Arvid G. Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arvid Gilbert Hansen
Arvid G Hansen.jpg
Født5. mai 1894
Død24. januar 1966 (71 år)
Ektefelle Miriam Rathaus
Barn Boris Hansen
Beskjeftigelse Journalist, politiker
Parti Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet Norge

Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894, død 24. januar 1966) var en norsk politiker og journalist.

Han ble medlem i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i 1910, og fikk raskt sentrale verv. I 1916 ble han redaktør for forbundets avis Klassekampen, og i 1917 ble han formann i forbundet. I 1918 ble han redaktør for Akershus Social-Demokrat, og mellom 1922 og 1923 var han redaktør for Arbeiderpartiets teoretiske tidsskrift Det 20. Aarhundrede.

Da Nikolaj Bukharin var i Norge under første verdenskrig sto Hansen i nær kontakt med denne, og han var en av de ledende ideologene for venstrefløyen i partiet.

Ved den store partisplittelsen i 1923 fulgte et mindretall i ungdomsforbundet og formannen Aksel Zachariassen Arbeiderpartiet, der disse dannet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking, mens det store flertallet fulgte det nystiftede Norges Kommunistiske Parti. Etter dette ble Hansen på nytt formann for ungdomsforbundet, som allerede i 1920 hadde skiftet navn til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.

Han ble også medlem av sentralkomiteen i NKP, og i 1924 kandidatmedlem til eksekutivkomiteen i Komintern og medredaktør av NKPs teoretiske tidsskrift Proletaren. På 1920-tallet var han en av Peder Furubotns viktigste allierte innenfor venstreopposisjonen, noe som gjorde at han i noen års tid var mindre prominent, men i forbindelse med Kominterns venstredreining i 1928/29 kom han tilbake i rampelyset som redaktør først for Norges Kommunistblad, deretter for Arbeideren.

Mellom 1931 og 1935 oppholdt han seg i Moskva, før han i 1936 ble redaktør for NKPs Bergens-avis Arbeidet.

Under krigen ble han arrestert 4. desember 1940, og plassert på Møllergata 19. 18. juni året etter ble han overført til Ullevål sykehus, før han ble løslatt 4. juli.[1] Senere gikk han i dekning, og var fra 14. november 1942 flyktning i Sverige.[2]

I 1949 ble han i forbindelse med det såkalte Furubotn-oppgjøret ekskludert fra NKP, da han ble ansett som en medspiller for Furubotn.[3] Han engasjerte seg ikke politisk siden.

Fra 1921 til 1928 var han gift med Miriam Rathaus. De var foreldre til den senere Oslo-profilen og AP-lokalpolitikeren Boris Hansen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Skolen, kirken og dogmerne (1915)
  • Haandbog i lags- og studiearbeidet (sammen med Reinert Torgeirson) (1916)
  • Har vi religionsfrihet i Norge? : partiets stilling til statskirken (1916)
  • Moderne kjættere : literære indlæg i dagens strid (1917)
  • Wilson eller Lenin? (1918)
  • Kampen for religionsfrihet (1918)
  • Skole og kristendom : utredning og polemik (1918)
  • Frem til kommunismen! : borgerlig eller socialistisk demokrati (1919)
  • Vor stilling til staten (1919)
  • Historisk religionsundervisning (1919)
  • Kan socialismen gjennemføres? (1919)
  • Arbeidernes Rusland : historikk og mosaik (1919)
  • Proletariatets diktatur (1919)
  • Sovjetforfatningen : en redegjørelse (1920)
  • Socialisering i teori og praksis (1920)
    • Socialisering i teori och praktik, Stockholm (1921)
  • Den røde ungdom i kamp og seier (sammen med Eugene Olaussen og Aksel Zachariassen) (1923)
  • Fagopposisjonen av 1911 : dens aarsaker, utvikling og resultater (1926)
  • Hvor går Det norske Arbeiderparti? (1933)
  • Arbeiderbevegelsens politiske kurs (1936)
  • Nordahl Grieg (1939)
  • Boligreising i Norge og andre land, redaktør (1949)
  • Norsk høvleriarbeiderforbund : sagbruks- og høvleriarbeidernes organisasjonshistorie 1889-1949 (1949)
  • Trekk av norsk næringsliv og arbeiderrørsle gjennom hundre år, Norsk kjemisk industriarbeiderforbund (1951)
  • Viggo Hørup og hans samtid : en dokumentasjon (1952)
  • Boligkooperasjon i Norden (1953)
  • Heismontørenes forening 25 år : 1930 - 5. desember 1955 (1955)
  • Oslo gullsmedarbeiderforening 75 år : 1883 - 3. februar - 1958 : beretning (1958)
  • De hvite kull : elektrisiteten og elektrofaget : jubileumsskrift, 1918-1958, Norsk elektriker- og kraftstasjonsforbund (1958)
  • Norsk gullsmedarbeiderforbund (50 år) : 1909 - 31. mai - 1959 Oslo (1959)
  • Arbeideren i norsk diktning : fra Wergeland til i dag (1960)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 273. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, Oslo 2004
  2. ^ Kjesäterkartoteket
  3. ^ Side 555. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]