Emil Stang d.y.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil Stang d.y.
Emil Stang 1882–1964.jpg
Født22. sep. 1882[1][2]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død21. des. 1964Rediger på Wikidata (82 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politiker
Embete Høyesterettsjustitiarius (19461952), vararepresentant til Stortinget (19221924), partileder (19221923)Rediger på Wikidata
Far Emil Stang d.e.Rediger på Wikidata
Søsken Fredrik Stang, Augusta StangRediger på Wikidata
Parti Arbeiderpartiet (19111923), Norges Kommunistiske Parti (19231928)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Emil Stang (d.y.) (født 22. september 1882 i Kristiania, død 21. desember 1964 i Oslo) var en norsk jurist og politiker (Ap, NKP).

Stang var medlem av Arbeiderpartiet fra 1911, og satt i Kristiania kommunestyre fra 1916 til 1928. Han var vararepresentant på Stortinget i perioden 1922–1924.

Han ble nestleder i Arbeiderpartiet i 1918, og ble etter Kyrre Grepps død i 1922 leder. I 1923 brøt han med Arbeiderpartiet og var en av stifterne av Norges Kommunistiske Parti (NKP). Fem år senere meldte han seg ut av NKP, og forble deretter partiløs.

Stang representerte Norge i den første kongressen i Komintern i 1919. Han satt under andre verdenskrig internert både i Norge og Tyskland.

Stang tok cand.jur.-graden i 1905, og arbeider deretter som advokat. Han ble høyesterettsadvokat i 1911. I perioden 1946 til 1952 var han høyesterettsjustitiarius.

Emil Stang d.y. var sønn av Emil Stang d.e., sønnesønn av Frederik Stang og bror til Fredrik Stang d.y.. Stang var svigerfar til Olav Rytter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 659[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Emil Stang, Store norske leksikon-ID Emil_Stang_-_den_yngre[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Paal Berg 
Høyesterettsjustitiarius
(1946–1952)
Etterfølger:
 Sverre Grette