Ola Teigen (1937–1970)
| Ola Teigen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. feb. 1937 | ||
| Død | 28. juli 1970 (33 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ola Teigen (født 11. februar 1937 i Ankenes, Nordland, død 28. juli 1970 i Trondheim) var en norsk journalist og politiker (Ap). For ettertiden er Teigen mest kjent for avsløringen av at AUF indirekte mottok midler fra CIA, hvilket førte til at Teigen trakk seg og en mer radikal fraksjon i AUF fikk makten. Høsten 2016 offentliggjorde Dagbladet tidligere ukjente opplysninger om spillet og konfliktene som førte til Ola Teigens fall. Stasi og KGB, som kjente til CIAs finansiering av en radikal studentorganisasjon, med bånd til AUF, ga materialet til Per Olav Marcussen, som sammen med Jan Otto Hauge, fikk opplysningene publisert i Dagbladet.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av stasjonsmester Petter Teigen og Ingrid Anette Teigen i Narvik. Han var mag.art. i statsvitenskap fra 1963. Han var faglig medarbeider ved Arbeidernes Pressekontor frem til 1969, da han ble ansatt i Arbeider-Avisa i Trondheim.[1]
Teigen var medlem av Oslo bystyre og skolestyre 1964–1967. Han var Arbeiderpartiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Nordland 1965–1969 og møtte i til sammen 346 dager i nasjonalforsamlingen. Teigen var medlem av sentralstyret i AUF fra 1961 og formann 1964–1969.[1] Han var formann i IUSYs kontrollkomité.[2][3]
Han er for ettertiden mest kjent for avsløringene om at AUF indirekte mottok penger fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Saken ble publisert i en artikkel i avisen Dagbladet, skrevet anonymt av de to radikale AUFerne Jan Otto Hauge og Per Olav Marcussen. Marcussen var på det tidspunktet vervet av den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB og gjorde betalte oppdrag for dem. Artikkelen i Dagbladet vakte stor oppsikt og bidro til å forandre den interne maktbalansen i AUF til de radikale NATO-motstandernes favør.[4] Selv om overføringene av midler fra CIA til IUSY hadde pågått over flere år, var det Teigen som fikk ansvaret. I 1969 ble den sittende ledelsen avsatt på et ekstraordinært landsmøte, og ikke lenge etter begikk Teigen, som lenge hadde slitt med psykiske problemer, selvmord.[5]
Pål Bang-Hansens film Kronprinsen fra 1979 er inspirert av Ola Teigens skjebne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Teigen, Ola (1937-1970)». Stortinget. Besøkt 30. mars 2015.
- ^ «Ola Teigen ekskludert. På IUSY-møte i Amsterdam». VG: 6. 27. juli 1968.
- ^ «„Ethvert samarbeid med Ola Teigen dødsdømt”». VG: 3. 5. august 1968.
- ^ Thorenfeldt, Gunnar (5. november 2016). «Sannheten bak kronprinsen Ola Teigens fall». Magasinet. s. 20-28.
- ^ Steen, Reiulf (1989). Maktkamp. Nye bilder fra et liv. Oslo: Tiden. s. 83. ISBN 8210032712.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olsen, Bjørn Gunnar (1975). Torgprinsene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203080340. [dokumentarroman]
- «Sannheten bak 'kronprinsen' Ola Teigens fall», artikkel i Magasinet, bilag til Dagbladet 5. november 2016
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Ola Teigen hos Stortinget