Rune Gerhardsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Gerhardsen
Født13. juni 1946[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død4. sep. 2021[2]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedOslo katedralskole
EktefelleTove Strand (gift 1968, skilt)
Mai Dalen
FarEinar Gerhardsen
MorWerna Gerhardsen
SøskenTruls Gerhardsen
BarnMina Gerhardsen
Marte Gerhardsen
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Nettstedruneg.no Rediger på Wikidata
Oslos byrådsleder
19921997
ForgjengerMichael Tetzschner
EtterfølgerFritz Huitfeldt
AUFs formann
19731975
ForgjengerBjørn Tore Godal
EtterfølgerSissel Rønbeck

Rune Gerhardsen (født 13. juni 1946, død 4. september 2021) var en norsk politiker (Ap) og idretts­leder.[3][4][5][6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rune Gerhardsen var sønn av statsminister Einar Gerhardsen og bror av Truls Gerhardsen og Torgunn Lieungh.[7][8][9]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I årene 1973 til 1975 var han leder for Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).

Rune Gerhardsen var i periodene 1986–1990 og 2001–2003 president i Norges Skøyteforbund, som representant først fra Ask Skøyteklubb og andre gang representerte han Aktiv Skøyteklubb.[10] Klubben hadde skiftet navn i mellomtiden, så det var i realiteten samme klubben. Han ble 9. juni 2013 på nytt innvalgt som skøyte­president, et verv han tok gjenvalg i for to nye år i juni 2015[11] og også denne gangen som representant fra Aktiv SK.[12] Ved skøytetinget i 2017 overlot han presidentvervet til den internasjonale mesterskaps­dommeren i kunstløp Mona Adolfsen.[13]

Gerhardsen ble valgt inn i bystyret i Oslo i 1988, der han var kommunalråd (heltidspolitiker). Ved kommunevalget i 1991 var han Arbeiderpartiets førstekandidat, og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti (SV) med støtte fra Rød Valgallianse og Senterpartiet vant flertall. Han tiltrådte ved årsskiftet 1991/1992 som byrådsleder, Arbeiderpartiets første i Oslo (og frem til 2015 eneste).

I juni 1991 kom Gerhardsen ut med boka Snillisme på norsk, der han kritiserte velferdsstaten og integreringspolitikken for overdreven hjelpetrang. Boka skapte mye diskusjon, og Gerhardsen ble både utskjelt og hyllet for meningene sine.[14] Som byrådsleder ble også Gerhardsen sett på som en mulig etterfølger etter Gro Harlem Brundtland. I august 1992, i en periode der Arbeiderpartiet hadde tapt velgere, gikk Gerhardsen ut sammen med Erik Solheim og ønsket et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og SV på riksplan. Partiledelsen avviste imidlertid utspillet helt, og Gerhardsen ble refset offentlig av både Brundtland og Jens Stoltenberg (da leder for Oslo Ap).[15] Den offentlige refsen ble også tolket inn som begrunnelse for at Tove Strand (som da var gift med Gerhardsen) kort tid etter forlot regjeringen mot sin vilje.

Etter valget i 1995 tapte Arbeiderpartiet og SV flertallet sitt, og det ble borgerlig flertall. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde inngått en allianse før valget, men Fremskrittspartiet fikk 20,2 prosent av stemmene, og krevde at Høyre skulle forhandle byrådssamarbeid med dem. Dette gikk imidlertid ikke Høyre og Michael Tetzschner med på, og da Fremskrittspartiet varslet at de ikke ville stemme på et Høyre-byråd uten dem, åpnet seg muligheten for at Gerhardsen kunne fortsette. Ved konstitueringen av bystyret i Oslo 25. oktober 1995 fikk forslaget om et rent Arbeiderparti-byråd flest stemmer (24 av 59), og på grunn av stemmereglene ble Gerhardsen derfor gjenvalgt som byrådsleder.

Mindretallsbyrådet overlevde budsjettbehandlingen høsten 1995 gjennom en komplisert avstemning preget av isfronten mellom Høyre og Frp. Til tross for borgerlig flertall ble byrådet sittende helt til høsten 1996, da det borgerlige flertallet vedtok et omforent budsjettforslag. Gerhardsen ba da om avskjed, og fungerte som byrådsleder forretningsmessig til Fritz Huitfeldt overtok 15. januar 1997, som leder for et rent Høyre-byråd.

Gerhardsen var i mange år gift med Tove Strand. Sammen fikk de døtrene Marte og Mina Gerhardsen. Han var fra 1996 til 2003 senior­rådgiver i Geelmuyden Kiese. I 2003 var han igjen byrådsleder­kandidat for Oslo Arbeiderparti.

