 2009.
Foto: Peter Fiskerstrand

Bakkerekorder i K123-bakken

Anerkjente bakkerekorder satt i verdenscupen og OL.

Dato	Navn	Lengde
11. mars 1993	Espen Bredesen	117 m
11. mars 1993	Takanobu Okabe	119 m
20. februar 1994	Espen Bredesen	135,5 m
23. februar 1994	Jens Weißflog	135,5 m
28. november 1998	Martin Schmitt	136 m
12. mars 2004	Roar Ljøkelsøy	136,5 m
11. mars 2005	Sigurd Pettersen	137 m
11. mars 2005	Janne Ahonen	137 m
02. desember 2005	Tommy Ingebrigtsen	138,5 m
03. desember 2005	Andreas Küttel	139 m
01. desember 2006	Gregor Schlierenzauer	140 m
02. desember 2006	Gregor Schlierenzauer	141 m
03. desember 2006	Adam Małysz	142 m
07. mars 2008	Gregor Schlierenzauer	143 m
06. desember 2009	Simon Ammann	146 m

Se også

• Lillehammer Olympiapark
• Balbergbakken
• Lysgård
• Spesialhopprenn i Lysgårdsbakkene

Kilder/eksterne lenker

• Lillehammer Olympiapark: Fakta om Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
• Skisprungschanzen-Archiv: Lillehammer (Lysgårdsbakken)
• Lillehammer Skifestival: Arena
• Idrettsanlegg.no: Lysgårdsbakkene K123, K90

Commons: Category:Lysgårdsbakken – bilder, video eller lyd