Bernhard Getz
| Bernhard Getz | |||
|---|---|---|---|
 Oslo Museum | |||
| Født | 21. mars 1850[1][2] Strinda | ||
| Død | 1. nov. 1901[1][3] (51 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, politiker | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Barn | Eyvind Getz Ole Berg Getz | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård | ||
| Oslos ordfører | |||
| 1891–1892 | |||
| Forgjenger | Karl Lous | ||
| Etterfølger | August Christian Baumann Bonnevie | ||
| Leder for Den Norske Nobelkomite | |||
| 1900–1901 | |||
| Forgjenger | ingen | ||
| Etterfølger | Jørgen Løvland | ||
Bernhard Getz (født 21. mars 1850 i Strinda i Sør-Trøndelag, død 1. november 1901 i Kristiania) var Norges første riksadvokat (1889). Bernhard Getz blir regnet som en av Norges fremste jurister og lovreformatorer.[4]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av kjøpmann Anton Lauritz Getz og Anna Christine Jenssen. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1868 som preseterist. Da han tok cand. jur.-eksamen i 1873 ble han innberettet til Kongen, som den eneste jurist ved siden av Claus Winter Hjelm i 1823 og Anton Martin Schweigaard i 1831.[5] Bernhard Getz var gift med Johanne Christine Fredrikke Berg (1855‐1924). De fikk syv barn, blant andre oberst Ole Berg Getz og politiker og høyesterettsadvokat Eyvind Getz.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter et år som byfogd i Fredrikstad i 1874, reiste han i 1875 til utlandet med offentlig stipend. Han oppholdt seg for det meste i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess. Da han vendte tilbake til Norge ble han i 1876 professor i lovkyndighet, før han fylte 26 år.
Han tok den juridiske doktorgrad i 1889 ved Københavns Universitet.
Fra 1885 ledet Getz komiteen som utarbeidet en ny straffeprosesslov (vedtatt av Stortinget i 1887), og en annen komité som forberedte en ny straffelov (vedtatt av Stortinget i 1902). Fra 1891 ledet han Civilproceslovkommisionen som utarbeidet tvistemålsloven av 1915.
I 1889 ble han landets første riksadvokat. Han hadde stillingen til sin død i 1901, men fungerte i realiteten bare i årene 1889–1891, da han i lengre tid var permittert for å utarbeide Almindelig borgerlig Straffelov.
Verv
[rediger | rediger kilde]Ordfører
[rediger | rediger kilde]Bernhard Getz ble aldri rikspolitiker, men han var i mange år medlem av Kristiania bystyre hvor han representerte Høyre. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 ble han viseordfører og i årene 1891–1892 var han ordfører i Kristiania. Getz hadde ellers en rekke private og offentlige verv.
Nobelkomiteen
[rediger | rediger kilde]Han var medlem av Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 og dets første formann fra 12. september 1900 og frem til han avgikk ved døden.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Getz ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1887, og forfremmet til kommandør av 1. klasse den 4. november 1893.[6]
Gate
[rediger | rediger kilde]Han har fått en liten gatestump i Oslo sentrum oppkalt etter seg, Bernhard Getz' gate, hvor blant andre Frelsesarmeens hovedkvarter, Kirkens Nødhjelp og Det norske Bibelselskap holder til. En gate i Voldsminne i Trondheim er også oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b WikiStrinda, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 284[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 285[Hentet fra Wikidata]
- ^ Georg Fredrik Rieber-Mohn på SNL
- ^ Vogt, Adler: Bernhard Getz, Oslo 1950.
- ^ O. Delphin Amundsen (1914). Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & søns forlag. s. 55.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Francis Hagerup: «Bernhard Getz», i Udvalgte mindre juridiske Afhandlinger. Kristiania: Aschehoug, 1913
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
Bernhard Getz – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- Utdypende artikkel på SNL
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Bernhard Getz