Gunnar Stålsett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gunnar Stålsett
Født Gunnar Johan Stålsett
10. februar 1935 (82 år)
Norge Nordkapp i Finnmark
Ektefelle Gift
Yrke Teolog, prest, sakprosaforfatter og biskop
(biskop i Oslo fra 1998-05)
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Annette Thommessens minnepris, Jonasprisen, Petter Dass-prisen

Gunnar Johan Stålsett (født Gunnar Sirkka 10. februar 1935 i Nordkapp) er en norsk teolog og politiker som har representert Senterpartiet. Han var biskop av Den norske kirkes bispedømme Oslo fra 1998 til 2005. Han etterfulgte Andreas Aarflot, og ble etterfulgt av Ole Christian Kvarme. Som politiker har han blant annet vært statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet (1972–73) og formann i Senterpartiet (1977–79). Stålsett er kven.[1][2][3]

Han var også medlem av Nobelkomiteen 1. januar 1985 – 31. desember 1990 og 6. desember 1994 – 31. desember 2002, og var dens nestleder 2000–2002. Varamedlem 1991–1994 og 2003–2008. Igjen vararepresentant fra 2012 hvor han har vært møtende i Ågot Valles sykefravær.[4][5]

Stålsett har teologisk utdannelse fra Menighetsfakultetet i Oslo, og ble cand. theol. i 1961. Hans bakgrunn som menighetsprest omfatter kun tre år i Elverum fra 1979 til 1982. Han har ellers både jobbet med undervisning på Misjonshøgskolen i Stavanger[6] og kirkebyråkratiske stillinger, bl.a. som generalsekretær i Det Lutherske Verdensforbund og i Det norske bibelselskap.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien var kvener og på grunn av fornorskingspresset valgte familien å ta et norsk navn; Stålsett. Det opprinnelige etternavnet Sirkka hadde familien fra landsbygden Sirkka i Nord-Finland. I 1868 forlot Stålsetts kvenske bestefar, en «læstadianer av det mest konservative slaget» i følge barnebarnet, et hungersrammet Nord-Finland og slo seg ned i Vadsø som gårdbruker og predikant. Selv om Stålsetts foreldre snakket kvensk seg imellom, lærte barna bare norsk fordi «(fornorsknings)presset var stort fra kirke, skole og samfunn».[7]

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1998 ble han utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen var kontroversiell, og skapte tildels strid fordi et flertall i den kirkelige avstemningen ønsket Odd Bondevik. Regjeringen var også delt mellom Kristelig Folkeparti sine statsråder som ønsket Odd Bondevik, og Senterpartiet og Venstre som ønsket Stålsett. Statsminister Kjell Magne Bondevik anså seg som inhabil som fetter av Odd Bondevik, og dermed lå veien åpen for at kulturminister og fungerende statsminister Anne Enger Lahnstein sammen med Senterpartiets og Venstres statsråder kunne utnevne sin tidligere partifelle på tvers av fagstatsråd Jon Lilletuns innstilling. Man må helt tilbake til 1968 for å finne et lignende tilfelle der kirkeministerens råd ble satt til side av et flertall i regjeringen ved en bispeutnevnelse[8] .

I løpet av hans embedstid ble det klart at Stålsett var tilhenger av homofile i vigslede stillinger, og dette gav seg også konkrete utslag i ordinasjoner og utnevnelser. Bispemøtet var allerede splittet i 1995, da Ola Steinholt, Rosemarie Køhn og Sigurd Osberg ønsket å åpne for homofile i vigslede stillinger. Stålsetts praksis brøt både med Kirkemøtets og Bispemøtets vedtak fra 1997, der de fastholdt sitt nei til homofile i vigslede stillinger. Kirkemøtet ba i 1997 biskopene i sin tilsettingspraksis om å legge dette vedtaket til grunn, noe Stålsett valgte å se bort fra. Jens Torstein Olsen ble i 2000 tilsatt som kapellan i Majorstuen menighet i Oslo som den første homofilt samlevende prest, og i 2001 ble Nils Jøran Riedl vigslet til prest i Oslo domkirke. Stålsett uttalte i denne forbindelse: "Ordinasjonen av Riedl innebærer ikke noe nytt, da kirken allerede har prester som lever i homofilt partnerskap". Han viste også til Lærenemndas uttalelse i Dingstad-saken om at uenighet i homofilisaken ikke er kirkesplittende", og uttalte: "Kirkens enhet er ikke truet, den ligger i forkynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene.".[9] Etter sitt møte uttalte Kirkerådet at de beklaget at denne ordinasjonen hadde funnet sted, og at det etter deres oppfatning var klart i strid med vedtaket som var blitt fattet i Kirkemøtet. Stålsett markerte seg i 2003 som en sterk motstander av USAs krigsplaner overfor Irak.

Stålsett ble av sine tilhengere fremstilt som en folkekjær biskop, men skapte betydelige utfordringer for samholdet i Den norske kirke. Han fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med at han forrettet vielsen til Haakon og Mette Marit Tjessem Høiby.

Han fratrådte den 28. februar 2005.

Fra 2. mai 2006 til 1. juni 2007 var Stålsett medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere de kristne formålsparagrafene i skolen og barnehagen (det såkalte Bostad-utvalget).

Stålsett er kommandør av St. Olavs Orden. Den 23. oktober 2010 ble han tildelt medaljegraden av Timor-Lestes orden for hans innsats for fred og forsoning som norsk spesialutsending til Øst-Timor i årene 2006 til 2010.[10][11][12]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Gunnar Stålsett er gift. Han har to barn, blant dem prest Sturla J. Stålsett.

Bøker av Gunnar Stålsett[rediger | rediger kilde]

  • Som deg selv. Tyve tekster til vår tid (Gyldendal, 2005)
  • Julens budskap : i begynnelsen var fortellingen (Gyldendal, 2003)
  • Hva er da et menneske? : tekster til tro og tanke (Gyldendal, 2002)
  • Under samme himmel : taler og prekner (Verbum, 2000)
  • Following Christ together : sermons and addresses on communion, service and hope (Genève; WCC Publications, 1994)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20041203/guds_gjenkomst/
  2. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/03/07/425246.html
  3. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/dragnes/article3827442.ece
  4. ^ Gunnar Stålsett blir 1. vara til Nobelkomiteen Senterpartiet.no, 17. november 2011
  5. ^ Stian Hæreid Espeland:EU får fredsprisenBA, 12. oktober 2012
  6. ^ Kirken trenger en sterk Oslo-biskop
  7. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/03/07/425246.html
  8. ^ Ny Oslo-biskop splitter regjeringen (Dagbladet, 1998)
  9. ^ Protokoll fra Kirkerådets møte 20.-21. februar 2002
  10. ^ Order of T-L presented to Bishop Gunnar Stalsett, presidentens nettsted.
  11. ^ 10.OUT-10.D23 Bishop Gunnar Stalsett-Truth, Justice and Reconciliation - closing cerimony, Stålsetts takketale, presidentens nettsted.
  12. ^ ECRL moderator receives Timor Leste Award, European Council of Religious Leaders.
  13. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  14. ^ Gunnar Stålsett mottok fredspris - Vårt Land. Lest 16. mai 2013


Forgjenger:
 Andreas Aarflot 
Luthersk biskop av Oslo
Etterfølger:
 Ole Christian Kvarme 
Forrige mottaker:
 Frelsesarmeen ved Marit Solli 
Vinner av Petter Dass-prisen
Neste mottaker:
 Lise og Ludvig Karlsen