Maihaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maihaugen
Maihaugen
Garmo stavkirke slik den står gjenreist på Maihaugen.
Sted Lillehammer
Etablert 1904
Museumstype Kulturhistorisk museum, friluftsmuseum
Direktør Gaute Jacobsen

Koordinater: 61°06′29″N 10°28′50″Ø Maihaugen er et museumLillehammer. Det åpnet på Maihaugen 2. juli 1904 under navnet De Sandvigske Samlinger, da Anders Sandvigs private samling ble kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Anders Sandvig var en tannlege som fra 1887 hadde begynt å samle gamle gjenstander fra bondekulturen, folkekunst og håndverkeres verktøy, og etter hvert, i meget stor utstrekning, bygninger, hovedsakelig fra Gudbrandsdalen. Maihaugen var pionér blant de nordiske museene fordi samlingen fort ble omfattende og detaljert. Hele gårdstun og setre ble flyttet til museet. I 2011 ble Maihaugen en avdeling i stiftelsen Lillehammer museum.

Profil og innhold[rediger | rediger kilde]

Maihaugen består av et innendørsmuseum med flere avdelinger og friluftsmuseet, som kanskje er det mest kjente. Inne finner man både faste og temporære utstillinger, for eksempel «Langsomt ble landet vårt eget», «De gamle verksteder» og «Folkekunst fra Gudbrandsdalen».

Friluftsmuseet består hovedsakelig av tre avdelinger:

  • Bygda viser hus og tun fra bygdene i Gudbrandsdalen, med hovedfokus på tidsperioden 17001850 men det finnes også hus som er datert tilbake til 1400-tallet, som for eksempel «Dagsgardsloftet» og Garmo stavkirke, som er datert til ca. 1200.
  • Byen er en samling hus fra Lillehammer by mellom tidlig 1800-tall og frem til omkring 1920.
  • Boligfeltet består av tidstypiske eneboliger fra nesten samtlige ti-år av 1900-tallet. Noen er typiske ferdighus mens andre er signert arkitekter. Byggestil, eksteriør og interiør er tidsriktig for de ulike husene, det samme gjelder arealene rundt; hagene, gjerdene, beplantning, beliggenhet, farger er eksempler på viktige faktorer som er trukket inn for å vise viktige elementer. Ved 1930-talls huset er det for eksempel plassert en klassisk rød telefonkiosk som i sin tid ble tegnet av Arne Korsmo og som i flere tiår etter var viktig for den daglige kommunikasjonen i det norske samfunnet.

I 2003 ble Postmuseet innlemmet i Maihaugen, og de ulike postutstillingene består av både faste og skiftende emner. En posthistorisk utstilling er å finne i Postgården i Byen, postvognen har fått sin naturlige plass i toget ved stasjonen som også befinner seg i Byen I tillegg finnes det innendørsutstillinger som for eksempel «Norske frimerker».

Foruten Postmuseet var følgende institusjoner underlagt Maihaugens administrasjon:

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Buggeland, Tord og Ågotnes, Jakob (1987): Maihaugen De Sandvigske Samlinger 100 år, Cappelens Forlag, Oslo, 1987, ISBN 82-02-10828-4
  • De Sandvigske Samlinger (1959): Veileder til «De gamle verksteder». Lillehammer - Gjøvik.
  • Jacobsen, Gaute og Wallin Weihe, Hans-Jørgen (2012):Anders Sandvig og Maihaugen, Hertevig Akademiske, Stavanger. ISBN 978-82-8217-202-8
  • Sandvig, Anders (1907):De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. med 616 billeder. Lillehammer.
  • Sandvig, Anders (1928):De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Fra ættegården til husmannsplassen et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Oslo.
  • Sandvig, Anders (1934):De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Anne omarbeidede utgave. Lillehammer.
  • Sandvig, Anders (1943):I praksis og på samlerferd. Oslo.
  • Sandvig, Anders (1947):I arbeid og fest. Oslo.
  • Valen-Senstad, Fartein (1979): De Sandvigske Samlinger. Veileder til friluftsmuseet. Lillehammer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Maihaugen – bilder, video eller lyd