Jimmy Carter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jimmy Carter
Jimmy Carter.jpg
Født 1. oktober 1924 (89 år)
Georgia Plains, Georgia
Ektefelle Rosalynn Carter
USAs 39. president
20. januar 197720. januar 1981
Visepresident Walter F. Mondale
Forgjenger Gerald Ford
Etterfølger Ronald Reagan

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2002
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannstemmer, mot 240 for Ford.

James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) var USAs 39. president fra 19771981 fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jimmy Carter hadde utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60 % av stemmene.

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

President[rediger | rediger kilde]

I presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet da den TV-vante sørstatskandidaten Carter framsto som et friskt og rent pust etter skandalene med Watergate og diskrediteringen av republikanerne. I oppgjøret med sittende president Gerald Ford, som overtok presidentembetet etter at Watergatesaken felte Nixon, fremsto den yngre, TV-vante Carter med det doble slagordet – «Carter. A leader, for a change».

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess. Gisselkrisen i Iran i 1979 ble dårlig håndtert, og kostet Carter presidentembetet, i presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.

Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har også de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[1]

I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Jimmy Carter ble i løpet av sept. 2012 den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode. Herbert Hoover som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.


Forgjenger:
 Gerald Ford 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 Ronald Reagan 
Commons Commons: James Earl Carter – bilder, video eller lyd