Artilleri
Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. I moderne militær sammenheng betyr det også våpenarten som består av soldater som er utrustet med slike våpen.
Artilleriets skytshelgen er St. Barbara.
Innhold |
Typer artilleri [rediger]
Feltartilleri [rediger]
Dette er artilleri som beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker. I dag skiller man mellom to typer; tauet og selvdrevet. Man har også flere typer skyts; kanoner, haubitser og missiler.
Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GNM. Disse vil bli erstattet av Archer i perioden 2012–2013.
Festningsartilleri [rediger]
Dette er fastmontert artilleri på befestninger. Hvis det er for å forsvare et kystområde, et sund eller lignende kalles det kystartilleri.
De siste norske kystfortene ble bygget på 1980-tallet, og ble lagt i «møllpose» på 1990-tallet.
Skipsartilleri [rediger]
Dette er artilleri montert på skip. Den siste typen artilleriskip var slagskipet. De siste slagskipene gikk i opplag på 1990-tallet. Det eneste gjenværende slagskipet som fortsatt er i bruke er USS Iowa BB-61, vist på bildet til høyre. Skipet ble nylig brukt under invasjonen av Irak, der det ga artilleri støtte til amerikanske bakkestyrker som rykket inn i landet.
Luftvernartilleri [rediger]
Luftvernartilleriet ble opprettet først for å bekjempe ballonger og luftskip, og senere fly. De har spesialisert utstyr for å treffe bevegelige mål. I tiden etter andre verdenskrig gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler.
Norsk luftvernsartilleri består av missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber.
Se også [rediger]
- Beredent artilleri
- Liste over selvdrevet artilleri
- Artilleribataljonen i den norske Hær
