Gidske Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gidske Anderson
Gidske Anderson.jpg
Gidske Anderson i 1964
Født4. november 1921
Kristiania
Død19. oktober 1993 (71 år)
Oslo
GravlagtVestre gravlund
Yrke Journalist og reporter, motstandskvinne
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Gyldendals legat, Sarpsborgprisen, Lytterprisen, Gullpennen

Gidske Anderson (født 4. november 1921 i Kristiania, død 19. oktober 1993 i Oslo) var en norsk journalist og forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Yngve Anderson.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Gidske Anderson deltok i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge under den andre verdenskrig.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet hun som journalist i Friheten, kommunistpartiets hovedorgan. Hun var kulturredaktør i avisen fram til 1948, da hun forlot kommunistpartiet og gikk inn i Arbeiderpartiet.

I 1948 reiste Anderson til Paris, hvor hun var frilansjournalist og etterhvert også frilanskorrespondent for henholdsvis Arbeiderbladet og NRK Dagsnytt Radio. Hun fungerte som korrespondent i Frankrike frem til 1964, en periode i landets historie som ble preget av krigene i Algerie. Erfaringene hennes førte til at hun vendte tilbake til denne delen av verden i bokform senere i livet. I perioden 1964 til 1967 oppholdt hun seg i USA hvor hun reiste rundt, samt arbeidet som skribent ved Arbeiderbladets kontor i New York.

Vel hjemme i Norge igjen jobbet Gidske Anderson som utenriksredaktør i Arbeiderbladet frem til 1972, før hun i 1973 igjen reiste til Paris, denne gangen som fast korrespondent for NRK frem til 1975. Hun var i flere år medlem av Den norske Nobelkomité. Da Egil Aarvik, som var komiteens leder, døde forholdsvis brått, rykket hun opp som leder, og hadde dette vervet da Michaiel Gorbatsjov fikk Nobels fredspris.

Engasjementet for Nobelkomiteen og karrieren som journalist kom i tillegg til et rikt og mangslungent forfatterskap. Gidske Anderson har skrevet en rekke bøker. I tillegg til tre diktsamlinger skrev hun engasjert om samfunnsforhold, storpolitikk og litteratur, foruten biografier om Sigrid Undset og Trygve Bratteli. Hun døde i Oslo i 1993, 71 år gammel.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Mørk fest (dikt) Aschehoug (1963)
  • Mennesker i Paris Aschehoug (1964)
  • En reise i Amerika (1968)
  • Vårt eget Europa (1971) (Småskrifter om Det europeiske fellesskapet)
  • De ytre banker (dikt) Aschehoug (1971)
  • Veier og vandringer Aschehoug (1972)
  • Når diktning blir forbrytelse: Lyrikeren Mandelstams skjebne i 30-årenes Sovjet Aschehoug (1976)
  • Fjære (dikt) Aschehoug (1977)
  • Hva nå, NRK? – Et essay om NRK-monopolets muligheter og begrensninger Fabritius (1978)
  • Fra stalinisme til sosialdemokrati? Politiske strømninger i Sør-Europa Fabritius (1979)
  • Krigene etter krigen Gyldendal (1980)
  • Halvard Lange – Portrett av en nordmann Gyldendal (1981)
  • Det hendte meg Gyldendal (1983)
  • Trygve Bratteli Gyldendal (1984)
  • Bedre kan jeg ikke fare. Krøniken om Sidsele Gyldendal (1987) Roman
  • Sigrid Undset – Et liv Gyldendal (1989)

Artikler[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • For bibliografisk oversikt er BIBSYS brukt.

Verv[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ingen forgjenger 
Frilanskorrespondent i Paris for NRK Dagsnytt
Etterfølger:
 ? 
Forgjenger:
 Steinar Brauteset 
NRKs korrespondent i Paris
Etterfølger:
 ? 
Forrige mottaker:
 Marta Schumann
og Tormod Haugen 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Stein Mehren

Neste mottaker:
 Ola Bauer og
Ketil Gjessing