Gudbrandsdalslågen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gudbrandsdalslågen
Gudbrandsdalslågen
Gudbrandsdalslågen ved Fåberg i Lillehammer
Land Norge Norge
Kommuner Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer
Lengde 204 km
Nedbørfelt 11 459 km²
Middelvannføring 255 /s
Start Gudbrandsdalslågen
  – Høyde 611 moh.
  – Koord. 62°11′31″N 08°32′31″Ø
Fjerneste kilde Lesjaskogsvatnet i Lesja
  – Høyde 611 moh.
  – Koord. 62°11′31″N 08°32′31″Ø
  – Elvestreng Gudbrandsdalslågen - Vorma
Munning Mjøsa
  – Koord. 61°06′53″N 10°28′02″Ø
Sideelver
  – Høyre

De største: Otta, Sjoa, Vinstra, Gausa
  – Venstre De største: Frya, Våla, Tromsa, Mesna

Lågen sett mot nord fra Tretten på østsida av Gudbrandsdalen.

Gudbrandsdalslågen er en elv i Oppland fylke. Elven er 204 km lang med et nedslagsfelt på 11 459 km² [1] og en middelvannføring på 255 m³/s ved utløpet i Mjøsa [2]. Den har sitt fjerneste utspring i Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune øverst i Gudbrandsdalen og renner ut i Mjøsa ved Lillehammer. Til utløpet i Mjøsa er den blant de 15 lengste i Norge og blant de fem største nedbørsfelt og vannføring. Lågen står for omlag 85 % av den totale tilførselen til Mjøsa.[3] Sideelven Otta står for den største enkelttilførselen til Lågen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elven er, sammen med Mjøsa og Vorma, den vestlige delen av Glommavassdraget og en av de største og lengste i Norge. Vassdraget er, fra Lesjaskogsvatnet til samløpet med Glomma, Norges fjerde lengste.[4] Sammen med Vorma er vassdragets lengde på 351 km, nedbørsfelt på 17 412 km² og middelvannføring på 330 m³/s, tredje størst av Norges vassdrag.[5] Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km2) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og omlag 10 l/(s*km2) de lavere områdene.[6]

Gudbrandsdalslågen renner gjennom Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer og Lillehammer kommuner.

Nedbørsfeltet for vassdraget Gudbrandsdalslågen dekker mer enn halvparten av Oppland fylkes areal. Lågens sideelver Otta, Sjoa og Vinstra drenerer en stor del av Jotunheimen. Nedbørfeltets høyeste punkt er Galdhøpiggen. Lågen får tilløp fra østsiden ved mindre elver fra Dovre, Rondane og fjellpartiene mot Østerdalen.[7] Av kraftpotensialet på 12,9 TWh er 5,6 TWh bygget ut til vannkraftproduksjon og 3 TWh er vernet. Sidevassdragene Sjoa og Bøvra er vernet. Lågenvassdraget via Mjøsa og elven Vorma løper sammen med Glomma ved Årnes og danner Nordens mest vannrike vassdrag. Lågen var frem til 1969 en viktig tømmerfløtingselv.

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over elver i Oppland

Sideelver til Lågen fra øst og nordøst
(regnet fra Lesjaskogvatnet)
Middelvannføring Sideelver til Lågen fra vest og sørvest
(regnet fra Lesjaskogvatnet)
Middelvannføring
Jora 10,1 m³/s Lora 6,53 m³/s
Ula 2,85 m³/s Otta 119,7 m³/s
Veikleåa 1,07 m³/s Sjoa 34,4 m³/s
Frya 5,32 m³/s Øla 0,62 m³/s
Våla 4,71 m³/s Vinstra 48,3 m³/s
Tromsa 4,94 m³/s Fossåa – ved Lia 1,48 m³/s
Rolla – i Losna 0,37 m³/s Gausa 1,48 m³/s
Moksa 1,74 m³/s

Kartverkets kart angir at også Mesna renner ut i Lågen,[8] mens NVE oppgir at Mjøsa går nord til Hovemoen og Jørstadmoen.[9]

Flommer[rediger | rediger kilde]

Lågen har ofte to flommer i løpet av sommeren. Først kommer en flom fra de østlige og nordlige delene av vassdraget. Den kommer vanligvis den første uken i juni. Ved Sankt Hans kommer en ny flom fra de vestlige delene av vassdraget gjennom blant annet Otta, Vinstra og Sjoa, som kalles Ottaflommen.[10][11][12] Er det flom i Glomma omtrent samtidig med flom i Lågen, så blir ofte vannet fra Lågen holdt tilbake i Mjøsa med reguleringene ved Svanfoss, som ligger nær Eidsvoll. Er det mye snø i fjellet, blir vannstanden i Mjøsa tappet ned før flommen starter. Reguleringen blir gjort for å redusere flomskadene i Glomma etter samløpet med Vorma i nærheten av Årnes.

