Francis Hagerup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Hagerup
Francis Hagerup (OB.SZ02297).jpg
Foto: L. Szaciński/Oslo Museum
Født22. jan. 1853[1][2]Rediger på Wikidata
HortenRediger på Wikidata
Død8. feb. 1921[3][2]Rediger på Wikidata (68 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, professor, diplomat, juristRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (1900– 1903),[4] Norges statsminister (14. oktober 1895– 17. februar 1898), Norges statsminister (22. oktober 1903– 11. mars 1905), ambassadør, Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister (2. mai 1893– 15. juli 1894), Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister (14. oktober 1895– 15. august 1897), Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister (22. oktober 1903– 11. mars 1905), Norges finansminister (9. august 1895– 14. oktober 1895), Norges revisjonsminister (15. august 1897– 17. februar 1898), vararepresentant til Stortinget (1892– 1894),[5] stortingsrepresentant (1903– 1906),[6] medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (juli 1894– 9. august 1895),[7] partileder (Høyre– 1899– 1902)
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Fredrikke Hagerup (1880–)[8]Rediger på Wikidata
Far Henrik Steffens HagerupRediger på Wikidata
Søsken Henrik Steffens HagerupRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Norsk Kvinnesaksforening, Folkerettsinstituttet, Folkerettsinstituttet (1897–)Rediger på Wikidata
Norges statsminister
1895–1898 og 1903–1905
ForgjengerEmil Stang, Otto Blehr
EtterfølgerJohannes Steen, Christian Michelsen
Norges justisminister
1893–1894
RegjeringEmil Stangs andre regjering
Norges finansminister
1895
RegjeringEmil Stangs andre regjering
Høyres leder
1899–1902
Signatur
Francis Hagerups signatur

George Francis Hagerup (født 22. januar 1853 i Horten, død 8. februar 1921 i Kristiania) var en norsk professor i rettsvitenskap, diplomat, politiker (H) og kvinnesaksforkjemper. Han var leder for Høyre fra 1899 til 1902 og Norges statsminister i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også justisminister og finansminister. Som akademiker bidro han til utviklingen av folkeretten og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap. Hagerup var den viktigste forkjemperen for kvinners stemmerett innen partiet Høyre, og ble av samtidens kvinnebevegelse oppfattet som en viktig støttespiller. Han var både medstifter, medlem av det første styret og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Francis Hagerup vokste opp i Horten og Kristiania, som sønn av admiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup og hustru Nicoline Christine Jenssen. Han ble foreldreløs før han var 10 år gammel, og søsknene flyttet så til slektninger i Trondheim. Pleieforeldre var Gabriel Kirsebom Kielland, kasserer ved Norges Banks daværende hovedkontor, og hustru Mathea Christine Semb.[9]

Han tok artium ved Trondheim katedralskole i 1870. Han begynte først å studere medisin, men byttet til jus. Han ble cand.jur. i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble dr.juris. i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906.

Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved statsrådsavdelingen i Stockholm, før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for Finansdepartementet. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også Revisjonsdepartementet. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.

Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som minister i København, Haag og Brussel. Fra 1916 var han minister i Stockholm.

Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett.

I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla Tidsskrift for Retsvidenskab i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene.

Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 og frem til sin død.

Kvinnesak[rediger | rediger kilde]

Blant sentrale høyrefolk var Hagerup den tidligste og sterkeste forkjemperen for kvinners stemmerett, og hans syn på dette spørsmålet var lenge langt mer progressivt enn partiets ståsted.[10] Han var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF),[11] der han var medlem av det første hovedstyret[12] ​og var aktivt engasjert i foreningen de første årene av dens eksistens.[13] Han ble utnevnt til æresmedlem i NKF i 1914.[14]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hagerup ble tildelt 7. juni-medaljen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 323[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som George Francis Hagerup, Find a Grave 14816291, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 22[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tallak Lindstøl (1915) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, Wikidata Q71786509, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801086 
  5. ^ Tallak Lindstøl (1915) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, Wikidata Q71786509, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801086 
  6. ^ Tallak Lindstøl (1915) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, Wikidata Q71786509, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801086 
  7. ^ Jan Debes (1950) (på no), Det norske statsråd 1814–1949, Wikidata Q76280582, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061301012 
  8. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 16. juli 2021. 
  10. ^ Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56)
  11. ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6
  12. ^ «Dagsposten». 25. juni 1885. 
  13. ^ «Sarpen». 24. januar 1885. 
  14. ^ Nylænde 1914 s. 233

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Francis Hagerup – originaltekster av og om forfatteren