Reidar Hirsti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Reidar Hirsti
Født Reidar Andreas Hirsti
14. mars 1925
Tana i Finnmark
Død 12. april 2001 (76 år)
Yrke Redaktør, Forfatter, historiker og politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge

Reidar Andreas Hirsti (født 14. mars 1925 i Tana, død 12. april 2001) var en samisk-norsk redaktør, historiker, forfatter og politiker (Ap) fra Deatnu/Tana. Han var i løpet av sin karriere blant anna formann i AUF, noe som gjør ham til den første personen tilhørende en etnisk minoritet som leda et norsk ungdomsparti.

Fra samisk småbruk til AUF-lederskap[rediger | rediger kilde]

Hirsti kom fra en småbrukerfamilie i Deatnu/Tana, og vokste opp med samisk som morsmål men lærte norsk på skolen – dette var under fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flytta til Oslo, og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, ei forening han ble æresmedlem i seinere. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).

Kampen om det frie ord[rediger | rediger kilde]

Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for åpen debatt i avisa om eventuelt norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen gikk inn for EF-medlemskap og ønska at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer. Hirsti skrev i 1991 boka «Partipisken. Kampen om det frie ord i Arbeiderbladet om denne affæren». Saken førte til mye debatt, og var utslagsgivende for at bindingene mellom aviser og partier i Norge begynte å avvikles.

Virke i NRK[rediger | rediger kilde]

Fra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 var han sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt. Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991. Han gikk av 1995.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk "Suenjel-folket" (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen i Arbeiderbladet. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.

Annet[rediger | rediger kilde]

Hirsti var far til sangerinnen Marianne Hirsti.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1996: Den siste proletar
  • 1994: Sameopprøret
  • 1991: Partipisken : kampen om det frie ord i Arbeiderbladet
  • 1990: Partisanen
  • 1989: Gro – midt i livet : en essaysamling / redigert av Reidar Hirsti
  • 1988: Medierevolusjonen og det frie ord
  • 1987: Grenseløse mennesker (sammen med Kaare Espolin Johnson)
  • 1983: Tirpitz
  • 1982: Gubben : Johan Nygaardsvold : mannen og epoken
  • 1981: Torolf Elster : portrett av et mangesidig menneske (sammen med Birgit Gjernes og Jahn Otto Johansen)
  • 1980: Norsk politikk foran 1980-årene (sammen med Jens A. Christophersen)
  • 1980: Samisk fortid, nåtid og framtid
  • 1979: Finnmark / under redaksjon av Reidar Hirsti
  • 1975: Norge mot år 2000
  • 1974: Suenjel-folket – ved veis ende
  • 1973: Et møte med Kina
  • 1970: Ungdom og samtid : tre generasjonsportretter (sammen med Einar Førde og John Sannes)
  • 1968: Samekulturens verdier (artikkel)
  • 1967: En samisk utfordring
  • 1961: For demokrati og kultur : kultur- og opplysningsarbeidet i svensk arbeiderbevegelse
  • 1958: Aktiv ungdom : politisk handbok for ungdom
  • 1954: Arbeidsprogrammet for arbeidernes ungdomsfylking : studierettleiing til utkastet til arbeidsprogram for Arbeidernes ungdomsfylking
  • 1952: Fra næringsfrihet til planøkonomi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]