I 1995 var det storflom i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen, Mjøsa og Vorma, unntatt Otta-, Vinstra- og Sjoa-vassdragene, som hadde middelflom. Samtidig var det storflom i hele resten av Glommavassdraget. Dette førte til enorme skader helt ned til utløpet til Oslofjorden i Fredrikstad.

Også 10.–11. juni 2011 var det stor «50-årsflom» i Gudbrandsdalslågen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lågen helt nord til Lesja og vest til Skjåk har trolig vært utnyttet til tømmerfløting fra 1700-tallet, lenger nede i dalen ble trolig fløting tatt i bruk tidligere. Sideelvene ble også utnyttet til fløting. I hovedelven ble det organisert fellesfløting. På Losna ble tømmer også slept med båt. Fløting pågikk til ut på 1960-tallet. Fløtingen skjedde ved vårflommen, på Lesja ofte tidlig i mai.[13]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Planlagt kraftutbygging[rediger | rediger kilde]

Det ble i 2013 søkt konsesjon av Eidsiva Vannkraft AS og Gudbrandsdal Energi AS for utbygging av Gudbrandsdalslågen ved Vinstra i Nord-Fron  kommune. Det planlagte kraftverket skal hete Kåja og gi ein årlig produksjon på ca. 141 Gwh og ha en installert ytelse på 39 MW. Det er planlagt en demning nedenfor samløpet mellom Vinstraelva og Gudbrandsdalslågen, og kraftstasjonen plassere på samme sted. Det er i søknaden beskrevet konsekvensene av anlegget og det er også utført en konsekvensutredning. Søknaden er på høring[14].

Oppstrøms damanlegget og gjennom Vinstra tettsted vil Gudbrandsdalslågen skifte karakter fra en strykende elv til mer lik en innsjø. Dette vil være gjeldene helt opp til Eidefossen ca. 2,5 km ovenfor damanlegget og noen hundre meter oppover elven Vinstra. Fordi kraftstasjon og dam er planlagt å stå sammen vil det ikke bli noen minstevannføringsstrekning nedstrøms kraftverket. For landskapet er det i konsekvensvurderingen konkludert med at prosjektet vil ha en liten positiv konsekvens.[15]. Det er Multiconsult som har laget denne konsekvensutrednignen.

Når det gjelder naturmiljø har Miljøfaglig utredning utført konsekvensutredningen, som sier at samlet sett kommet til at utbyggingen får middels til store negative konsekvenser. Dette fordi rødelistede arter blir utsatt. Spesielt fordi det er flere andre prosjekter under planlegging, både i Gubrandsdalslågen og i Ottaelva, blir den sammlede påvirkningen stor. For overvintrende fossekall vil utbyggingene få negative konsekvenser. Disse vassdragene er av landets aller viktigste overvintringsområder fossekall. For bunndyr og biologisk mangfold er det i konsesjonssøknaden vurdert å bli stor negativ konsekvens. Konsekvensutredningen anbefaler noen tiltak som forbedrer forholdene slik at prosjektet får middels til liten negativ konsekvens[16].

For andre forhold, dette gjelder blant annet landbruk, er det vurdert mindre eller ingen konsekvenser, mens det for kommuneøkonomi og næringsliv vurderes å bli positive virkninger[17][18][19]. Det er Multiconsult som har utredet konsekvenser for samfunnet og naturressurser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Mjøsa faktaark rev 140909 – Fylker (pdf) side 2, lest 2. juni 2004
  2. ^ [2] Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver (pdf) s. 88 (Rapport LNR 4816 – 2004), lest 2. juni 2014
  3. ^ Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve: Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket. 1983. s. 11.
  4. ^ NVE De lengste elvene i Norge (publisert april 2009), lest 10.juni 2013.
  5. ^ NVE nedbørsfelt (publisert 2009), lest 10.juni 2013.
  6. ^ Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ). Hefte nr 4, 2000. NVE.
  7. ^ Petterson, Lars-Evan (2000): Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ). Oslo, NVE.
  8. ^ Kartverket, oppslag 11.9.2014.
  9. ^ NVE Atlas, oppslag 11.09.2014.
  10. ^ Regjeringen, «pressemelding fra Glommens og Laagens Brugseierforening: Tiltak mot flom, Torsdag 8. juni kl 16.30». 
  11. ^ Norsk skogmuseum, «Ottaflommen». 
  12. ^ Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa 1999: «Vannkvaliteten i Mjøsa – før og nå» avsnitt Flommer s. 24, (pdf lest 13. aug. 2014 kl 08.20)
  13. ^ Høgbrenna Audun (1999): Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen. Lesja: Snøhetta forlag.
  14. ^ [3] Konsesjonssøknad for Kåja Kraftverk
  15. ^ [4] Konsekvensutredning Landskap
  16. ^ [5] Konsekvensutredning Naturmiljø og biologisk mangfold
  17. ^ [6] Konsekvensutredning Naturressurser
  18. ^ [7] Konsekvensutredning Naturressurser
  19. ^ [8] Konsekvensutredning Samfunn