Gerhardsen ble i kommune­valgkampen 2007 kritisert for å holde kurs om politiker­påvirkning, samtidig som han stilte som byrådsleder­kandidat. Ved kommune­valget i 2011 var han Arbeider­partiets ordfører­kandidat i Oslo.[16]

I desember 2019 ble han og Laila Andresen tildelt Norges Skøyteforbunds høyeste utmerkelse NSFs Gullmerke.[17]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerhardsen selv leste fra boken i en opplesningserie på P2's Verdt å lese åtte søndager i november og desember 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b VG, NTB , Lars Hægeland , Selma Heiberg Hellstrand og Kaia Hauge Nustad, «Rune Gerhardsen er død», utgitt 4. september 2021, besøkt 4. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rune Gerhardsen er død - NRK 4. september 2021
  4. ^ Arne Strand: En markant Oslo-stemme har stilnet - Minneord i Dagsavisen 4. september 2021
  5. ^ Raymond Johansen og Frode Jacobsen: Rune Gerhardsen 1946-2021 - Minneord i Aftenposten 9. september 2021
  6. ^ Frode Jacobsen: Rune Gerhardsen (1946-2021) - Satte dype spor - Minneord i Klassekampen 10. september 2021
  7. ^ «Rune Gerhardsen bisettes: – Var en som utfordret». www.vg.no. 15. september 2021. Besøkt 15. september 2021. 
  8. ^ Mauno, Av Hanne. «Hun er ikke så ulik sin bestefar Einar: Mild i formen, men ikke redd for «litt sånn bråk»». Dagsavisen (norsk). Besøkt 15. september 2021. 
  9. ^ Myhre, Nan Kristin (2. september 2019). «Einar». NRK. Besøkt 15. september 2021. 
  10. ^ Norsk Skøytesports navn og tall 1893–2011 Arkivert 22. mars 2014 hos Wayback Machine. Med alle dens tingvalgte komiteer og utvalg, på Norges skøyteforbunds .pdf-dokument.
  11. ^ Svenn-Erik Ødegaard (14. juni 2015). «Gerhardsen gjenvalgt». Norges Skøyteforbund. Besøkt 15. juni 2015. «Rune Gerhardsen ble enstemming gjenvalgt som skøytepresident under helgas skøyteting på Gol.» [død lenke]
  12. ^ «10.06.13: Rune Gerhardsen ny skøytepresident!». Aktiv Skøyteklubb. 10. juni 2013. Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 10. juni 2013. 
  13. ^ «Kunstløpdommer overtar som skøytepresident». Stavanger Aftenblad. 16. juni 2017. Arkivert fra originalen 30. juli 2017. Besøkt 30. juli 2017. «Mona Adolfsen (50) overtar som skøytepresident etter Rune Gerhardsen. … Mona Adolfsen representerer Romerike Kunstløpklubb og er en erfaren internasjonal mesterskapsdommer og overdommer.» 
  14. ^ Bakken, Laila Ø (26. september 2010). «Anti-snillismen som endret Norge». NRK. Besøkt 16. januar 2024. 
  15. ^ NRK. «Dagsrevyen - 1. september 1992». Besøkt 16. januar 2024. 
  16. ^ Hans Hjellemo (15. august 2007). «Kritiseres for lobby-råd». Kampanje.com. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 9. september 2007. 
  17. ^ «NSFs Gullmerke». Norges Skøyteforbund. 5. desember 2019. Arkivert fra originalen 7. desember 2019. Besøkt 7. desember 2019. «Laila Andresen og Rune Gerhardsen ble i dag tildelt Norges Skøyteforbunds høyeste utmerkelse; NSFs Gullmerke.» 
  18. ^ «Leser om far». NRK Kultur. 22. oktober 2002. Besøkt 30. juli 2017. «Rune Gerhardsen skal lese fra boken i Verdt å lese åtte søndager fremover. Sendestart er søndag 3. november kl. 7.30 og 19.30.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Bjørn Ruud (1985–1986) 
President i Norges Skøyteforbund
(19861990)
Etterfølger:
 Odd Pedersen (1990–1997) 
Forgjenger:
 Finn Bakke (1999–2001) 
President i Norges Skøyteforbund
(20012003)
Etterfølger:
 Terje Andersen (2003–2007) 
Forgjenger:
 Vibecke Sørensen (2008–2013) 
President i Norges Skøyteforbund
(20132017)
Etterfølger:
 Mona Adolfsen (2017– )