Jimmy Carter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jimmy Carter

Født		1. oktober 1924 (84 år) Plains, Georgia
Ektefelle		Rosalynn Carter
USAs 39. president
Periode(r)		20. januar 1977–20. januar 1981
Visepresident		Walter F. Mondale
Forgjenger		Gerald Ford
Etterfølger		Ronald Reagan

Nobels fredspris
2002

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannstemmer, mot 240 for Ford.

James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) var USAs 39. president fra 1977-1981 fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978.

[rediger] Bakgrunn

Jimmy Carter hadde utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60 % av stemmene.

[rediger] Guvernør

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

[rediger] President

I presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet da den TV-vante sørstatskandidaten Carter framsto som et friskt og rent pust etter skandalene med Watergate og diskrediteringen av republikanerne. I oppgjøret med sittende president Gerald Ford, som overtok presidentembetet etter at Watergatesaken felte Nixon, fremsto den yngre, TV-vante Carter med det doble slagordet - «Carter. A leader, for a change».

Carter - California ad - 1976
Carter - Washington ad - 1976

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess. Gisselkrisen i Iran i 1979 ble dårlig håndtert, og kostet Carter presidentembetet, i presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlkraftig i internasjonal politikk.

[rediger] Etter presidentperioden

Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har også de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[1]

I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Forgjenger:
Gerald Ford

Amerikas forente staters president

(1977–1981)

Etterfølger:
Ronald Reagan