Artilleri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historisk sett er artilleri maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. I moderne militær sammenheng betyr det også våpenarten som består av soldater som er utrustet med slike våpen.
Artilleriets skytshelgen er St. Barbara.
Innhold |
[rediger] Typer artilleri
[rediger] Feltartilleri
Dette er artilleri som beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker. I dag skiller man mellom to typer; tauet og selvdrevet. Man har også flere typer skyts; kanoner, haubitser og missiler.
Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GNM.
[rediger] Festningsartilleri
Dette er fastmontert artilleri på befestninger. Hvis det er for å forsvare et kystområde, et sund eller lignende kalles det kystartilleri.
De siste norske kystfortene ble bygget på 1980-tallet, og ble lagt i «møllpose» på 1990-tallet.
[rediger] Skipsartilleri
Dette er artilleri montert på skip. Den siste typen artilleriskip var slagskipet. De siste slagskipene gikk i opplag på 1990-tallet.
[rediger] Luftvernartilleri
Luftvernartilleriet ble opprettet først for å bekjempe ballonger og luftskip, og senere fly. De har spesialisert utstyr for å treffe bevegelige mål. I tiden etter andre verdenskrig gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler.
Norsk luftvernsartilleri består av missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber.
