Hopp til innhold

Ronald Bye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ronald Bye
Født23. nov. 1937[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død24. sep. 2018[2][1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelsePolitiker, forfatter Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Tove Heggen Larsen (1984–)[3]
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtGamlebyen gravlund[4]
Norges samferdselsminister
8. oktober 1979–14. oktober 1981
ForgjengerAsbjørn Jordahl
EtterfølgerInger Koppernæs
Arbeiderpartiets partisekretær
1969–1975
ForgjengerHaakon Lie
EtterfølgerIvar Leveraas

Ronald Joseph Bye (1937–2018)[5][6] var en norsk forfatter og politiker (Ap).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Bye ble født den 23. november 1937, og vokste opp på Høyenhall og Manglerud i Oslo.[7] Hans far var brannformann, og hans mor var renholder.[8] Som maskinreparatørlærling ble Bye engasjert i faglig-politisk arbeid, før han i 1960 ble faglig sekretær i Arbeidernes ungdomsfylking.

Fagforeningsmann, politiker

[rediger | rediger kilde]

Tre år senere ble han ble distriktssekretær for Landsorganisasjonen i Norge (LO) i Finnmark, og i 1967 distriktssekretær i Oppland og deretter ved LOs hovedkontor i Oslo. I 1969 ble han enstemmig valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lie, en stilling han hadde til 1975.[9]

I 1976-1978 var han formann i Forsvarskommisjonen og var i perioden 1979-1981 samferdselsminister i Odvar Nordlis og Gro Harlem Brundtlands regjeringer.[7] Han hadde også andre sentrale verv som styreleder i Svalbard samfunnsdrift og styreleder i NSB og var også direktør i Norsk Folkeferie, i Norges Reiselivsråd og direktør i Statskog Miljø og Anlegg A/S.[8] Mellom 1988 og 2001 hadde han et eget konsulentfirma.[8]

I 1987 ga han ut selvbiografien Sersjanten der han kom med avsløringer om ulovlig overvåkning av kommunister og andre venstreorienterte innen arbeiderbevegelsen. Han skrev også noen skjønnlitterære verk.

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Bye var æresmedlem av Arbeiderpartiet og fikk Heimevernets fortjenstmedalje.[7] I 1959 fikk han UNEF-medaljen.[8]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Synspunkter og vurderinger (Tiden Norsk Forlag 1975)
  • Sersjanten (Gyldendal forlag 1987)
  • Oppgjør (Tiden Norsk Forlag 1992)
  • Niende etasje (Tiden Norsk Forlag 1993)
  • De visste alt (sammen med Finn Sjue og Alf R. Jacobsen) (Tiden Norsk Forlag 1993)
  • Spillet (Tiden Norsk Forlag 1995)
  • Norges hemmelige hær (sammen med Finn Sjue) (Tiden Norsk Forlag 1995)
  • Lojalitetens pris (Tiden Norsk Forlag 1997)
  • Post festum Gardermoen (sammen med Finn Sjue) (Høyskoleforlaget 2001)
  • Khanovej: vindenes vind (Aschehoug forlag 2002)
  • Overvåket (sammen med Finn Sjue) (Gyldendal forlag 2008)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ronald_Bye[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.abcnyheter.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 7b0a5330-5d33-4f6c-ba7f-95c5ce91476e[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Ronald Bye er død». Dagbladet.no (på norsk). 24. september 2018. Besøkt 24. september 2018.
  6. ↑ «Ronald Bye er død» (på norsk). 24. september 2018. Arkivert fra originalen 24. september 2018. Besøkt 24. september 2018.
  7. 1 2 3 «Jubilanter». Aftenposten. 23. november 2017. s. 43.
  8. 1 2 3 4 «Bye, Ronald (1937-)». Stortinget. 9. mars 2008. Besøkt 23. november 2017.
  9. ↑ Jonas Gahr Støre: Minneord over Ronald Bye i Aftenposten 27. september 2018

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ronald_Bye&oldid=25330921»