Einar Hovdhaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Einar Hovdhaugen
Født 26. februar 1908
Død 1. juli 1996 (88 år)
Barn Even Hovdhaugen
Yrke Politiker
Parti Bondepartiet
Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Norsk kulturråds pris for lokalhistorie
Stortingsrepresentant
1958–1969
Valgkrets Oppland

Einar Hovdhaugen (født 26. februar 1908 i Ringebu, død 1. juli 1996) var en norsk politiker for Senterpartiet (Bondepartiet).

I mellomkrigstida jobba han hovedsakelig som gardsarbeider, men i perioder også som folkeskolelærer. Etter krigen var han medarbeider i Gudbrandsdølen.

Hovdhaugen blei innvalgt på Stortinget for Bondepartiet fra Oppland i 1958. Han blei gjenvalgt de to neste periodene, først på fellesliste med Venstre, deretter på ei rein senterpartiliste. Tidligere hadde han vært tredje vararepresentant i 1945–1949 og andre vararepresentant i 1954–1957, noe som førte til korte perioder som møtende representant. I alle tre periodene var han medlem av kirke- og undervisningskomiteen. Han var bl.a. saksordfører for opprettinga av Universitetet i Tromsø. I de to siste periodene var han hhv. sekretær og visesekretær i Odelstinget.

Hovdhaugen var medlem av Nobelkomiteen i 1973. Han trakk seg (sammen med Helge Rognlien fra Venstre) fra komiteen i protest mot tildelinga til Henry Kissinger.

Hovdhaugen var medlem av Ringebu kommunestyre i 1945–1947 og 1951–1955. Han hadde også andre lokale verv (bl.a. i skolestyre, forliksråd og det lokale styret for Norges Banks avdeling på Lillehammer).

På nasjonalt plan hadde han en rekke verv, hovedsakelig innen kultur og landbruk. Han var medlem av styret for Riksteatret fra 1949 til 1972, fra 1968 som leder. Han var medlem av Vogt-komiteen, som vurderte språksituasjonen i Norge på 1960-tallet. I 1945 leda han en kommisjon som granska lærerer som hadde svikta under krigen.

Hovdhaugen var generalsekretær i Bondepartiet fra 1946 til 1949. Han var i perioder medlem eller varamedlem av såvel Bondepartiets som Senterpartiets landsstyrer og av gruppestyret for stortingsgruppene.

Han hadde sentrale og lokale tillitsverv i kooperasjonen, Norges bondelag og Noregs mållag. Han har et omfattende forfatterskap innen lokalhistorie og kulturpolitikk. Hovdhaugen blei utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1976. Han fikk Norsk kulturråds pris for lokalhistorie i 1978.

Hovdhaugen er far til språkforskeren Even Hovdhaugen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Utvandringa til Amerika frå Ringebu 2005
  • Gudbrandsdalen gjennom krigsåra 1940-1945 1994
  • Frå det gamle arbeidslivet 1993
  • På kår 1984
  • Utvandringa til Amerika frå Ringebu [1983]
  • Historisk guide for Midt-Gudbrandsdal : Fronsbygdene, Ringebu og Gausdal 1981
  • Gard og grend : gamle fotografi frå bygdesamfunnet i tida 1870-1940 1981
  • Vårt møte med døden 1981
  • Venabygd kyrkje 200 år 1980
  • Gard og grend : gamle fotografi frå bygdesamfunnet i tida 1870-1940 1980
  • Vers og viser frå bondetunet 1978
  • Husmannstida 1976
  • Bygda vår : lokalhistorie for Ringebu 1976
  • Ekteskap og kjønnsmoral i norsk historie 1976
  • Husmannstida 1975
  • Frå Venabygd til Texas. Pioneren Jehans Nordbu 1975
  • Gudbrandsdal og Amerika 1975
  • Gardar og slekter i Fron [1973]-1974
  • Ringebu samvirkelag 1953-1973 1973.]
  • Gardar og slekter i Fron 1973-]
  • Dei gode henders gjerning 1971
  • Oppland senterparti. 50 år 1971
  • Rettleiing i gards- og ættegransking 1958
  • Målreising og bondereising 1956
  • Gardar og slekter i Ringebu 1953
  • Gudbrandsdalen gjennom krigsåra 1940-1945 [1950]
  • Strålebrua [1937]