Jimmy Carter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Jimmy Carter
USAs 39. president
Periode(r): 20. januar 197720. januar 1981
Visepresident: Walter F. Mondale
Forgjenger: Gerald Ford
Etterfølger: Ronald Reagan
President
Persondata
Født: 1. oktober 1924, Plains, Georgia
Ektefelle: Rosalynn Carter
Nobels fredspris
2002

James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) var USAs 39. president fra 1977-1981 fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978.

Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har også de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[1]

I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).


Forgjenger:
 Gerald Ford 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 Ronald Reagan 
Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Jimmy Carter


Personlige verktøy