Marcelino Oreja Aguirre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marcelino Oreja Aguirre
Marcelino Oreja 2014 - UNED Homenaje a Adolfo Suárez (cropped).jpg
Født13. februar 1935[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Madrid[1]Rediger på Wikidata
Far Marcelino Oreja ElóseguiRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i MadridRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1], diplomat, rettslærd, juristRediger på Wikidata
Parti Partido PopularRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata
Medlem av Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, Grupo TácitoRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1982), Alfons X den klokes orden, storkorset av Karl IIIs orden (1980), æresdoktor, æresdoktor, æresdoktor ved Universidad de Zaragoza (1994), storkors av Solordenen (1977), storkorset av Alfons X den klokes orden (2000)[3]Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Marcelino Oreja Aguirres våpenskjold

Marcelino Oreja Aguirre, marki av Oreja, (født 13. februar 1935 i Madrid) er en spansk politiker og diplomat. Han har vært utenriksminister i Spania, generalsekretær i Europarådet og EU-kommissær.[4]

Oreja er utdannet i rettsvitenskap og har juridisk doktorgrad.[5] Han arbeidet fra 1960 i utenrikstjenesten.[6] I 1970 ble han direktør med ansvar for internasjonale forhold i den spanske nasjonalbanken.[5] Oreja tilhørte partiet Unión de Centro Democrático og var utenriksminister i Spania fra 1976 til 1980,[5] i en tid da landet ble demokratisert. Som utenriksminister hadde Oreja ansvar for Spanias tilslutning til FNs menneskerettighetserklæring i 1976 og han ledet i 1977 landet til medlemskap i Europarådet.[6]

I 1977 ble Oreja utnevnt til senator i den konstituerende forsamling, der han møtte til 1979.[6] Samme år ble han han innvalgt i deputertkammeret for provinsen Guipuzcoa. Oreja var involvert i selvstyreprosessen for Baskerland, der han som regjeringens representant hadde rang av minister.[5] Han var innvalgt i deputertkammeret for provinsen Alava fra 1982 til 1984 og igjen fra 1993 til 1994.

Fra 1984 til 1989 var Oreja generalsekretær i Europarådet. Etter at han gikk av som generalsekretær, ble han innvalgt som medlem av Europaparlamentet for Partido Popular. Han ble i 1994 utnevnt til europakommissær for transport og energi og ble senere kommisjonær for institusjonelle saker.[7] Oreja var europakommissær til 1999.

Oreja er medlem av Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, Real Academia de Jurisprudencia y Legislación, Academia Scientiarum et Artium Europaea og Ateneo de Madrid.

Oreja ble 8. april 2010 adlet av kong Juan I Carlos. Han fikk tittelen marki av Oreja (Marqués de Oreja).[8] Han er kommandør av Isabella den katolskes orden, innehar storkors av Den militære fortjenstorden, andre klasse av Den sjømilitære fortjenstorden og andre klasse av Sankt Raimund av Peñaforts orden.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c http://www.congreso.es/portal/page/portal/Congreso/Congreso/Iniciativas?_piref73_2148295_73_1335437_1335437.next_page=/wc/servidorCGI&CMD=VERLST&BASE=DIPH&FMT=DIPHXD1S.fmt&DOCS=1-1&DOCORDER=FIFO&OPDEF=Y&NUM1=&DES1=&QUERY=%2882370%29.NDIP., 20. jan. 2020
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Marcelino Oreja Aguirre, 00000014707
  3. ^ BOE-A-2000-944
  4. ^ Commission Member Biographies Arkivert 8. oktober 2009 hos Wayback Machine., Independent Commission on Turkey.
  5. ^ a b c d Marcelino OREJA AGUIRRE, Europakommisjonens arkiv.
  6. ^ a b c d OREJA AGUIRRE, MARCELINO (Biografía) Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., biografi fra det spanske Senatet.
  7. ^ Biography of Marcelino Oreja Aguirre, Centre Virtuel de la Connaissance sur l'Europe.
  8. ^ BOE Núm. 86 Viernes 9 de abril de 2010 Sec. III. Pág. 32247, Boletín Oficial del Estado, 9. april de 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]